Det er mye jeg misliker med vinteren, men det meste håndterer jeg greit. Unntaket er IS. Kan ikke tenke meg noe mer meningsløst. Redd. For å kjøre bil. For å gå i nabolaget. For den gamle hunden som strever med å holde seg på bena. Fare for skade på tobent og firbente. Og der det ikke er is, er det skare – håpløst å gå på både for meg og hundene.
Så, i dag flykta jeg
sørover. Dessverre er det is i Sarpsborg også, men i min vanlige tilfluktsskog
var det barmark nok til at også gamlehunden kunne kose seg med å løpe ubesværet
omkring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar