Vi var i Grønndalen i dag. Starta med å
snakke litt om å la hunden «peile» inn apporten og ikke sende før den låser
blikket. Ved linjetrening kan vi arbeide opp én lang linje som de kjenner, og
noen litt mer ukjente. Så kan vi bruke den kjente linjen som motivasjonsoppgave
hvis de ikke husker de andre. Det er viktig at hunden har «suget» etter å
jobbe.
STOPPØVELSER
1 Lavenergivariant
Vi rygga med hunden i front og blåste stopp
mens vi selv fortsatte å rygge, uten håndsignal. Fram og belønne, øke tiden på
sitt og bli.
2 Kampstopp
Dette var noe helt nytt for meg. Vi gira
opp hunden med kampleke og blåste stopp når den var i en høy sinnsstemning. Det
er jo det de er etter hvert, når vi for eksempel avbryter et søk med stopp. Når
vi har blåst, blir vi helt passive, så hunden slipper. Belønne med å kampe mer
og ny stopp. Denne varianten syntes Rakel var superkul.
3 Belønne ro og kontakt
Her fikk hunden slippe fri, og vi blåste
stopp når den hadde ryggen til. SÅ viste vi fram en tennisball som vi sakte la
ned på bakken. Vi flytta oss sideveis og hunden skulle altså hold fokus på oss,
og ikke ballen, før vi gav tillatelse til å ta den. Etter hvert kan en øke
avstand og også legge på sidedirigering eller bakover.
Neste runde var oppbygging av linjer. Vi
hadde tre områder der hundene fikk hente markeringer, hvor to av dem var på
andre siden av en grøft, slik at de ble våte. Avlevering fra vann, altså. I
neste runde fikk de se kast til to forskjellige av disse stedene. Først se ene
kastet, så se andre kastet, snu tilbake til det første stedet og sende (en av)
hundene.
Rakel hadde noen bra og noen mindre bra
avleveringer fra vann. Virka som hun ble litt forstyrra av at det var
vanskelige ned/oppgaver og derfor ikke fikk like bra grep på dummyen.
Det ble en fredelig ettermiddag i
leiligheten.
