18.06 Bevegelig BK

 

Rakel fikk prøvd seg på jaktprøve for retrievere, begynnerklassen, i dag. Hun var veldig flink til veldig mye, men det vanskelige terrenget lagde problemer for henne. Nesten hele prøva foregikk i veldig tung myr, som var skikkelig utfordrende å ta seg fram i. Stakkars Rakel har vel knapt vært ute i sånn bløtmyr og i hvert fall ikke måttet løpe i full fart. Jeg antar hun må ha opplevd det som et slags mareritt hvor du løper så fort du kan, men nesten ikke kommer av flekken.

To markeringer på land og to på vann, alle fire med lange strekninger i tungmyra. Så var det et feltsøk som delvis var i myra/vannkanten og delvis i skogen på siden.

Hun knalla ikke, og klarte også å bli sittende og vente når hagla måtte lades om før en av markeringene, og vi stod og venta en stund. Det var ikke så lange strekningen med fot, men den klarte hun fint. Hun fant landmarkeringene og den ene på vann umiddelbart og måtte svømme litt for å få fert av den andre vannmarkeringen. Og hjemover løp/byksa hun så fort hun bare kunne.

Grunnen til at vi ikke fikk noen premiering i dag, var problemer med to av de åtte avleveringene, samt at hun strevde litt med å komme seg langt nok ut i feltet.

Rakel fikk nemlig «labbefnatt» da hun kom hjem med den første dummyen. Jeg tror hun ble litt satt ut av at det var så veldig vanskelig å ta seg fram i myra. Dermed ble det overslag og hun tok en diger æresrunde før avlevering. Etter denne innledningen var jeg litt mer «på» og vurderte kroppsspråket hennes når hun var på vei inn, og blåste ev innkalling. Så la hun ned den aller siste dummyen (fra vann) like foran meg. Jeg skjønner godt at det var tøft for henne med alle byksene i myra - å skulle holde fast på dummyen. 

Feltet var lagt opp i to runder. Hun fikk altså først hente to stk, og så to til etter et par markeringer. I andre runde strevde hun litt med å komme seg langt nok ut, hun fant til slutt den fjerde dummyen ute i myra. Og på vei hjem med denne tryna hun litt i det bløte, slapp dummyen og tok den opp igjen.

Ellers er det ikke til å komme ifra at det er en variert hundesport vi driver med. Tenk så annerledes enn disse «banesportene» hvor alt foregår innenfor merkebånd, med på forhånd definerte øvelser. Vi må være forberedt på all slags terreng.

Hun er bedårende søt, min lille Rakel. Hun gjør inntrykk på folk med sitt vesen og fremstår som en morsom og fin hund. Men, hun er ung, veldig livlig og har ikke så mye erfaring. Hun kan «uttrykke» at hun blir forstyrra av folk eller terreng ved tilsynelatende å «ta av».  Så, det gjelder vel bare å trene mer, gi henne mer erfaring.

Takk til avdelingens fotograf, Inger Helene Sørli, for bilder av Rakel og meg.