27.12 Romjulstrening

Idag var vi som har vært på kurs i løpet av året invitert på romjulstrening hos Trond og Åse. Dvs treningen ble gjennomført som en WT med tre poster.

Carmen gjorde det vel ikke så veldig bra, men jeg var fornøyd, siden Carmen så ut til å stortrives og ikke ha noe vondt.

24-26.12 Så ble det jul igjen

Tre dager med familieselskaper og julemat. Og jammen ble det litt tur med Carmen også.

I grunn er det ganske deilig når julehelgen er over. Jula er og blir en sånn kjerne-famile-greie.

23.12 Tur i skogen

Fem dager etter jeg forstua foten tok jeg idag for første gang sjansen på å begi meg ut i skogen. Siden jeg var redd for hålke gjorde jeg et forsøk på å tre på superbroddene mine på de digre støvlettene, men det gikk dårlig og broddene falt av. Heldigvis var det lite med is, så det gikk greit å holde seg på bena. Skrekken er selvsagt å falle på nytt og slå den skadde foten (eller den friske foten!).

Ikke helt enkelt å være hundeeier når både eier og hund går på redusert fart. Testa altså ut skogen idag med foten i ankelskinne og «stappa» ned i en kraftig støvlett. Fort gikk det IKKE, men jeg klarte å forsere nedfallstrær og tre bekker. Har fått tilbud om å plassere bort

Carmen, men det er ikke så fristende å være alene i heimen i juleferien. Carmen syntes nok det gikk fryktelig sakte, men hun var fornøyd over å være på tur og kom heldigvis ikke med noen smerteklynk i dag. Min vakre veteran!

22.12 Det rusler og går

Ja, det var altså ikke helt etter planen at både Carmen og jeg skulle være så redusert i den lenge etterlengtede juleferien.

Jeg vet fortsatt ikke helt hva som feiler Carmen - en eller annen slags «nervesmerte»? Hun både hopper og løper, og apporterer mer enn gjerne. Riktignok er hun motvillig til å hoppe inn i bilen, men hun lar seg overtale. Hun rister seg, logrer med hele kroppen, strekker seg, ruller seg rundt og gjør de fleste bevegelser uten problemer. Og så kan hun plutselig sette i et smerteklynk ifm en eller annen vond bevegelse.

«Noe» er det - på venstre side av nakken, antagelig på høyde med forkanten av skulderen.

Nå er det jo helg og stengt og vanskelig å få fulgt opp noe mer. Vi må nok vente til etter nyttår før vi kommer videre.

Og foten min, da? Vel, det hadde selvsagt vært flott med en hundelufter som kunne ha tatt henne med på tur et par timer om dagen, men at jeg ikke hadde behøvd å plassere henne bort for å få aktivisert henne. Det er ikke så fristende å være helt alene, uten hund i jula, selv om jeg har fått tilbud om pass..... Noen hundelufter på timesbasis har jeg ikke klart å trylle fram nå i jula, så jeg prøver så godt jeg kan å rusle tur. Med ankelen i fotskinne og solide støvletter til støtte lar det seg såvidt gjøre å gå tur.

Idag ble det tur på jordet. Det går så sakte at Carmen nok synes jeg er ganske kjedelig turfølge. Litt apportering fikk hun også mulighet til.

Så var det hjem og pynte juletreet. Heldigvis hadde jeg jo besøk av tantebarnet mitt fra i går, så hun fikk hjelpe meg å flytte unna en lenestol før hun reiste.

21.12 Jentetur til Oslo og julekonsert

Noen ganger i året er jeg så heldig at jeg får låne tantebarn med meg på tur. Denne gangen lot det seg kombinere med litt førjulsstemning og julekonsert. Først spsiste vi på Egon, så var det konsert i konserthuset med Karoline Krüger og Sigvart Dagsland.

20.12 Julelunsj

Det er et tegn på at det nærmer seg jul når vi har julelunsj på jobben - en fin tradisjon hvor direktøren og noen av de ansatte holder på hele formiddagen og lager en masse retter.

I år var det gått ut oppfordring om å kle seg «julete».

19.12 En ulykke kommer sjelden alene, og de fleste ulykker skjer i hjemmet

Nå som det er glatt og isete ute hadde det kanskje vært mer forståelig å falle ute enn på stuegulvet. Men, jeg har nå fått erfare at det går fint an å forstue ankelen på stuegulvet. Veldig dårlig timing, nå som mange feriedager ligger foran, med etterlengta dagslys. Jeg hadde jo planlagt lange turer med Carmen og trening hver dag..

Etter å ha anskaffet ankelstøtte på apoteket er det litt enklere å gå og å kjøre bil. Men, foreløpig har jeg ikke tatt sjansen på annet enn å rusle rundt i kvartalet med Carmen.

Heldigvis finnes det hundevenninner i nærheten, så Carmen kan få litt ordentlig tur også.

18.12 Carmen på MR

Tid for besøk på Jeløya Dyreklinikk i dag - til MR med Carmen. I første omgang var jeg spent på hvordan hun ville oppføre seg under undersøkelsen. Carmen pleier jo å være lite begeistra for å være på dyreklinkk, men hun overraska positivt idag. Tror nok også at veterinæren som undersøkte henne var flink til å berolige henne.

Carmen fant seg fint i den kliniske undersøkelsen. Hun var mer motvillig til å bøye nakken mot venstre enn mot høyre, - stivere i venstre side, altså.

MR-bildene ble i ettertid sendt inn til avlesning, men der og da fikk vi beskjed om at det ikke var noen tegn på prolaps, men at det var antydning til en fortykkelse av en nerverot ved C6 på venstre side, altså litt ned i nakken.

Resultatene fra avlesningen etter et par dager sa at det ikke var noen funn. Dermed vet jeg fortsatt ikke hva som har skapt problemene.

16.12 Show på Latter

En av mange trivelige førjulstradisjoner er å dra på konsert eller show med en god venninne. I år valgte vi Latter og Tusvik&Tønne. To fyrverkerier av noen damer, med helt hemningsløs humor og grenseløse valg av personlige tema.

I forkant spiste vi for øvrig sushi på Hanami - fantastisk god mat!

Og Carmen, - hun fikk vente i venninnas leilighet - noe som gikk helt fint!