13.04 Rakel på WT

 

Debuten på WT for snart 14 måneder gamle Rakel ble ikke helt som jeg hadde forestilt meg. Jeg har jo holdt på med denne hundesporten (retrieverjakt) noen år, og med forskjellige hunder, og tenker liksom at jeg har vært gjennom mye av «repertoaret» av hva en hund kan finne på. Men, denne så jeg ikke komme.

Den første av de fem postene var et stykke fotgåing og så en markering oppe i en bratt bakke. Rakel kom løpende hjem med dummyen i en vanvittig fart nedover bakken og kræsja med så stor kraft inni leggene mine at bena ble slått under meg. Jeg landa rett på ansiktet/nakken og venstre ringfinger på stubbåkeren. Resultatet ble en forstua finger og en forslått nakke. Jeg var temmelig fortumlet og brukte litt tid på å komme meg på beina.

 

Den neste posten var noe lignende, men ikke fullt så bratt bakke. Denne gangen var jeg derimot forberedt og stod stødig og tok imot med begge hender.

De tre siste postene var markeringer uten fotgåing først. På forhånd var jeg mest spent på om hun skulle bevare roen, klare å være tyst, stadig og holde seg ved fot. Alt dette gikk strålende. Derimot brukte hun litt tid på å finne dummyen på alle postene. Generelt virka det som hun visste hvilket område dummyen var i, men prøvde å finne en «enkel» vei, før hun innså at hun faktisk måtte inn i buskas og kvisthauger for å finne dem. Vi må trene vanskeligere markeringer, altså. Og ikke minst - vi må trene avlevering i nedoverbakke!

Rakel «holdt i hop» helt til vi kom til siste post, da var det tydeligvis slutt på konsentrasjonsevnen. Hun surra rundt, men lot seg både stoppe og dirigere. Så trengte hun et par innkallingssignaler, siden hun så ut til å lure på om hun skulle avlevere til medhjelperne. Tilbake hos meg slapp hun dummyen før jeg rakk å ta den imot.

Ikke den helt store poengsummen å skryte av (2-2-17-15-8 = 44 av 100 mulige poeng), men veldig fornøyd med lille gull i dag.

Den store «retrieverfamilien» fornekter seg ikke med omsorg. Akuttmedisinen var til stede i form av en kiropraktor blant deltagerne. To kjappe manipuleringer av låsningene i nakken, så kjentes det mye bedre, selv om det fortsatt gjorde vondt.

Jeg kan slå fast at av alle hunder jeg har hatt, er det Rakel som står for de verste skadene på meg. Et forstua kne (som jeg fortsatt sliter med) for tre måneder siden, og nå nakkeskade og forstua finger.

Post 2 hos Wenche med fot og krasjlanding - 2 poeng. Post 3 hos Ragnhild med fot og unngikk krasjlanding – 17 poeng. Post 4 med markering hos Trine Lise med 15 poeng. Post 5 hos Jostein med markering og liten runde etter avlevering – 8 poeng. Post 1 hos Irene med en del leting og innom medhjelperne – 2 poeng.

Så er det bare å ta tak i det vi trenger å øve mere på.

Dagen fortsatte som medhjelper for AK og EK (skytter og utlegger).