Det
høres sikkert merkelig ut, men beslutningen om at jeg ville si ja til hannhund
tok meg ikke mange minuttene. Men, å finne et nytt navn, - ja, det har jeg
holdt på med i mange dager :-D
Jeg
er nemlig veldig opptatt av det «perfekte» hundenavnet. Mitt generelle
utgangspunkt er at det skal være to stavelser og helst begynne på en hard
konsonant. Og, ikke minst, det skal være et menneskenavn. Altså ikke et
hundenavn som Pluto eller Passopp. Heller ikke et substantiv som Solskinn eller
Bambus.
Helt
siden jeg kjøpte min første jaktlabrador har jeg vært veldig opptatt av å finne
et bra labradornavn. På det tidspunktet hadde jeg en showlabrador som het
Selma. Et veldig koselig navn – og et navn som klinger likt på norsk og
engelsk. Dette syntes jeg var artig fordi labrador er en britisk rase.
Dermed
var min målsetning den gangen å finne et navn til valpen min som var i samme
stil – et navn som lød likt på engelsk og norsk. Valget falt på Betty, jeg fant
ikke noe som ble likt på engelsk og norsk og starta med en hard konsonant. Jeg
hadde funnet meg en slags stil med litt «røffe» og gammelmodige navn.
Betty
ble dessverre ikke så gammel pga sterk HD, så det ble fort på tide med ny valp.
Denne gangen hadde jeg sett meg ut navnet Dorris. Heldigvis hadde jeg også
Carmen i reserve. Det viste seg nemlig at den forsiktige lille valpen helt
klart ikke var noen Dorris. Dermed ble den litt røffe navnstilen avbrutt av et
sartere navn.
Opprinnelig
hadde jeg alle de fem harde konsonantene på lista over bra førstebokstav i
navnet, altså S, F, K, P og T. Når jeg hadde kommet så langt i hunderiet og
erfarte treningen med Carmen, fant jeg i midler tid ut at både S og F utgikk
som ønskede forbokstaver i navn, fordi de er så tilstedeværende i treningen.
Ssssssitt og Ffffffot. Visle-lyder som blir litt forstyrrende i et navn, altså,
selv om det er veldig mange herlige navn på disse bokstavene. Dermed satt jeg
igjen med de tre, K/C, P og T som de beste forbokstavene.
Ellers
var jeg ikke lenger så opptatt av at navnet skulle være engelsk eller skulle
uttales likt på norsk og engelsk. Så, dermed ble det Petra og Tora. Begge
navnene med betydninger som også var viktige i min livssituasjon. Siden Carmen
var litt forsiktig og engstelig som valp hadde jeg mange tanker om en trygg
valp da jeg fikk Petra. Dermed ble det et navn som har betydningen Klippe. Det
skulle bli en trygg hund altså. Petra fikk epilepsi, var altså ikke frisk – og
ble til slutt avliva. Dermed var styrke et viktig poeng da jeg skaffa Tora –
som jo ble oppkalt etter tordenguden Tor.
Vel,
dette var en lang innledning. Men, nå kommer vi altså fram til den nye valpens
navn. Det skulle jo bli en tispe - noe jeg hadde vært innstilt på siden
september i fjor. Og jeg hadde brukt lang tid på å lete etter navn. Siden jeg
har vært veldig opptatt av Diana Gabaldons bokserie Outlander (og serien på
Netflix) det siste året, henta jeg inspirasjon derfra. En av de sterke
kvinneskikkelsene heter Rachel og dette var lenge et aktuelt navn. Den
kvinnelige hovedpersonen heter Claire. Omgjort til tysk/skandinavisk blir dette
Clara. Etter litt vurdering på om dette var for likt Carmen bestemte jeg meg
for at det skulle gå bra. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle få Clara i hus.
Men,
så blir det altså en hannhund, som åpenbart ikke kan hete verken Rachel eller
Clara. Mange av mine med-Outlander-entusiaster mente at valget da måtte bli
Jamie etter den mannlige hovedpersonen (spilt av den vanvittige kjekke Sam
Heughan i TV-serien). Vel, jeg prøvde det ut noen dager. Gikk rundt i skogen og
ropte Jaaamieeee, så Carmen trodde jeg var sprø. Men, det ble liksom feil. Ikke
de konsonantene jeg liker best i et navn. Og spesielt den engelske j-lyden
syntes jeg ble tung.
En
viktig grunn til at jeg valgt Clara var tross alt at dette passa inn i
gammel-dame-mønsteret. Og Jamie passa ikke inn i stilen min – med det litt
gammelmodige. Jeg så meg rett og slett om etter et gubbenavn. Jeg lette litt
blant andre Outlander-navn Roger, Rupert, Raymond, Williy, Claudell…. Men, det
ble liksom helt feil å tvinge meg til å holde meg i det universet og lete etter
navn. Så, jeg bestemte meg får å lete mer blant nordiske navn.
Da
jeg trodde jeg var inne på riktig spor, dukka tanken om Palindrom opp. Dette valpekullet
kalles Palindrom-kullet fordi det er født 02022020. Et palindrom er et ord, uttrykk eller tall som gir
samme resultat enten det leses fra høyre eller venstre (man ser vanligvis bort
fra mellomrom og tegnsetting mellom bokstavene). Ordet palindrom kommer
fra de greske ordene palin (πάλιν, «tilbake» eller «igjen») og dromos (δρόμος,
«bane» eller «vei»).
Så, da ble det straks vanskeligere igjen. For
hvor mange hann-palindromnavn finnes egentlig? Som er ordentlige navn, har to
stavelser og ikke bare en bokstav-lek. Jeg har i grunn bare funnet ett – nemlig
Otto. Det er et koselig navn – høres ut som en gubbe og passer sånn sett bra
inn i stilen min. MEN, jeg er ikke HELT fornøyd med hvordan det klinger. Det er
litt for utydelig. I hvert fall sammenligna med andre gubbenavn.
Ellers er det jo Bob – men det er for kort. Og
det finnes mange artige bokstavkombinasjoner – RADAR, ROTOR og sikkert flere.
Men, jeg vil ha et menneske-navn.
Jeg slo fra meg Palindrom-tanken og endte opp
med å finne 6 navn i gubbe-kategorien – Harry, Egon, Cato. Og så de mer
nordiske Torval, Kåre og Peder. Etter mye roping i skogen og testing i bilen
slo jeg fra meg Harry og Egon. Koselige, men ikke med de ønskede forbokstavene.
Deretter måtte jeg smake litt på bildet av de forskjellige navnene – hva synes
jeg høres mest koselig ut.
OG i tillegg tenkte jeg på om det var noen av
dem som gav meg assosiasjoner til de to gule tispene som har forsvunnet ut av
livet mitt de siste årene, altså Petra og Tora. Stamtavlenavnet til gutten er
jo Renaissance – altså gjenfødelse. Så, sånn sett litt artig å gjenbruke navnet
til Petra eller Tora.
Svaret på dette siste var jo åpenbart, to navn
utpekte seg.
- Torval/Torvald/Thorval/Thorvald er et mer enn tusen år gammelt navn fra Skandinavia. Det er satt sammen av navnet på guden Tor og Val. Det siste betyr en som hersker/styrer. Den første delen av navnet er det samme som Tora.
- Peder er et opprinnelig dansk navn dannet av det gamle svenske navnet Pädher. Opprinnelsen er navnet Peter som er dannet av det greske ordet petros og betyr klippe eller stein. Akkurat det samme som Petra, altså.
Så,
dermed har jeg endt opp med å sammenligne Torval og Peder. Torval er litt
tyngre å uttale pga to konsonanter ved siden av hverandre. Dessuten er det jo
en litt ugrei betydning av den siste delen av navnet – en hund som hersker og
styrer?
Peder
er lett å uttale, det har en flott betydning, og det er nesten et
Palindrom-navn.
Jeg
må bare si tusen takk til alle artige innspill og forslag til navn. Og
konkluderer med at vinneren av navn-konkurransen er Peder. Jeg er jo så heldig
at jeg bestemmer dette helt selv.
Velkommen
til Ås, lille Peder – som fortsatt bare er noen dager gammel. Jeg har lånt et
par bilder av oppdretter Anita til dagens blogginnlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar