23.10 Tora skifter eier

Noen ganger er det sånn at den nye hunden ikke helt passer inn i flokken. Ikke fordi det er noe galt verken med den nye hunden eller flokken, men bare fordi de ikke helt passer sammen.

Tora er en helt fantastisk hund. Den absolutt smarteste jakthunden jeg har trent (beklager Carmen). Sosial, tilgjengelig, motivert og med masse arbeids/jaktlyst. MEN, hun passer ikke helt hos Carmen og meg. Selv om Tora er kjempegrei med alle andre hunder, har hun ikke vært det med Carmen. Ovenfor Carmen har hun vært respektløs og voldsom.

Jeg har grubla på dette noen måneder. Og selvsagt har jeg prøvd alt jeg har klart å få de to til å fungere sammen. Prøvd å korrigere Tora for å løpe rett på Carmen. Endt opp med å måtte gå tur med de med den ene i bånd. Trist. Det er jo det som er så deilig med høsten – å kunne gå tur med to løse hunder som har det fint på tur sammen.

De siste månedene har Carmen blitt mer og mer engstelig for unghunden og dessverre opplevd å bli løpt over ende mange ganger. Carmen har dessuten fått skade noen sener i den ene poten – en skade hun må slite med livet ut. Fordi Tora løp i henne nok en gang.

Jeg har med sorg observert hvordan Carmen nærmest har lista seg rundt i huset for å unngå Tora. Sånn kan en jo ikke ha det.

Så, jeg gjør det eneste rette – omplasserer Tora, Den beste løsningen for alle. Og Tora er så heldig at hun flytter til dyktige Fredrik og fortsette å være både selskapshund og jakthund.

Og Tora er virkelig grei med alle andre hunder – og også med katter. Og hun elsker mennesker. Tror ikke hun kommer til å savne meg.

Men, jeg kommer selvsagt til å savne Tora. Og selv om jeg rasjonelt sett er sikker på at jeg tar en riktig beslutning, gjør det likevel vondt å miste henne. Lykke til videre, Tora&Fredrik!