29.09 Tora på MH

Veldig spennende med mentaltesting – og i dag var det altså Toras tur på offisiell MH. Det har jeg faktisk aldri vært med på før. Jeg testa både Carmen og Tora hos Terje Østlie, men han har jo sin egen variant av dette – uoffisiell, dessuten.

Så har jeg vært med på både karaktertest og funksjonsanalyse med hhv labrador ot tibetansk terrier for mange år siden. Dessuten har labradorene mine vært med på FART (fågelhundens arbeidstest), PBH (Personlighets og beteendetest Hund) og FBR (Funksjonsbeskrivning Retriever). Men, aldri MH, altså.

Jeg hadde med ei venninne som filma Tora.

Helt innledningsvis tok vi en runde rundt alle tilskuerne, så Tora skulle «bli kjent» med at det stod noen og så på. Noe som selvsagt gikk helt greit.

Det første momentet handla om kontakt med testleder og samarbeid/håndtering. Tora ble villig med det fremmede mennesket og hilste hjertelig på henne.

Så var det Lille Jaktbyttet – en hårete gjenstand som ble dratt i sikksakk bortover. Her var hun i grunn lite interessert. Var mer opptatt av vegetasjonen rundt. Og når hun tok i byttet var det veldig forsiktig. Reaksjonen hennes skyldes vel en kombinasjon av at hun ikke har så godt grep og at hun ikke er vant med drakamp og «fri forfølgelse».

På det Store jaktbyttet var det en person ikledd en regnjakke som hoppa litt rundt. I motsetning til hva jeg hadde trodd varsla ikke Tora på denne. Hun hadde heller ikke lyst til å leke med figuranten samme hvor morsom denne gjorde seg. Nok en gang var hun mer interessert i skogen rundt. Lurte kanskje på om figuranten hadde lagt ut noe hun kunne apportere….

Kjeledressen som spretter opp reagerte hun middels på, og avreagerte greit. Det samme gjaldt lydskremselet – altså kjettingen.

Men, så kom vi til de to spøkelsene og her hadde hun en voldsom reaksjon. Hun fikk altså fullt utslag på trussel/aggresjon. Da jeg ble spurt om hvordan jeg syntes det gikk og jeg svarte at jeg trodde hun skulle bli enda sintere, fikk jeg som respons «hvordan kunne hun blitt enda sintere». Da tenkte jeg i mitt stille sinn at de ikke hadde sett Carmen i aksjon. Vel, hadde Tora vært en Malle eller Rotweiler hadde det jo vært grunn til å være skikkelig stolt over en sånn håndtering av en trussel, siden hun ikke vek i det hele tatt og til enhver tid både kontrollerte begge og prioriterte å gå mot den som nærma seg. Men, det er jo ikke ønskelig med skarphet hos en jaktlab…. Uanett – reaksjonen hennes var ingen overraskelse.

Det avsluttende momentet var skudd. Jeg skulle leke med Tora med en fille, men fikk henne ikke til å delta i none drakamp, så jeg måtte løpe isteden. Fram og tilbake. Poenget var altså å få henne i gang i aktivitet, for at de skulle kunne vurdere hennes reaksjon på skudd. Det siste var som forventa «ingen berørthet».  

Noen slags konklusjon? Tora var som forventa når det gjaldt tilgjengelighet og skarphet. Men, ble litt skuffa over at hun ikke fikk vist den jaktlysten hun absolutt har. Og innser at hun ikke har så mye kompetanse på lek/drakamp at det kommer til nytte.

På kvelden fikk Tora reise ut på eventyr, siden hun fikk reise bort på fjelltur en ukes tid. Så, nå skal hun få prøve seg med kløv og kanskje også oppleve sesongens første snø. Og Carmen skal få slappe av sammen med Indi i mellomtiden.