Flokken er midlertidig utvidet, og det er enda
mer liv og røre i heimen enn det pleier å være. Ikke nødvendigvis fordi gjeste-setteren
gjør så mye av seg, men Rakel er ganske heftig og begeistret over å få besøk.
Jeg har fått prøvd meg på ny måte å gå tur
på – setteren i magebelte og retrieverne løs. Litt skrekkblandet fryd med
piggsko på til dels isføre, et kne som fortsatt er hovent og en ankel som ikke
er like stabil som den engang var, og altså trekk og rykk framover. Det gjelder
å sette ned føttene på riktig måte. Fordelen med det dårlige føret er at jeg
har hatt turløypa helt for meg selv de siste par dagene.
Ellers er det ikke helt lett å få setteren
til å se samme vei som labradorene når de poserer, på de fleste bildene speider
setteren (etter fugl?) oppover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar