18.09 Peder på MH

 

I dag har Peder vært på Mentaltest Hund. Etter mye om og men. Først hadde vi meldt på hos Retrieverklubben i Kongsvinger i mai. Teksten ble utsatt til august, for så å bli avlyst. I full fart meldte jeg meg på «alt» jeg fant resten av høsten. Det var stort sett tilbakemelding om at det var fullt og om jeg ønska å stå på venteliste. Det ønska jeg jo.

Da jeg kom til Schãferhundklubben i Løten kom vi faktisk med på test, men jammen ble den utsatt bare noen få dager før testen. Heldigvis fikk jeg samtidig beskjed om at jeg kunne få en reserveplass hos Boxerhundklubben på Kløfta. GJETT om jeg var glad for at jeg hadde beholdt en reserveplass der!

Helt innledningsvis tok vi en runde rundt alle tilskuerne, så Peder skulle «bli kjent» med at det stod noen og så på. Noe som selvsagt gikk helt greit.

Det første momentet handla om kontakt med testleder og samarbeid/håndtering. Peder ble med det fremmede mennesket, men uten så mye engasjement, og hilste greit nok på ham. Han var forsiktig med håndtering/grep på leken han ble tilbudt. Mykt grep.

Så var det Lille Jaktbyttet – en hårete gjenstand som ble dratt i sikksakk bortover. Peder var veldig prega av at vi har trent mye «stadga» - han nølte altså med å forlate foten min selv om jeg tok et skritt fram. Jeg er jo ikke det minste i tvil om at hunden min har masse jaktlyst – men han viser ikke fram noen stor motivasjon på «forfølgelse» på et sånt moment.

Etter et passivitetsmoment var det Store jaktbyttet - en person ikledd en regnjakke som hoppa litt rundt. Peder satt pent og så på, helt tyst. Da personen der ute begynte å snakke skakka han på hodet og fulgte med, men forlot ikke foten min.

Kjeledressen som spretter opp reagerte han som forventa på, men avreagerte ganske fort.

På lydskremselet (kjettingen) skvatt han av lyden, men var kjapt ferdig med det og faktisk interessert i å klatre på underlaget der kjettingen lå.

På spøkelsene hadde han som forventa en reaksjon. Men, han viste mindre trusselsignaler enn det Tora gjorde på sin MH for to år seiden. Han skåra maksimalt på kontroll og nysgjerrighet og minimalt på redsel. Han tok selv kontakt med spøkelsene og avreagerte fint.

Det avsluttende momentet var skudd. Jeg lekte med Peder med samme låneleka som vi hadde brukt innledningsvis. Og nå hadde han en mye bedre drakamp enn han hadde med testleder. Han satt fast i leka gjennom to skudd og engasjerte seg helhjerta i mer drakamp etter to nye skudd.

Noen slags konklusjon? Peder viste som forventa noe trussel ovenfor overraskelsene, men heldigvis mindre enn det Tora gjorde. Han har som sagt mer jaktlyst enn det som kom fram i testen. Han er heldigvis trygg og fin med fremmede folk. Og han har en fin avreagering. Han fremstod som en herlig, engasjert, motivert og artig hund. Jeg fikk mange kommentarer både om at han var pen og at han gjorde en bra MH som jeg kunne være fornøyd med.

På ettermiddagen ble det jammen meg en treningsøkt på Peder og kompis Jackson også. Full dag for gutteputt, altså!