19.04 Trening og påskeharen

 

Heldigvis ble det ikke noe av det varslede regnværet. Vi tok en treningsøkt hvor vi hadde med alle hundene og bandt dem eller holdt dem for hverandre og fikk til litt trening. 

Rakel var lugn og tyst uansett om andre var i arbeid. Det funka også fint og ta henne med ut og kaste for de andre.  

Hun fikk prøvd seg på en fremmadsending hun hadde sett bli kasta over myr og etterpå en markering. 

På ettermiddagen hadde vi det litt gøy på terrassen med å fotografere påskeharen. 

Det smakte godt med lammestek på kvelden. 

18.04 Påsketur med fjelltur

 

Ingen ting er som påsketur. Vi reiste tre damer og fem hunder på hyttetur. Etter at vi kom fram og fikk pakka ut, dro vi til fjells. Nydelig vær og hyggelig turfølge. Hyggelig kveld med god mat. 

17.04 Tur i inngjerda område

 

Vi var to stk. som dro av gårde med flokkene våre til et inngjerda område. Retrieverne og setteren koste seg med å rase rundt i skogen. Og helt til slutt trente vi et felles feltsøk som var lagt ut skjult. Sendte annenhver gang.  

Jeg var veldig fornøyd med at Rakel lette grundig og brukte vinden effektivt. Etter et par apporter ble hun nok litt i tvil om hva hun skulle gjøre. Men, da funka det fint å bli med henne ut i feltet og gi henne litt støtte. 

 

15.04 Feltsøk

 

Rakels fikk prøve sitt første ordentlige feltsøk på baksiden av tjernet i dag. Jeg bandt henne og la ut ire dummyer i et ganske tett gammelt hogstfelt. Jeg så henne ikke hele tiden, men er ganske sikkert på at hun snudde nesa rett hjem, så fort hun fant en dummy, altså ikke søkte videre. 

14.04 Gjerdehopping

 

Vi tok den vanlige turen til tjernet, inkludert utsending på «blind» på vannet – jeg kaster over hodet hennes etter at hun har lagt på svøm.

På søndagens WT var det nesten ingen av AK-hundene som klarte en fremmadsending over et gjerde. Dette minnet meg på at det sikkert er lurt å ta opp gjerdehopp-trening med Rakel. Dermed ble det litt gjerdetrening på fotballbanen, Rakel var flink både på markering og på minnesmarkering over gjerdet.

13.04 Rakel på WT

 

Debuten på WT for snart 14 måneder gamle Rakel ble ikke helt som jeg hadde forestilt meg. Jeg har jo holdt på med denne hundesporten (retrieverjakt) noen år, og med forskjellige hunder, og tenker liksom at jeg har vært gjennom mye av «repertoaret» av hva en hund kan finne på. Men, denne så jeg ikke komme.

Den første av de fem postene var et stykke fotgåing og så en markering oppe i en bratt bakke. Rakel kom løpende hjem med dummyen i en vanvittig fart nedover bakken og kræsja med så stor kraft inni leggene mine at bena ble slått under meg. Jeg landa rett på ansiktet/nakken og venstre ringfinger på stubbåkeren. Resultatet ble en forstua finger og en forslått nakke. Jeg var temmelig fortumlet og brukte litt tid på å komme meg på beina.

 

Den neste posten var noe lignende, men ikke fullt så bratt bakke. Denne gangen var jeg derimot forberedt og stod stødig og tok imot med begge hender.

De tre siste postene var markeringer uten fotgåing først. På forhånd var jeg mest spent på om hun skulle bevare roen, klare å være tyst, stadig og holde seg ved fot. Alt dette gikk strålende. Derimot brukte hun litt tid på å finne dummyen på alle postene. Generelt virka det som hun visste hvilket område dummyen var i, men prøvde å finne en «enkel» vei, før hun innså at hun faktisk måtte inn i buskas og kvisthauger for å finne dem. Vi må trene vanskeligere markeringer, altså. Og ikke minst - vi må trene avlevering i nedoverbakke!

Rakel «holdt i hop» helt til vi kom til siste post, da var det tydeligvis slutt på konsentrasjonsevnen. Hun surra rundt, men lot seg både stoppe og dirigere. Så trengte hun et par innkallingssignaler, siden hun så ut til å lure på om hun skulle avlevere til medhjelperne. Tilbake hos meg slapp hun dummyen før jeg rakk å ta den imot.

Ikke den helt store poengsummen å skryte av (2-2-17-15-8 = 44 av 100 mulige poeng), men veldig fornøyd med lille gull i dag.

Den store «retrieverfamilien» fornekter seg ikke med omsorg. Akuttmedisinen var til stede i form av en kiropraktor blant deltagerne. To kjappe manipuleringer av låsningene i nakken, så kjentes det mye bedre, selv om det fortsatt gjorde vondt.

Jeg kan slå fast at av alle hunder jeg har hatt, er det Rakel som står for de verste skadene på meg. Et forstua kne (som jeg fortsatt sliter med) for tre måneder siden, og nå nakkeskade og forstua finger.

Post 2 hos Wenche med fot og krasjlanding - 2 poeng. Post 3 hos Ragnhild med fot og unngikk krasjlanding – 17 poeng. Post 4 med markering hos Trine Lise med 15 poeng. Post 5 hos Jostein med markering og liten runde etter avlevering – 8 poeng. Post 1 hos Irene med en del leting og innom medhjelperne – 2 poeng.

Så er det bare å ta tak i det vi trenger å øve mere på.

Dagen fortsatte som medhjelper for AK og EK (skytter og utlegger).

11.04 Tjernet er åpent

 

Fint med turen vår til tjernet. Bekken langs stien gir mulighet for «oppdagelsesreise» for hundene. Stien gir mulighet for å trene fot og tjernet innbyr til bading.

Dagens trening med Rakel ble å gå fot med tennisballkaster og trene stadga før apportering. Rakel var riktig flink, lover godt før søndagens WT.