05.09 Reise til Trondheim

 

Siden reisefølget mitt sin hund fikk løpetid, dro jeg alene til Øysand camping. Men der var det flere hundefolk og vi fikk en hyggelig kveld, sånn i forkant av mesterskapet.

02. 09 Markeringer

 

Tirsdagsgjengen hadde voksentrening i dag. La ut fire områder til de tre hundene, til dels langt unna. Og veksla på å kaste, hente markering og sende på dirigering, helt til alle hadde vært på alle områdene.

Rekel klarte seg fint, men fant ikke den siste dummyen som var igjen på området langt unna. Ellers oppførte hun seg fint, ikke noe tøys med dummyene.

 

30.08 Forberedende trening til MH - med markeringer

 

Vi var to som møttes til forberedende trening før MH i dag. På MH blir det jo markeringer, så det var dagens tema.

Vi stod et stykke fra hverandre og kasta i forskjellige vinkler. Rakel hadde litt innledende galskap før hun roa seg ned og jobba bedre i økt nummer to.

Hjemme igjen ble det tur med Joy på jordet. Vi ble overraska av en regnskur og torden, men heldigvis holdt tordenværet seg litt på avstand.

28.08 Egentrening

 

Rakel og jeg hadde egentrening i dag. Det ble mest fot mens vi gikk rundt et jorde og la ut seks områder. Så tok vi samme runden og jeg sendte henne på de forskjellige apportene.

Hun har på seg bandasje og sokk bare når vi er ute på trening. Ellers får restene av såret luft.

27.08 Ny fellestrening

 

I dag ble det en del apporteringstrening, ikke bare jaktlydighet. Vi gikk fot ned til lillejordet og la ut tre områder. Så bytta vi på at den ene hunden fikk en markering og den andre ble sendt til ett av områdene.

Det var artig å observere at hundene ble mer og mer fokusert på fører og mindre og mindre på hverandre.

26.08 Tirsdagsgjengen

 

Unghundgjengen trente i kveld. Det var lenge siden sist, og vi konsentrerte oss om jaktlydighet.

23.8 Høsthage

 

22.8 Aktivisering og sakte framgang

 

Rakel har fått litt alternativ aktivisering tidligere i uka – med rett og slett tur til sentrum og sitte og se på fuglene i fontenen. 

Såret er litt sånn ett skritt fram og ett tilbake. Men, det har jo lukka seg og er nå ikke i behov av ro lenger. Det har vist seg at det har sin utfordring å barbere vekk pels fra sårområdet, siden det også gjør at hun lettere blir sårbeint. Altså at huden rundt såret ikke tåler «skarpt» terreng like godt som vanlig.

20.8 Mere sykepleier

 

For tiden har jeg to hunder som hver for seg gir utfordringer i hverdagen og begge fikk seg en tur på klinikken i dag med medbragt urinprøve (noe som for seg er en artig utfordring med tisper).  

Rakel skulle til kontroll etter huggormbittet med urin- og blodprøve (alt bra). Ulykkesfuglen Rakel har ellers klart å skjære seg på knust glass. Et lite sår, som ideelt sett burde vært sydd, men sent på kveld på NMBU hadde de ikke tid til det. Og jeg syntes det ble for voldsomt å dra til Rygge. Dermed har vi i noen dager satset på “åpen groing”. Og det bør gå veldig fint - så lenge hun ikke slikker på det. Dermed er det krage, alternativt en slags selvkonstruert “body” med påklistra sokk (for å unngå en tett og irriterende bandasje) som gjelder. Kragen er av type god gammeldags “lampeskjerm”. Moderne og myke “baderingsvarianter” er bare å glemme, hun når fram til såret og klarer dessuten å få av seg kragen for å tilintetgjøre den. Ikke for det, hun har klart å demontere noe av plastkragen også, så det er bare å ta fram gaffateip. Ellers er det honningsalve og holde henne i ro. Det siste kan dere tro er enkelt! 

Så er det Joy. Hun har de siste par årene bekymret meg med å drikke mye og med episoder med mye pesing. Og jeg har gang etter gang tatt henne med til undersøkelse. Ikke noe unormalt å finne i dag heller. Urin og organer helt normale, dessuten er hun kastrert (ingen mulig livmorbetennelse, altså). Jeg har tidligere hatt inntrykk av at pesingen har vært smerterelatert, men ikke helt funnet ut av det. Hun har vært til kiropraktisk undersøkelse i sommer uten noen påfallende funn. 

Jeg la merke til at de to ukene jeg var på kurs med Rakel i sommer, så peste ikke Joy i det hele tatt. Og jeg har klødd meg i hodet av dette. Nå lurer jeg på om jeg nærmer meg en forklaring. Jeg har funnet ut at det som var annerledes enn hverdagen de to ukene i sommer, var at hun så godt som ikke var med i bil (og altså slapp å hoppe inn i bilen). Dessuten hoppa hun ikke opp i en høy dobbeltseng, som hun gjør på kvelden her hjemme. Jeg lurer derfor på om hun går med noen smerter som hun kjenner ekstra på ift. det å ta sats og hoppe opp på noe høyt. Så nå blir det litt uttesting av smertestillende kombinert med hjelp (krakk) til å hoppe opp. Damen er jo 10,5 år, så hun får få litt pensjonisttillegg. 

Så får jeg bare slå meg til ro med at hun er en hund som drikker mye mer enn andre jeg har hatt. Jeg mistenker at hun gjør det for å føle seg mett. 

19.8 Glede og frustrasjon

 

Dagene er prega av glede, stor glede over at stadig flere jorder er åpne for trening. Men, dagene (og nettene) er også preget av frustrasjon og utålmodighet over en sykmeldt unghund. Og unghunden er IKKE samarbeidsvillig hva såret angår. Hun har lyst til å gnage på det, og må enten holdes under streng kontroll, ha på seg krage eller klær som hindrer henne i eget sårstell. 

På ettermiddagen fikk faktisk Rakel vente med krage i bilen mens jeg var med på fellestrening med Joy. Det er jo ganske trist for Joy med en sykmeldt samboer som må passes hele tiden. Joy har fått veldig lite aktivisering i det siste. 

18.8 Sykmeldt - IGJEN!

 

Stakkars Rakel synes nok ikke det er så festlig med en ny sykemelding. I dag har jeg prøvd å la henne gå uten bandasje mest mulig for at såret og huden rundt skal få luft. Dvs hun har fått gå med en slags hjemmelaget «body» - en langerma og tight jumper og en av mine sokker på foten. Så har jeg tapet sammen klesplaggene med medisinsk tape. Så slipper hun å ha en tett bandasje.  

 

Dette fungerte kjempebra helt til vi tok en tur til Follo Dyreklinikk for å kjøpe en ordentlig krage til henne. Hun klarer nemlig å få av seg de to mykvariantene jeg har av “badering”- varianten.