04.02 Akkurat en sånn hund som jeg har ønska meg

 

Nå er det to uker siden Joy flytta inn hos meg. Hun er min sjette jaktlabb, og definitivt den lugneste jeg har hatt. Dessuten er hun veldig trygg og tillitsfull, jeg har bare opplevd en sånn trygghet tidligere hos Petra.

Vi som er glad i hunder vet at det er plass til den ene hunden etter den andre i hjertet – det blir aldri fullt. Selv har jeg en slags irrasjonell opplevelse av at jeg ikke kan sammenligne hundene mine, sånn at noen kommer dårligere ut enn andre – jeg er jo/har jo vært glad i alle sammen. Som om de skulle kunne lese og følge med på det jeg skriver og eventuelt bli såra!

Likevel klarer jeg ikke helt å la være å sammenligne (unnskyld Betty, Petra, Tora, Peder og ikke minst Carmen) – Joy er rett og slett noe helt for seg selv. Akkurat en sånn hund som jeg har ønska meg.

Ukomplisert, lugn og kul i alle miljø, helt upåvirka av fremmede folk og hunder som er i nærheten. Jeg kjenner at jeg blir smitta av dette og selv kjenner på et stort lugn når jeg har henne med i settinger med andre ekvipasjer. Det er så godt å være uten bekymring når vi treffer på fremmede hunder.

Og så sjarmerer hun meg veldig med å være så fin med Carmen. Joy er jo en voksen dame, og det er selvsagt å forvente at hun lager mindre spillopper enn unghundene jeg hadde sammen med Carmen. Men, nettopp dette med oppførselen ovenfor Carmen har vært veldig viktig for meg ifm å få en ny hund inn i heimen. Det er også artig å observere at Joy har flokk-kompetanse, og med største selvfølge legger seg i samme biabed som Carmen ligger i, selv om den ved siden av er ledig. Og ganske mange ganger blir faktisk Carmen liggende. Da tenker jeg at sære Carmen får litt kompetanse-heving på flokk.

Jeg liker også veldig godt at Joy er så kosete og kontaktsøkende. Elsker å ligge med hodet i fanget mitt og kan sove tungt kjempelenge. Og det kan hun gjøre uten å bli «elektrisk» - jeg tenker at det henger sammen med at hun er så trygg, så hun takler den type nærhet på strak pote.

Dessuten er hun lydhør for det jeg ber henne om å gjøre, enten det er inne eller ute på tur/trening. Vi ser selvsagt helt i startfasen hva gjelder trening, og har helt sikkert en vei å gå sammen der. Men, det er veldig gledelig at hun med største selvfølge aksepterer at det er jeg som har overtatt som hundefører.