Nok et
år er over. Dette året har hatt opp og nedturer. Den dypeste dalen var å miste
unghunden Clara i januar. Og et godt plaster på såret å få Rakel i april.
Fortsatt
er Rakel artig å trene med og slitsom å ha i hus. Det er kanskje ikke så rart
jeg synes det er slitsomt med unghund. Jeg har jo mer eller mindre
sammenhengende hatt valp/unghund siden 2013, da jeg fikk Petra. Petra ble i
grunn aldri som en voksen hund. Så, både er jeg “langtidssliten” av gjentatte
unghunder i løpet av de siste 11 årene, OG jeg har en slags irrasjonell
opplevelse av at livet med hund = å ha en slitsom unghund. Som om de aldri blir
voksne. Siden jeg har mista ikke mindre enn fire unghunder/ unge hunder i løpet
av disse årene.
Nyttårsaften
er ikke akkurat min yndlingsdag. Altfor mye rakettbråk her jeg bor, og ikke
alltid enkelt å få til noe sosialt. Men, årets nyttårsaften ble riktig hyggelig
– jeg var invitert til hundevenner i nærheten.
Rundt
midnatt fikk alle de tilstedeværende fem hundene hvert sitt grisøre og mine to
virka helt ubesværa av det som hørtes av raketter. Musikken stod på og de
tobente satt avslappa i sofaen. Jeg la merke til at Rakel løfta på hodet én
gang i starten av skytingen, men brydde seg ellers ikke noe om det, heldigvis.
Godt
Nytt År til alle blogglesere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar