30.09 Carmen og Indi på jordet.

Tora har reist til fjells, så nå er det de middelaldrende damene som er turfølge. De trives SÅ godt sammen Carmen og Indi, - så det er en fryd å se dem både hjemme i stua og ute på tur.

29.09 Tora på MH

Veldig spennende med mentaltesting – og i dag var det altså Toras tur på offisiell MH. Det har jeg faktisk aldri vært med på før. Jeg testa både Carmen og Tora hos Terje Østlie, men han har jo sin egen variant av dette – uoffisiell, dessuten.

Så har jeg vært med på både karaktertest og funksjonsanalyse med hhv labrador ot tibetansk terrier for mange år siden. Dessuten har labradorene mine vært med på FART (fågelhundens arbeidstest), PBH (Personlighets og beteendetest Hund) og FBR (Funksjonsbeskrivning Retriever). Men, aldri MH, altså.

Jeg hadde med ei venninne som filma Tora.

Helt innledningsvis tok vi en runde rundt alle tilskuerne, så Tora skulle «bli kjent» med at det stod noen og så på. Noe som selvsagt gikk helt greit.

Det første momentet handla om kontakt med testleder og samarbeid/håndtering. Tora ble villig med det fremmede mennesket og hilste hjertelig på henne.

Så var det Lille Jaktbyttet – en hårete gjenstand som ble dratt i sikksakk bortover. Her var hun i grunn lite interessert. Var mer opptatt av vegetasjonen rundt. Og når hun tok i byttet var det veldig forsiktig. Reaksjonen hennes skyldes vel en kombinasjon av at hun ikke har så godt grep og at hun ikke er vant med drakamp og «fri forfølgelse».

På det Store jaktbyttet var det en person ikledd en regnjakke som hoppa litt rundt. I motsetning til hva jeg hadde trodd varsla ikke Tora på denne. Hun hadde heller ikke lyst til å leke med figuranten samme hvor morsom denne gjorde seg. Nok en gang var hun mer interessert i skogen rundt. Lurte kanskje på om figuranten hadde lagt ut noe hun kunne apportere….

Kjeledressen som spretter opp reagerte hun middels på, og avreagerte greit. Det samme gjaldt lydskremselet – altså kjettingen.

Men, så kom vi til de to spøkelsene og her hadde hun en voldsom reaksjon. Hun fikk altså fullt utslag på trussel/aggresjon. Da jeg ble spurt om hvordan jeg syntes det gikk og jeg svarte at jeg trodde hun skulle bli enda sintere, fikk jeg som respons «hvordan kunne hun blitt enda sintere». Da tenkte jeg i mitt stille sinn at de ikke hadde sett Carmen i aksjon. Vel, hadde Tora vært en Malle eller Rotweiler hadde det jo vært grunn til å være skikkelig stolt over en sånn håndtering av en trussel, siden hun ikke vek i det hele tatt og til enhver tid både kontrollerte begge og prioriterte å gå mot den som nærma seg. Men, det er jo ikke ønskelig med skarphet hos en jaktlab…. Uanett – reaksjonen hennes var ingen overraskelse.

Det avsluttende momentet var skudd. Jeg skulle leke med Tora med en fille, men fikk henne ikke til å delta i none drakamp, så jeg måtte løpe isteden. Fram og tilbake. Poenget var altså å få henne i gang i aktivitet, for at de skulle kunne vurdere hennes reaksjon på skudd. Det siste var som forventa «ingen berørthet».  

Noen slags konklusjon? Tora var som forventa når det gjaldt tilgjengelighet og skarphet. Men, ble litt skuffa over at hun ikke fikk vist den jaktlysten hun absolutt har. Og innser at hun ikke har så mye kompetanse på lek/drakamp at det kommer til nytte.

På kvelden fikk Tora reise ut på eventyr, siden hun fikk reise bort på fjelltur en ukes tid. Så, nå skal hun få prøve seg med kløv og kanskje også oppleve sesongens første snø. Og Carmen skal få slappe av sammen med Indi i mellomtiden.

28.09 Felles tur på jordet

I går reiste Carmen bort for helgen, så det var Tora og Indi som fikk bli med på felles tur på ettermiddagen med to labradorer.

Det går jo stort sett veldig fint med disse retrieverne på tur sammen. Så også i dag. Indi fikk litt streng beskjed av den svarte labradoren (kanskje tok hun feil og trodde det var Carmen, sånn at hun var litt ekstra frampå?), men med sjarm og lek var harmonien gjenoppretta.

Jammen satte det i gang med DET regnværet før vi kom oss hjem, så det ble en våt fornøyelse – også for de av oss som IKKE bada i bekken!

26.09 Gjestehund på besøk

I går kom gjestehunden Indi for å være hos meg i 2 uker. Og i dag henta jeg Tora etter at hun har vært bortreist i 2 uker. Det har vært supert for Carmen å slippe den type «angrep» som Tora gjør ovenfor Carmen.

Veldig koselig å få Tora i hus igjen. Hun virka rolig og fornøyd, har opplevd masse i de to ukene hun var borte.

Akkurat i dag bestod  altså flokken av 3, men Carmen skal reise bort i helgen og Tora skal til fjells til uka. Så fortsatt tilstreber jeg å ha dem én av gangen hjemme i denne perioden hvor senene til Carmen skal prøve å gro seg til.

25.09 Ved

Jeg er så heldig at jeg både har en far som mer enn gjerne hjelper til – og en nabo i nærheten som kan kjøre ved til døra. Det har blitt noe av en årlig tradisjon i slutten av september – å få vinterveden i hus.

Jeg liker som kjent ikke vinteren, men synes det er veldig koselig med vedfyring.

24.09 Det blomstrer fortsatt i hagen

Enn så lenge har vi ikke hatt frost, så sommerblomstene preger fortsatt hagen min. Klematisen kommer stadig med nye knopper og blomkarsen trives i kassene.

23.09 Linsball

Noen ganger er det artig med nye «leketøy». Du verden så mange morsomme bilder det kan bli av en liten glasskule!

21.09 Oslo-tur

Jeg er så heldig at jeg har tantebarn som ønsker å besøke tanta si. Denne helgen kom en av nevøene mine på besøk. Vi tilbragte dagen i Oslo og begynte med en guidet tur rundt Akershus slott – ispedd fortellinger om spøkelser og gjenferd.

Videre fortsatte vi til Reptilparken, og der var det jammen tante som var tøff nok til å holde en kvelerslange. Det hadde vært verre om jeg hadde blitt utfordra på å holde en av edderkoppene….. :-O

20.09 Fine høstdager

Fortsatt nyter jeg de siste solstrålene på terrassen etter jobben. Så er det artig å holde øye med solcellebelysningen som slår seg på én etter én når sola har gått ned.

19.09 Høstpynt

Jeg koser meg veldig med høstpynta hage. En virkelig god idé, dette, med å lage et høstuttrykk for hagen i denne overgangstiden på høsten. Det blir selvsagt spennende hvor lenge utover høsten solcellepanelene klarer å skaffe energi nok til å lyse opp de stadig lengre kveldene.