Rakel og jeg har vært på et fantastisk ukeskurs – «unghundsveckan» hos Birgitta. Og for en herlig gjeng vi har vært på kurs med! Fem av unghundene var fra Birgittas eget oppdrett, fire av dem søsken på 14 måneder og en på bare åtte måneder (som var med på deler av kurset). Også var vi to norske ekvipasjer med 16 måneder gamle hunder. I tillegg til at vi lærte masse om retrievertrening, var det utrolig sosialt og hyggelig. Også var det jo ekstra artig å treffe Rakels morfar Meadowlark Garstang Blue.
Jeg hadde høye forventinger til kurset og de ble mer enn innfridd. At instruktøren hadde mye å lære bort, visste jeg jo, men at Rakel skulle være så flink, var over all forventning. Hun fikk tilnavnet Pippi Langstrømpe, med sin humor og litt useriøse tilnærming. Og et par «labbefnattrunder» hadde hun i løpet av uka. Men, det gikk an å snakke til henne, og gjøre om. Jammen går det an å «handle» henne, hun kunne både stoppe og gå den veien jeg ba henne. Hun lot seg styre på «arenaene» (områder med langt gress og klipte striper).
Min fantastiske Rakel!
Vi starta opp med litt prat om utholdenhet. Tennisball på kort gress og trene på at hunden skal holde blikket på ballen.
I starten av kurset hadde vi én hund ute av gangen og begynte med en enkel øvelse med fot bort til en grind, sitt og bli, åpne grinden, kalle hunden gjennom grinden, sitt og bli, gå tilbake gjennom grinden, sitt og bli og lukke grinden, og en enkeltmarkering.
Rakel ble overbegeistra over alle deltagerne som satt og så på, dessuten stakk hun i vei etter avlevering. Vi må stramme inn litt på den oversosiale oppførselen hennes når hun skal gå fot 😊
Vi fortsatte med en øvelse på den lille arenaen. Satte hunden igjen i krysset og la ut dummy til høyre og venstre. Og til slutt skulle hunden gå hele linja.
Da det ble Rakels tur ville hun til høyre to ganger, men lot seg stoppe og kalle inn og til slutt gå til venstre (jeg måtte gå nærmere henne). Da hun skulle gå hele linja, fikk hun skikkelig labbefnatt og løp rundt, men kom til slutt. Vi reparerte ved at jeg satte henne igjen med dummy og kalte hjem. Jeg var fornøyd med at Rakel viste denne atferden, det er jo akkurat sånne ting hun har kunnet finne på og som jeg ikke helt har visst hva jeg skulle gjøre med. Ellers fikk vi tips om ikke å vise dummyen (det kan jo være fristende når hunden ikke vil til riktig side). Hunden lærer best av å tenke selv, forstå hva vi ønsker. Og vi fikk også tips om å trene hunden på innkalling fra tomt søk.
Den tredje øvelsen var firkanten på arenaen. Vi gikk langs kantene og la igjen dummy og sendte hunden på hele linjer i midten. Rakel var flink, men hadde litt «voldsomme» avleveringer. Fikk tips om å trene sitt (respekt) før avlevering.
Vi fortsatte med arenaen. La igjen dummy på kl 3 og 9 og satte igjen hunden mellom 12 og midten. Så gikk vi til 6, kalte hunden til midten, stopp, og sendte til en av sidene. Deretter gikk vi langs ytterkanten og gjorde tilsvarende, sende, stopp og til den andre siden. Og så avslutta vi med en hel linje.
Rakel var flink, men jeg har det litt for travelt. Forklaringen er at jeg er så redd hun skal gjøre feil, siden jeg har hatt problemer med å håndtere å korrigere henne uten at hun har blitt «sprø» av det. Jeg bør altså tvert imot utfordre henne og bruke god tid.
Tirsdag
Vi begynte med å trene at hunden skulle sitte mot oss etter at vi hadde lagt ut dummy bak, og så vende til høyre eller venstre avhengig av vårt håndsignal. Korrigere hvis den snudde seg feil vei. Instruktøren prata om “håndbremssignal” - kort og bestemt – og ros når hunden hører etter. Hunden skal ikke oppleve at vi er sinte, bare forstå at dette var feil. Vi økte avstanden og varierte til hvilken side vi vente hunden. Så avslutta vi med enn vannapport til slutt (det var jo ganske varmt).
Med Rakel måtte vi begynne med litt tålmodighetstrening - at hun kunne takle å ha dummy liggende på bakken mens jeg pekte hit og dit og hun skulle sitt og bli. Instruktøren demonstrerte også hold-fast-trening med Rakel. Det takla Rakel fint.
Vi fortsatte til “arenaen” og tok en runde med høyre og venstre, hvor vi starta med både håndsignal og røst, deretter bare røst og til slutt bare håndsignal med en liten bevegelse som kommando. Vi satte igjen hunden i krysset etter å ha lagt dummy til høyre og venstre. Så gikk vi på avstand og gav kommando, for så å skynde oss opp til krysset for å ta imot hunden. Og la/kasta tilbake dummyen den hadde henta.
Til min overraskelse, skjønte Rakel fint alle de tre variantene av utsending, men fortsatt hadde jeg det litt for travelt med å sende henne.
Neste øvelse på “arenaen” må jeg innrømme at jeg ikke helt klarte å få tak i alle detaljer på, men jeg skal prøve å forklare sånn jeg oppfatta det.
- * Vi la ut to dummyer kl 12, en kl 3 og en kl 9, og gikk så med hunden ned til kl 6. Så sendte vi rett fram til kl 12.
- * På neste utsending stoppa vi hunden i krysset og sendte venstre, til kl 9. Etter å ha tatt imot dummy, og lagt den igjen, gikk vi i ytterkanten av området dit det var tomt, altså til kl 9.
- * Så sendte vi rett fram, altså til kl 3. Etter å ha tatt imot og lagt igjen dummy, gikk vi fot med hunden dit den kom fra, der det var tomt, altså kl 3.
- * Så sendte hunden til krysset, stoppa og vinkla høyre, opp til kl 12, tok imot og la igjen dummy.
Opplegget var altså å variere hele linjer med stopp og sidetegn. Og alltid gå dit hunden sist henta dummy.
Onsdag – vanntrening
Dette var den varmeste dagen i løpet av uka, og vi benytta anledningen og dro til et tjern i nærheten. Birgitta hadde med seg to hunder, Rakels morfar og halvonkel.
Vi fortsatte med å ta ut én hund av gangen. Mens ekvipasjen var på vei ned til tjernet, og kunne høre, men ikke se, kasta hun ut to dummyer på linje. Vi skulle altså sende hunden, og når den var på vei inn, kasta hun ut en dummy enda lenger ut. Hver hund fikk hente fem dummyer på denne måten. Rakel gikk mer enn villig i vann, gang etter gang. På én av apportene juksa hun, og tok landveien hjem. Så ble det litt surr med avlevering, siden jeg prøvde meg på hold fast, og det har vi jo ikke trent på, bare at hun skal avlevere.
På neste øvelse fikk vi stå to hunder på linje, mens det ble kasta ut to markeringer, én til hver hund. Så bytta ekvipasjene plass og hunden fikk hente den de ikke henta første gangen.
Disse skogsmarkeringen var litt vanskelig for Rakel.
Vi avslutta med en markering og så en dirigering til samme sted på tvers av tjernet, noe Rakel gjorde bra.
Vi ble minna på at unghundtrening er å veksle mellom å inspirere hunden og stille krav. Det ble litt snakk om hva slags type hund vi har. Hun snakka om at de fem fra hennes oppdrett er “grå” hunder som lett lar seg lede. Så er det “svart-hvitt” hunder som må bli imponert av eieren. Hun måtte tenke seg litt om før hun sa hun trodde Rakel var en sånn. Ikke bare meg, altså, som lurer innimellom på “hvem Rakel er” 😊
Torsdag
Vi starta med tema fot i dag og alle hunder ute. Først én og én som skulle gå fot, og så gikk vi på linje. På vei ut i treningsområdet måtte hundene hoppe et sauegjerde. Her ble jeg veldig overraska over at Rakel strevde med å hoppe. Første kvelden jeg gikk tur i sauebeitet, hoppa hun nemlig helt ubedt over en vesentlig høyere tregrind.
Ute i enga ble det kast på hver side av linja, og eier skulle hente dummyen. Så gikk instruktøren med en dummy “i bånd” og dro den både foran og bak linja. Da gjaldt det at hunden kunne sitt og bli.
Vi fortsatte med en innkallingsøvelse. Alle på linje, og én satte hunden i sitt og bli og løp fra og gjemte seg bak en gran, og blåste innkalling uten at hunden så. Deretter gikk vi fra og blåste innkalling med ryggen til.
Rakel kom kjapt på innkalling da jeg var gjemt bak grana, men kom ikke da jeg blåste med ryggen til, ikke før jeg forsvant i skogen. Dette gjaldt flere enn Rakel.
Etter lunsj trente vi på å bruke linje med ekvipasjer. Alle langs linja, hadde hunden i kobbel, for å unngå at de spratt fram. Så fikk én og én hund gå fot langs linja, vi la ut dummy og sendte. Det var altså viktig at hunden som apporterte opplevde det trygt å passere alle de andre.
Deretter gikk vi walk up med bare den hunden som skulle apportere (i enden av linja) løs, og den fikk en markering i enden av linja.
Deretter hadde vi en runde hvor hunden fikk en dirigering (med skudd) i den andre enden av linja. Dette ble altså en “blind”, men hvor vi hadde bygget opp kompetansen på å bruke linja og styre etter.
Vi avslutta på den store “arenaen”. Skudd og kast til siden, men hunden skulle hente en skjult dirigering som var lagt igjen i den andre siden av korridoren. Her var Rakel kjempeflink til å vende fra forstyrrelsen og lot seg sende på den blinde. Men, på vei hjem fikk hun et anfall av “labbefnatt” og raste rundt med dummyen. I motsetning til så ofte tidligere, hvor jeg har fått litt “panikk” av sånn oppførsel, klarte jeg å bevare roen og fikk kalt henne hjem. Vi reparerte med en sitt og bli med dummy og innkalling. Lille Gull var nok litt ekstra trøtt og måtte ha ut litt steam, sånn på slutten av dagen.
Fredag
Vi bygget opp en lang markering ute i enga med steingjerde. Hunden fikk til sammen syv apporter, og vi økte altså avstanden for hver gang, men kastet var på samme sted. På slutten måtte hunden over steingjerdet. Helt til slutt fikk den en dirigering.
Rakel fikk labbefnatt på første markeringen, men lot seg fint hanke inn og gjorde resten veldig bra.
Etter denne øvelsen, snudde vi linja, slik at hundene skulle sendes fra der det var blitt kasta og opp dit der vi tok imot på slutten av forrige øvelse. Der gikk Rakel merkelig nok til siden på første forsøket, men så gikk hun perfekt. Hun er av og til en klovn, min lille Rakel!
Til slutt før lunsj fikk hundene prøve seg én av gangen på en dirigeringsøvelse i skogen, hvor det var lagt ut tre dummyer. De fikk skudd ved hvert av stedene.
På den første utsendingen bøyde Rakel av, men lot seg fint stoppe med et “nei”. Så sendte jeg henne fra der hun vek av. De neste to henta hun perfekt.
Vi gikk lenger inn i skogen etter lunsj og hadde en markeringsøvelse med en liten snorball i vegetasjonen.
Så avslutta vi med en artig øvelse i skogen. Vi fikk se at det ble lagt ut en tennisball oppå en stor sten. Vinden var sånn at hunden fikk vitring på den siden av stenen som var aller høyest.
Så snudde vi oss 90 grader og hunden fikk en markering i skogen.
Rakel lette litt og fant markeringen. Jeg var spent på hva hun ville gjøre med den store stenen. Hun fikk vitring, men klarte ikke å komme seg opp på stenen fra den siden. Synes hun var flink til å holde seg i området, hun sirkla iherdig rundt stenen og klarte til slutt å finne en annen vei opp.
---
Deretter var det å sette seg i bilen og kjøre hjem, full av inspirasjon og tanker etter en helt fenomenal uke.