I dag har begge hundene vært hos tannlege. Jeg har dessverre ikke hatt på repertoaret å pusse tenner på hundene, men det går jo an å ha et godt forsett om å komme i gang med det. Vel, først tannrens, altså. Rakel hadde bare litt tannstein.
Men, Joy stakkar, hadde en skikkelig dårlig
jeksel som ble operert ut. Og det var så betent at de ikke kunne sy igjen
såret. Nå får hun uansett tørrfôr, så det blir ingen endring. Hadde hun gått på
råfôr, måtte det utgått mens såret gror.
Joy peste rett og slett ingenting de første
par dagene etter at tanna ble fjerna, og så bare bittelitt på dag tre og fire.
Atferdsendringen er så stor, at jeg bare må konkludere med at hun har hatt
tannverk, stakkars. Og at tannverken har gjort at hun har hatt den enorme pesingen.
Jeg føler meg selvsagt som en elendig
hundeeier, som ikke har oppdaga den dårlige tanna. Til mitt forsvar er det ikke
lett å klare å se hvordan det står til innerst i munnen på en hund, selv på Joy
som er så grei. Og hun har jo selvsagt spist uten noen symptomer på plage.


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar