15.02 Labradorvekt og sydentur

 

På dagens (syden)tur møtte vi på en hundeeier med en labradortispe som var omtrent dobbelt på bred som Joy. Høyde og lengde på hundene var omtrent den samme. Ut fra bevegelsene på hunden vi møtte ville jeg gjetta at hun var 12 år gammel, men hun var faktisk bare 6 år. Den fremstod som funksjonshemma sammenligna med 10 år gamle og spreke Joy. Jeg tipper tispa veide godt over 40 kg, mens Joy veier 25.

Hundeeieren vi møtte spurte om det var jaktlabradorer jeg hadde, sånne av den «slanke» typen. Jeg fortalte at jeg tidligere hadde hatt en labrador av utstillingstype, som veide det samme som jaktlabbene mine har gjort. Hundeieren svarte at hunden fikk slankefór altså, men de likte jo å kose seg litt.

Ja, det er ikke alltid lett med fóring. De fleste jaktlabbene jeg har hatt, har hatt så høy forbrenning at de har vært lette å holde slanke. Men, Joy har fått lettere for å legge på seg etter at hun ble kastrert, og går derfor på slankefór.

Med Rakel er det motsatt. Jeg synes hun har blitt for tynn de siste ukene. Hun får for tiden omtrent det dobbelte antall kalorier pr kg vekt ift. det Joy får.

---

På vei tilbake til bilen på syden-skogturen fikk hundene diverse markeringer. Dagens tema for Rakel var markeringer med skjult nedslag. Ellers konstaterer jeg at hun har blitt vesentlig flinkere til å være tålmodig med sitt og bli ved fot og vente på kommando.

14.02 Trening med liten og stor

 

Fantastisk vakre dager i en nesten snøløs februar, bare å kose seg med trening i finværet. Jeg utnytter Joy for å få trent Rakel på ettermiddagens økter på jordet. Rakel får bli vant til at det ikke er hun som skal hente alt. Hun lærer seg å takle at Joy fyker rundt og leter etter apporten. Og lærer seg sitt og bli ved siden av Joy på linje mens jeg kaster dummy.

Så må jeg smile litt av Joy. Hun har visst tatt dette oppdraget om å være forstyrrelse veldig seriøst. I flokken min er det altså 10åringen, og ikke unghunden, som tuller og fjaser, kaster dummyen i lufta, bærer den etter snora så den slenger rundt. Rakel, som er mye mer seriøs i sin apportering, har blitt ganske så god på å bevare roen tross alle sprellene til Joy.

Også er det faktisk sånn at lille hunden, som snart fyller ett år, gjør en hel del ting bedre enn pensjonisten. I dag hadde vi et lite prosjekt med å veksle mellom søk etter en bitteliten dummy i høyt gress på hitsiden av bekken og markering av apport kasta over bekken, sånn at hunden måtte passere søksområdet. Jeg ville se om Rakel skjønte når hun skulle søke i gresset og når hun skulle over bekken der hun hadde sett kastet. Ikke noe problem, Rakel gjorde riktig hver gang. Joy, derimot, var litt over alt.

 

13.02 Skogtur

 

I dag tok vi for avvekslingens skyld en tur i skogen, for å få noe annet å gå på enn jordet. Men, det var begrensa suksess med dette. I skogen er det nemlig langt fra barmark her på Ås, i motsetning til hva det er på de åpne jordene. Så, det var ikke helt enkelt for meg å ta meg fram.

Dessuten var Rakel litt for opptatt med å ta fert av noe (sikkert rådyr). Så, jeg valgte å gå mye av turen med henne ved fot i bånd. Så, fikk hun en liten apporteringsøkt etter at jeg hadde satt Joy i bilen.

På kveldens garasjehustrening imponerte Rakel stort. Hun hadde ett tilfelle, hvor fristelsen ble for stor. Men, ellers klarte hun å gå løs ved fot på linje med de andre på tross av tennisball som ble trilla forbi oss. Jeg har aldri hatt en unghund som har vært så god på å bli ved foten som lille Rakel.

11.02 Rådyrbæsj

 

Ikke alle treninger er like vellykka. På ettermiddagen i dag kjentes det som det ble mye surr. Rakel var mer interessert i rådyrbæsj enn apportering. Jeg konkluderte med at hun var sliten i hodet.

På kvelden hadde vi en artig garasjehustrening med egen “instruktør”. En venninne med setterunghund som holdt på med forstyrrelser for oss to som hadde med oss retriever. Godbiter på gulvet, drakamp men en artig fille osv. Rakel sov godt da vi kom hjem.

10.02 Bjeffing og bommelom

 

Rakel var veldig rar i går kveld. Hun begynte plutselig å bjeffe inne. Knurra, busta og oppførte seg som om hun hørte noe rundt veggene, selv om det var helt tyst i nabolaget. Hun fortsatte uroen da vi la oss.

Jeg fulgte som vanlig med på webkameraet på jobben og kunne konstatere at hun var veldig urolig og herpa teppene sine. Da jeg kom hjem og lufta henne, viste det seg at hun måtte veldig på do.

På ettermiddagen fikk jeg til en ganske bra times treningsøkt med Rakel og Joy i fellesskap, hvor de fikk hver sine oppgaver. Det blir litt for heftig for Rakel at jeg blåser innkalling på Joy når J er på vei hjem med dummy, men jeg plystrer på J.

På kvelden ble det garasjehustrening her på Ås med en annen ekvipasje. Vi har jo hele etasjen for oss selv, og i kveld testa vi ut apportering på begge hundene.

På kvelden satte Rakel igjen gang med å bjeffe og knurre. Hun var veldig urolig og måtte ut på do både over midnatt og ved 04-tida uten at hun hadde diaré.

Hun får ganske mye mat for tiden, siden jeg prøver å få lagt på henne litt. Hun er altfor tynn. Men, det blir nok litt store tørrfórmengder av valpefóret. Håper det bedrer seg når hun ganske snart skal over på 100% vom og hundemat, som det jo ikke blir så mye avføring av.

09.02 Fellestrening

 

I dag gjorde Rakel og jeg noe nytt – var på en “ordentlig” fellestrening på et jorde. Altså ikke bare jaktlydighet, men også apportering sammen med en annen ekvipasje. Da fikk jeg erfare noe helt nytt, Rakel tok plutselig æresrunder før hun kom tilbake til meg med apporten.

En helt ny atferd, som jeg aldri har opplevd før. Det kokte tydeligvis litt i hodet hennes og kom ut som avleveringsutfordringer. I begynnelsen stod jeg som en potetsekk og bare “lot det skje”. Inntil jeg tok meg sammen og skjønte at jeg måtte øke verdien av belønning og reagere raskt.

Så, tenker jeg at det er noe med å få kompetanse på en sånn setting for Rakels del. Hun har jo opplevd andre ekvipasjer på treningsgruppa på Meneo, men det er noe annet når vi holder på uten instruktør/medhjelper.

06.02 Barmark rett utenfor døra

 

Det gikk opp for meg i dag at jeg ikke hadde vært ute på nærjordet her på over en uke, en uke med sol og varmegrader. Og du verden, som det hadde smelta. Jeg som reiste langt sørover for å finne barmark i går, også viser det seg at det jammen er barmark rett utenfor døra.

Dermed ble det en herlig treningsøkt med begge hundene. Artig når det går an å trene begge to, eller rettere sagt er det jo Rakel jeg trener. Joy bidrar med å være forstyrrelse og gjøre det uforutsigbart for Rakel, hva hun får hente og hva Joy får hente.

På kvelden ble det garasjehustrening og Rakel var altså SÅ flink. Vi var åtte ekvipasjer som gikk fot på to linjer. Mot hverandre, etter hverandre, en linje stille mens den andre passerte mellom, enten mot oss eller bakfra. I det hele tatt veldig tett på andre førere og hunder. Rakel gikk løs og fulgte meg med en veldig vakkert fot.

 

05.02 Sydentur og jaktlydighet

 

I dag har flokken vært på Syden-tur og opplevd barmark. Både hundene og jeg storkoste oss med å gå på mykt og fullstendig is/snøfritt underlag en times tid inn i solnedgangen.

Så ble dagen avslutta med jaktlydighetstrening i avdeling Østfold, et fantastisk godt treningstilbud. Veldig fornøyd med Rakel som klarte seg bra på treningen med SÅ mange ekvipasjer (ca 25). Det ble en god del fot og sitt og bli uten kobbel.

01.02 Unghundtrening og trylleshow

 

Tid for unghundsamling. Vi snakka litt om handling. Bruke et «marker» ord når hunden ser en markering og ta det fram igjen når hunden skal sendes. Jeg ble minnet på ikke å ta i Rakel, men snakke til henne hvis hun stikker i vei. Ellers fikk Rakel vist at hun er en god markør.

På kvelden ble det Oslotur med nevøen og trylleshow med Alexx Alexxander. Nevøen overnatta hos meg, og Rakel var overveldende begeistra for ham, sjarmerte ham helt i senk.

31.01 Flokken på tur

Flokken er midlertidig utvidet, og det er enda mer liv og røre i heimen enn det pleier å være. Ikke nødvendigvis fordi gjeste-setteren gjør så mye av seg, men Rakel er ganske heftig og begeistret over å få besøk.

Jeg har fått prøvd meg på ny måte å gå tur på – setteren i magebelte og retrieverne løs. Litt skrekkblandet fryd med piggsko på til dels isføre, et kne som fortsatt er hovent og en ankel som ikke er like stabil som den engang var, og altså trekk og rykk framover. Det gjelder å sette ned føttene på riktig måte. Fordelen med det dårlige føret er at jeg har hatt turløypa helt for meg selv de siste par dagene.

Ellers er det ikke helt lett å få setteren til å se samme vei som labradorene når de poserer, på de fleste bildene speider setteren (etter fugl?) oppover.

30.01 Gjestehund

 

Nå har vi fått gjest i hus som skal være her til over helgen. Spennende med påfyll av intensitet i heimen, vi har jo allerede et ganske høyt nivå av akkurat det.

 

Siden Joy var hos kiropraktor i går, er hun sykemeldt fra tur et par dager. Dermed var det bare Rakel og lånehunden på tur på ettermiddagen. Lånehunden, en ung setter, må være i bånd, så dermed ble det magebelte og sele. Hun gikk faktisk bemerkelsesverdig pent i bånd, mens Rakel raste rundt.

På kvelden dro vi avgårde på garasjehustrening. Rakel var kjempeflink og gikk fot løs, helt til en innkallingsøvelse hvor en av de andre førerne var veldig entusiastisk i sin innkalling. Dermed løp Rakel i vei også.

Men, stort sett oppførte hun seg supert. Du verden hva hun takler av å gå fot tett forbi andre ekvipasjer, trygg på både folk og hunder.

28.01 Fellestrening i parkeringshus

 

Jeg fortsetter med parkeringshustrening lokalt. Trente på egen hånd i går og i dag var vi to på trening. Unghundene var SÅ flinke! Vi la ut diverse dummyer og gikk fot mellom, og trente innkalling forbi. Trente også innkalling forbi mellom hund og den andre hunden som var i sitt og bli.

25.01 Felles tur

 

I dag var vi to som slo flokkene sammen og gikk tur på formiddagen. Artig å se hvordan den fire år gamle labradoren til venninna mi passa på Rakel slik at hun ikke plaga Flat unghunden. En skikkelig vaktmester var hun, og Rakel måtte bare oppføre seg ordentlig.