fredag 19. oktober 2018

16.10 Fot-trening






Hvordan trene jaktfot? Ja, her er det nok mange meninger. Og hvor lett det er å gjennomføre kommer både an på hunden og føreren. Enklere med myk hund og selvsikker fører, f eks...

En kjent svensk instruktør har sagt at fot er en relasjon, ikke en posisjon. Så, kan en gå in på hvor mye dominans en vil bruke, hvis noe i det hele tatt. Godbiter? Eller blir hunden oppskrudd og full av forventning av det....

Skal en holde seg til å trene små forflytninger lenge lenge eller skal en begynne å gå avstander. Hvor langt? Hvor gammel skal valpen være?

Ja, mange spørsmål. Og jeg skal ærlig si at jeg ikke synes dette er så lett. Jeg husker ikke helt hva jeg gjorde med Carmen. Hun var såpass engstelig som liten valp at hun holdt seg tett inntil meg uanset, og jeg kan egentlig ikke huske at det var noe jeg måtte trene på. Petra var en historie for seg, og erfaringene lite overførbare til normale hunder.

Fordi jeg var litt i tvil om hvordan jeg skulle gjøre det videre med Tora, oppsøkte jeg hjelp i dag - hos en jeg vet bruker mye tid på å lære inn fot, og allerede fra valpen er liten. Sånn sett er jeg litt sent ute med «denne metoden», men samtidig nok mulig å forbedre Toras fot, tenker jeg.

Oppstart med kobbel på, etter prinsippet «gå og gå». Ikke sakte og snikende, men i rask takt og med selvsikkert kroppsspråk. Varierende terreng og innslag av varierende tempo. Ikke lov å snuse i bakken (forhindre med kobbelet). Ikke lov å gå for langt fram - rygge og få hunden tilbake i posisjon - sørge for selv å være i bevegelse når posisjonen korrigeres. Altså unngå å selv stå stille å få hunden til å nærmest rygge på plass - vi vil jo ikke ha en hund som pendler fram og tilbake ved fot.

Ikke belønne blikk-kontakt, verken verbalt, med kos og klapp ELLER med å begynne å gå. Vente ut at hunden har rolig fokus utover.

Det var interessant å observere Tora i hendene på instruktøren. Etter noen få minutter gikk hun så pent så pent i rolig sinnsstemning, helt uten å pese eller stresse.

Først når en er fornøyd med foten i kobbel i all slags terreng, kommer tiden for å gå uten kobbel. Litt sånn back to basic, altså.

OM jeg synes jeg faktisk skulle begynt med dette for 2-3 måneder siden vet jeg ikke helt. Det jeg vet er at Tora i hvert fall er moden for det nå.

Jeg vet også at det blir mye fot-trening framover.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar