Flokken min fikk møte en annen flokk ved tjernet i dag. Særlig de to unge storkoste seg med felles badeprosjekt. Etter en lang stund med bad og moro fikk Rakel prøvd seg på en lang vannmarkering. Som jeg forventa ble hun “forstyrra” av flokken på den andre siden av tjernet og brukte litt tid på å komme seg uti vannet og svømme til min side. Som jeg også forventa, ble hun forstyrra av en øy som ser ut som fastland når en liten hund kommer svømmende. Men, dummyen kom til slutt i hånd.
Litt om dette med avlevering fra vann. Først vil jeg si at jeg tror flere faktorer avgjør hvor lett det er å få til avlevering uten at hunden rister seg.
Hunder er forskjellig, noen ser ut til å føle mer «ubehag» med å ha mye vann i pelsen enn andre. Min erfaring er at dette er individuelt og hos mine hunder har det ikke hatt noen som helst sammenheng med hvor mye pels de har hatt. Har en et individ som føler sterkt for å riste seg, så har en rett og slett litt mer å jobbe med enn de som ikke bryr seg så veldig om at de er våte.
Så tenker jeg at det er veldig viktig at avlevering på land fungerer 100%. Hvis ikke, kan en ikke ha noen forventning om at det skal fungere fra vann. Hunden bør ha som automatisk atferd å oppsøke og levere dummy så fort som mulig når den kommer opp fra vannet.
Jeg begynner å trene håndtarget med små valper før jeg trener avlevering av dummy. Dessuten trener jeg håndtarget ved vann (uten dummy). Benytter anledningen når valpen er ute og svømmer på egen hånd, ev kaster noen godbiter som flyter ut på vann, så valpen legger på svøm. Så kaller jeg inn og står klar med åpen hånd på bredden. Hvis valpen dytter uten å riste seg, får den godbit. Hvis den rister seg først, forsvinner hånda, og den får ingen godbit.
Selv om Rakel er kjempegod på avlevering på land og selv om jeg hadde trent håndtarget med henne som valp, syntes jeg hun altfor ofte rista seg og slapp dummy når hun kom opp fra vann når vi starta med vanntreningen nå i våres. Så, med Rakel gjorde jeg noe nytt. Jeg innførte en type fantastisk belønning, som hun ikke fikk i noen annen sammenheng og et ganske «underlig» innkallingssignal. Belønningen for å komme helt fram til meg med dummyen var drakamp med en leke. Innkallingssignalet var at jeg stod og vifta med armene rett opp i lufta og svingte hit og dit som jeg dansa. Jeg så sikkert helt gæærn ut, men Rakel kunne jo se på avstand at dette betydde drakamp. I alle fall – noen få økter med dette, og hun har blitt ENORMT mye bedre på avlevering fra vann. Etter hvert kunne jeg fjerne drakampleken, stå normalt og belønne forsiktig med godbit. Nå funker det så godt som 100%, selv om jeg står langt oppå land.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar