Fantastisk vakre dager i en nesten snøløs
februar, bare å kose seg med trening i finværet. Jeg utnytter Joy for å få
trent Rakel på ettermiddagens økter på jordet. Rakel får bli vant til at det
ikke er hun som skal hente alt. Hun lærer seg å takle at Joy fyker rundt og
leter etter apporten. Og lærer seg sitt og bli ved siden av Joy på linje mens
jeg kaster dummy.
Så må jeg smile litt av Joy. Hun har visst
tatt dette oppdraget om å være forstyrrelse veldig seriøst. I flokken min er
det altså 10åringen, og ikke unghunden, som tuller og fjaser, kaster dummyen i
lufta, bærer den etter snora så den slenger rundt. Rakel, som er mye mer seriøs
i sin apportering, har blitt ganske så god på å bevare roen tross alle
sprellene til Joy.
Også er det faktisk sånn at lille hunden,
som snart fyller ett år, gjør en hel del ting bedre enn pensjonisten. I dag
hadde vi et lite prosjekt med å veksle mellom søk etter en bitteliten dummy i
høyt gress på hitsiden av bekken og markering av apport kasta over bekken, sånn
at hunden måtte passere søksområdet. Jeg ville se om Rakel skjønte når hun
skulle søke i gresset og når hun skulle over bekken der hun hadde sett kastet.
Ikke noe problem, Rakel gjorde riktig hver gang. Joy, derimot, var litt over
alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar