tirsdag 31. januar 2023
mandag 16. januar 2023
16.01 Bambus i den norske vinteren
Jeg har kanskje noe til felles med bambusen min. Et asiatisk innslag som ikke helt hører hjemme i den norske vinteren.
Likevel – i dag har det vært en fantastisk vinterdag. Snøen som kom i natt, har «druknet» isen på jordene, og sola var framme. Det var lett og fint å gå. Snødekket gjorde at jeg trygt kunne legge turen til det store jordet hvor det er sådd høsthvete. Fantastisk lys i solnedgangen og friskt og godt ute.
søndag 15. januar 2023
02.01 Carmen er borte
Carmen 13.04.09-02.01.23
En hund skal få lov å
være gammel. Høre og se litt dårlig, være litt tregere, bevege seg litt
dårligere. Men, en hund skal også få lov til å dø med verdighet. Hvor går
grensen? Jeg har lenge tenkt at det ville bli veldig vanskelig å vite når
grensen var nådd. Har aldri tidligere hatt en hund som har blitt gammel. En ny
erfaring som hundeeier.
De siste ukene har jeg
kjent mer og mer på at denne grensen var nådd. Carmen hadde blitt så tynn, på
tross av uforandret matlyst. Veldig svak i bakparten, ustø og dårlig balanse.
Det var på tide å la henne slippe, selv om det var aldri så vondt – for meg.
Carmen. Min billett inn i
retrieverjakt-verden. Trenings- og konkurransepartner i mange år. Samboer
gjennom flere år enn noen annen (inkludert foreldre og søsken pga.
internatskole). Terapeut i vanskelige perioder. Jeg er evig takknemlig til mine
flotte oppdrettere, Anita og Jörgen, som solgte meg denne fantastiske
Thorsvi-hunden.
Carmen gjorde aldri noe
galt som valp/unghund. Jeg kunne ikke forstå hva andre hundeeiere «drev med»
som hadde valper som ødela noe eller tissa inne. Som hadde unghunder som gjorde
noe annet enn å gå pent på plass og alltid gjennomføre perfekte apporteringer. Hun
kunne det meste helt av seg selv, uten at jeg behøvde å lære henne noe som
helst. Alle valper jeg har hatt senere, har vist at det slett ikke er en
selvfølge med så perfekt oppførsel.
Tusen takk for 13,5 år
sammen, Carmen. Jeg velger å huske deg aller best fra dine spreke dager da du
bevega deg med en spenst og eleganse jeg knapt har sett maken til. Takk for en
fantastisk reise, alt du lærte meg og alt jeg fikk oppleve sammen med deg.
Jeg var forberedt på at
jeg skulle føle meg som en bøddel, som hadde bestemt at hun måtte dø. Men, jeg kjenner
på en stor ro og trygghet Jeg vet at dette var en riktig og barmhjertig
gjerning. Det beste jeg kunne gjøre for den elskede hunden min, som var blitt
gammel og mett av dage.
Det er vanskelig å se for
seg hverdagen uten Carmen, og akkurat nå er det ikke tårer nok. Da hjelper det
litt å se på bilder og ta fram de gode minnene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)