Den såkalte Barselgruppa
møttes til trening i dag. Tre valper i alder 7-9 måneder av tre forskjellige
raser, og ganske ulike av personlighet.
Vi brukte lang tid på å gå
fra bilene og langs skogsstien ned til et lite jorde. Trente fot, med og uten
kobbel, passeringer og innkalling. Veldig bra trening for småttingene.
Vel framme på jordet
fortsatte vi med fot, sitt og bli og innkalling. Så prøvde vi oss på hver vår
apportering. Da gjorde vi det sånn at det var en annen ekvipasje enn de som
gikk og la ut dummyen som fikk hente den.
Det er jo alltid litt
spennende med fellestrening og hensyn en må ta. Jeg registrerte at når jeg
skulle legge ut/kaste dummy for en annen ekvipasje, måtte jeg gjøre oppgaven
mye mer interessant enn det jeg er vant med at er «nok» til Rakel. Og dermed
ble det altfor interessant for Rakel, noe som gjorde at hun brøt sitt og bli og
kom styrtende. Men, på andre forsøket ble hun sittende.
Ellers klarte Rakel seg
helt fint når hun så på at de andre apporterte. Jeg tenker at det henger sammen
med at hun er vant til forstyrrelser når vi trener alene. Da er det nesten
alltid flere oppgaver ute og hun blir nesten alltid sendt på noe annet enn det
hun nettopp har sendt.
For Rakel var det også
lett som en plett å løpe tvers over jordet og dit oppgaven var. Vi har trent
mye på terrengskifte, så å lete i steinrøysa var helt innafor.
Meeen, selv om Rakel er en
drøm å trene med, er det veldig mye slit i hverdagen, med lyd, gnaging, uro om
natta og herjing med Joy. Jeg satser på at det blir mindre og mindre av disse
hverdagsnykkene etter hvert som hun blir eldre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar