Nok en dag med fotgrafoppdrag
Elitevinner Annika Christiansen med
Myway Gundogs Butler
Elitehund nummer 2 Jeanette Johansson med
Fågelfinnarens Fridälv
Elitehund nummer 3 Vibecke Øra Skjelfoss med
Tofteberglunden´s Vera
Elitehund nummer 4 Helle med Seahill High Wind
Twig´s Marsala
Elitehund nummer 5 Trond Gjøtterud med
Huntingmate Brasses Fivel
Elitehund nummer 6 Annika Christiansen med
Stenhøjgårds Facination
Elitehund nummer 7 Charlotte Rasmussen med
Squareclose West
Elitehund nummer 8 Jannicke Gurijordet med
Blackthorn Ekko
Elitehund nummer 9 Anne Mansås med Djurbergas
Spicy Rosmary
Elitehund nummer 10 Tommy Langelund Jakobsen
med Salemasky Skimmer
Elitehund nummer 11 Per Hjermitslev med Lucky
Labradors T. Titanium
Elitehund nummer 12 Lars Mejlby med Seahill
High Wind Twig´s
Noen flere elitehunder:
Elitehund nummer 24 Amund Lorentsen med Gracehunters Wins Pirate Flash
Elitehund nummer 25 Michael Bager med Lttle Mhors Bella
Elitehund nummer 26 Irene Ingholt med Seahill High Wind Twig Tara
Premieutdeling
Unghund
1 Annika Christiansen med Myway Gundogs Butler
Nok en dag med
fotgrafoppdrag
Du verden for en uke det ble
etterpå! Et utgangspunkt på 1100 ubehandla bilder har med mange timers
kveldsarbeid blitt til ca 300 redigerte, identifiserte og publiserte (på
MH2022) bilder.
Lærerikt å være fotograf og jobbe
med bildene etterpå. Jeg har funnet ut en del av hva som funker mer eller
mindre med et sånt oppdrag.
Noe av det aller viktigste er dette
med nummerlapp på armen til hundefører. Skulle jeg få et sånt oppdrag igjen,
kommer jeg nok til å mase litt ekstra på det. Be arrangøren om å innprente
viktigheten av (riktig) nummerlapp. Så er det viktig å få tatt et ok bilde av
ekvipasjen på vei inn, - ikke bare i full fart for å identifisere nummeret. Ser
at jeg svikta litt på nettopp dette på de første bildene. Det er viktig at
dommeren ikke står i veien for fotografen – ikke nødvendigvis så lett å få til,
kanskje, men det hjelper med en bevisst dommer.
Hvordan unngå å forstyrre
hunden/hundefører? Tja, - ikke så enkelt. Mine egne hunder blir helt fra de er
bittesmå valper lært opp til å forholde seg i ro selv om jeg sitter på huk
foran dem med kamera, men mange (særlig unge hunder) kan reagere på dette. Et
par at hundene kunne jeg se reise bust og sende meg lange blikk, men for det
meste gikk det altså bra.
Jeg fant ut at det funka ganske bra
på unghund-posten å sitte på stolsekken og bare vri meg rundt etter hunden. Da
ble perspektivet på bildene nesten godt nok, og jeg fremstod ikke som så
«underlig» som om jeg hadde sittet på huk.
Et artig, men slitsomt oppdrag. Det
sier vel litt når jeg som er SÅ glad i å ta bilder ikke orka å ta fram kamera
på mange dager etterpå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar