Jeg synes Rakel er stadig når jeg trener kast med henne. Altså når hun sitter ved fot, så sitter hun helt stille når jeg selv kaster. Men, for noen dager siden fikk jeg meg en overraskelse.
Jeg hadde arrangert med en venninne å hjelpe meg med skuddtrening. Dette gjør vi ved at hun går først mot vind, og jeg følger etter på 20 meters avstand. Så skyter hun med startpistol uten å stoppe før skudd. Rakel og jeg stopper opp, jeg vil at Rakel skal sette seg og så se på skytter. Klikker og gir godbit, når hun altså IKKE ser på meg.
Jeg fikk også venninna til å kaste til Rakel, og stor var min overraskelse da hun knalla i vei. Vi måtte prøve flere ganger, og med forstyrrende kast i en annen retning, og at jeg holdt henne i det korte båndet til hun satt uten knallforsøk.
Så, i dag hadde jeg på agendaen å trene anti-knalling alene uten medhjelper. Det gjorde jeg på to måter. Først holdt jeg på med ord når jeg selv kasta framover. Burde sikkert ha begynt med dette tidligere, men det handler altså om å si noen andre ord enn den kommandoen jeg bruker for å lære valpen å høre etter. Så, da sier jeg typisk “Nummer 1, Du kan sende, Hopp, Lett, Pip” osv og holder i båndet. Prøver å slippe det umerkelig når jeg sier “Carr”, som er min kommando. I starten av denne treningen, rykka det til i kroppen hennes uansett ord, men så virka det som hun skjønte at hun måtte høre på hva jeg sa,
Den andre metoden jeg brukte var å stå med front mot henne og kaste til siden, eller å gå på ganske lang avstand og kaste. Prøvde altså å etterligne en kaster som stod litt unna oss. Kast på avstand satt hun som en statue på. Litt verre for henne når jeg stod rett foran og kasta til siden.