14.-17.07 Kenneltreff med Petra og langhelg i Sverige

Faktisk er det hele 3 år siden sist jeg traff oppdretterne og var på kenneltreff med Petra, altså tilbake til sommeren 2014. Et par måneder før epilepsien gjorde sin debut. Jeg har heller ikke sett de andre valpekjøperne på like lenge og mange av valpekjøperne lurte på hvordan det gikk med Petra. Spurte om hun hadde hatt noen anfall osv. Setter pris på at folk bryr seg og er interessert!

I år var jeg heldig med at kenneltreffet ikke kolliderte med Hemsedal OG at det ble holdt kenneltreff (det var ikke noe i fjor). Dermed ble det en tur til Flen igjen.

De fleste som er med på kenneltreffet «slår leir» på jordet like ved huset til oppdretterne. Med andre ord er det enklest å være med i det sosiale fellesskapet hvis en har campingvogn, bobil, telt eller lavvo. Og når en ikke har noen av delene, må en finne et alternativ. Jeg valgte i år å booke meg inn i det såkalte Brygghuset, hos naboene, 7-800 meter unna. Plassert riktig så idyllisk helt nede ved vannet – deler av huset på påler over vannet, faktisk.

En liten transportetappe fra bilen og ned bakken, med klær, biabedder osv, men vel verdt strevet når vi var installert. Siden det ikke var noe felles program denne første kvelden kunne jeg nyte stillheten og fuglelivet fra «påle-terrassen» utenfor stuedørene. Litt inngjerding med kompostgrinder, så kunne hundene også få ligge på terrassen. Jeg hadde nemlig huset helt for meg selv. 

Dagen etter ble det selvsagt frokost på terrassen før Carmen fikk være igjen i hytta og jeg og Petra fikk gå for instruktør Margareta (Maggan) Westman. En veldig ryddig og flink instruktør. Til tross for en stor gruppa evna hun å se alle hunder og førere og komme med individuell veiledning.

Vi begynte med en gjennomgang av det grunnleggende – og fikk noen tips på hvordan varme opp hunden før en begynner med apporteringstrening. I tillegg til dette med å starta allerede på vei ut av bilburet, tenke på hundens forventninger osv. ble det litt snakk om hva slags atferd vi tillater hunden ved fot/under arbeid, altså selv om vi er i passivitet. Ikke lov å rulle seg eller spise gress!

FOT

Gå i små firkanter, først den ene , så den andre veien. Små forflytninger.

STOPP

Gå fot, blåse stopp og selv fortsette å gå noen meter. Sette igjen hunden, kalle hjem, selv rygge, blåse stopp og fortsette å rygge.

AVLEVERING

Legge igjen dummy på bakken mellom oss og hunden. NB! Hunden skal ikke selv få lov å skvette på plass uten kommando. Vente på vår kommando.

NÆRSØK

Sjekke ut forståelse. Smyge ut ball i høyt gress ved jordekanten, sette igjen hunden og gå på laaang avstand.  Og så blåse nærsøk.

Varierer på om en blåser stopp før nærsøk – avhengig av hundens tempo og intensitet.

Etter en økt hvor vi hver for oss varma opp med denne type jaktlydighet og momenter, ble vi delt opp i par, altså to og to. Det ble kasta markeringer. Jeg tok ingen sjanser i starten og hadde Petra i bånd når det ikke var hennes tur til å hente. Så unngikk vi knalling. Hun surra litt med avleveringen, men klarte seg ellers fint.

I neste omgang tok jeg sjansen på å ha henne løs ved fot, og hun knalla faktisk ikke på den andres oppgave. Men, når hun ikke fant apport og jeg kalte henne hjem kom hun ikke, bare lette videre. Måtte ut og hente henne.

Men, så funka det fint på andre forsøket. Kun en liten æresrunde, så satt hun pent foran meg før avlevering.

Vi rakk også en liten økt med dirigeringstrening før det var tid for lunsj.

Siden det ikke var noen felles bespisning måtte jeg bort i kjøleskapet ved undervisningsbygget og finne maten. Der lå for øvrig også ferskforet til hundene. Det ble en del ganger fram og tilbake med bil / gående mellom kjøleskap, hytte og matsal i løpet av helgen, men været var jo strålende, så det funka fint. Hadde vært verre hvis all transporten skulle foregått i regnvær.

Etter lunsj var det tid for litt annet program. Vi fikk høre et foredrag om såkalt Skallgang med hund – altså turer med overnatting i fjellet sammen med hunden – i telt. Vi fikk også en oppvisning i Skydsarbeid med Schäfer. Og ikke minst den sedvanlige «Brennbollen» med hund. Altså en slags vanvittig Baseball-aktig konkurranse med to lag, hvor det ene laget slår ut en tennisball, og det andre laget skal få tak i den. Dvs det andre lagets hunder skal få tak i den.

Skikkelig høyt stressnivå, siden mange av ute-lags-hundene prøver å få tak i ballen samtidig. Mye springing, mye roping på hunden. Veldig underholdende å se på, og artige situasjoner å ta bilder av, men mine hunder var ikke med på dette.

Etter hvert ble det fyr på grillen og vi koste oss med mat og sosialt lag i «Magasinet».

På søndag begynte vi med en formiddagsøkt med trening. Fortsatte med dirigeringer i dag – litt vanskeligere enn vi gjorde det i går. Petra oppførte seg helt greit.

Ifm lunsjpaua fikk vi demonstrasjon av redningshunden Taiga – Petras søster. Vi fikk også demonstrert et par narkotika/sprengstoff-søkshunder.

Så var det tid for en avsluttende mock-trial. Oppdretterne stilte som medhjelpere. Vi begynte med Walk up. Jeg var veldig spent på Petra når vi altså skulle gå to og to. Ble jo ikke mindre spent av at oppdretterne hadde orkesterplass til hundens arbeid. Petra gikk løs, greit fot, og hente både sin markering og dirigering helt ok, bra avlevering.

Neste post var en drive og da tok jeg ikke sjansen på å la Petra sitte ukobla, dermed utelukke jeg meg selv fra konkurransen (vi fikk nemlig karaktersetting av oppgavene). Det ble kasta og skutt til to områder. Så bytta vi på hvor vi sendte hunden. Da Petra ble sendt til sitt område var det bare et par apporter igjen. Hun lette kjempefint i det høye gresset. Og ikke minst hun var fantastisk dirigerbar. Stoppa som et skudd, både 5 og 6 ganger. Og lot seg sende til siden og bakover. Men, fant dessverre ingenting. Veldig gøy når både de andre kursdeltagerne og instruktøren skrøt av Petras stopper etterpå. Og gøy at hun hadde sin «oppvisning» akkurat der oppdretterne stod og så på.

Helgen ble avslutta med noen takkens ord til alle som bidro.

Ellers hadde vi med en proff fotograf. Her er noen av de flotte bildene. 

For meg gikk turen videre til Carmens oppdrettere – som jeg jo ser ca 3 ganger i året. Nå var det lenge siden, kenneltreffet i juli kolliderte jo med NLM. Som vanlig veldig hyggelig å være på besøk hos dem. Og artig å hilse på den gule (GULE!) valpen Price!. Kanskje det kan bli en gul Thorvi-hund på meg neste gang jeg skal ha hund…?

Etter en god og lang hundeprat mandag morgen gikk ferden tilbake til Norge – etter en langhelg i Sverige med mange opplevelser, et fint kurs med Petra og mye til ettertanke etter diverse samtaler i løpet av helgen.