Når labradoren ikke vil ha mat, er det
definitivt alvor. Det har jeg bare opplevd én gang tidligere, i mine over 20 år
som labradoreier. Da hadde Carmen jurbetennelse og høy feber.
Nå er det Joy som er dårlig, blodig diaré,
og også et par dager med oppkast. Jeg tror ikke det er noe smittsomt. Rakel er
frisk og rask, og jeg mistenker at det hele starta med noe dritt Joy har spist.
Jeg har jo mange års erfaring med labrador
med diaré. De fleste tilfelle skyldes noe de har spist og lar seg kurere ved å
sulte et par måltider og/eller gi små og mange porsjoner med diettfôr.
Men, Joy ble ikke bedre med min
egenbehandling. Blodig og vandig diaré i tillegg til oppkast, manglende
matlyst, åpenbart redusert form, og så godt som ikke logring = behov for hjelp
av ekspert.
Dermed ble det en tur til klinikken. For
første gang ever ville Joy faktisk ikke ha godbiten hun ble tilbudt på
undersøkelsesbordet. Hun fikk en kvalmestillende sprøyte og jeg dro hjem med
Promax fôrtilskudd til gjenoppretting av normal tarmfunksjon og diettfôr. Og
planlagt oppstart med antibiotika hvis hun ikke raskt ble bedre.
Ellers har det snødd og snødd OG snødd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar