09.01 Frøken flink

 

Nå er vi i gang igjen med trening etter nyttår. Torsdager er garasjehus-treningsdag. Rakel gikk pent fot løs i de ca tre kvarterene vi trente. Ingen problem med sitt og bli, helt trygg selv om det var hunder bak henne, klarte fint å bli sittende selv om hunder i nærheten ble kalt inn osv. Til å være så ung, synes jeg hun klarer seg utrolig bra i sånne settinger.

08.01 Snø

 

Jeg klager ikke over været, jeg. Ikke i det hele tatt. Folk fra Nord-Norge synes sikkert vi søringer er noen ordentlige pyser som lager så mye ståhei for et par dager med snøkaos. De har jo mye mer vær å klage på enn det vi har. Og det er en av mange grunner til at jeg ikke bor i Nord-Norge. Jeg har ikke lyst på masse vær å klage på.

 

Jeg klager ikke over været, jeg. Langt ifra. De 60 år gamle knærne mine liker ikke å vasse i bløtsnø, likevel var det det jeg gjorde i dag. På en time gjorde jeg unna hele 2,6 km. Joda, jeg har truger, men lille gullspretten er en litt for stor håndfull på tur til å kombinere med truger foreløpig.

Jeg klager ikke over været, jeg. Absolutt ikke. Lediggang skal jo være så skadelig. Jammen bra jeg har fått brukt opp mange timer i går og i dag på snømåking. Det gjelder å få «hundedelen» av hagen så snøfri som mulig før det blir kaldt igjen, hvis ikke blir det is som ikke forsvinner på lang tid.

Jeg klager ikke over været, jeg. Slett ikke. Det gjør det selvsagt litt vanskelig å drive med hobbyen min – jakt for retrievere. Ikke så enkelt med apporteringsøvelser i dypsnø. Så, da må en være kreativ. Unghunden får trene på «markeringer» med godbit. Det gjelder å holde blikket fastlås på det stedet i snøen godbiten forsvant for å klare å finne den igjen når jeg gir kommando.

Konklusjon? Jeg kommer aldri til å like denne årstiden hvor det aller meste er plunder, heft, engstelse og farer, men jeg har blitt flinkere til å holde ut og overleve enn jeg var for noen år siden. Og akkurat nå kan jeg konstatere at jeg liker å bo sørøst for Oslo, både hundene og jeg har fått trim i dag, knærne holder kjeft foreløpig, hagen er ganske bra måka (det har selvsagt snødd enda mer etter at jeg måka) og unghunden har fått litt trening.

Så teller jeg ned til første mars, det er 7,5 uke til, og da er det dagslys til ca 17.45 (samme hvor mange hundre minusgrader og hvor mange meter snø det er).

07.01 Vinteren er her

 

På dagens hjemmekontor kunne jeg «glede meg over» en ustanselig mengde med snø. Og ute på jordet blåste det mye mer enn jeg synes er behagelig. Men, ut må en jo, uansett vær…

03.01 Gulrottrening

 

Tilbake til hverdagen igjen, med arbeidsdager som varer nesten til solnedgang. Da gjelder det å være effektiv den 1,5 timen jeg har til rådighet i det svinnende dagslyset.

Løsningen er å ta med begge hundene sammen på tur, og kombinere med innlagte treningsinnslag for Rakels del. Søk på godbiter, fottrening med markering av godis, og stoppsignal med belønning med tennisball.

02.01 Vinteren har kommet

 

Rakel spretter det nye året inn i fri flyt med en nisselue. Hun gjorde akkurat som forventa og viste seg fra sitt mest fotogene.

Etter ukevis med barmark på Ås, et lite snøfall, og ny barmark, har det nå snødd og er nok kuldegrader til at det nok blir liggende noen uker. Greit nok med LITT snø, sånn at det blir lyst og rent. Og det er jo selvsagt vakkert å se på. Og ingen tvil om at de firbente synes det er gøy. Til og med undertegnede synes det er oppfriskende med en tur ute i kuldegradene.

01.01 Nytt år og nye muligheter

 

Jeg har det som regel ganske “travelt” med å fjerne julepynten, så fort det har blitt nyttår. Så, nå koser jeg meg de siste dagene med nisser og engler. Og tenker som vanlig at jeg burde telle dem alle, det blir jo flere for hvert år.

Dette året tenker jeg skal bli prega av hundetrening og få startet Rakel på jaktprøve. Jeg satser på et begivenhetsrikt år.

31.12 Godt Nytt År!

 

Nok et år er over. Dette året har hatt opp og nedturer. Den dypeste dalen var å miste unghunden Clara i januar. Og et godt plaster på såret å få Rakel i april.

Fortsatt er Rakel artig å trene med og slitsom å ha i hus. Det er kanskje ikke så rart jeg synes det er slitsomt med unghund. Jeg har jo mer eller mindre sammenhengende hatt valp/unghund siden 2013, da jeg fikk Petra. Petra ble i grunn aldri som en voksen hund. Så, både er jeg “langtidssliten” av gjentatte unghunder i løpet av de siste 11 årene, OG jeg har en slags irrasjonell opplevelse av at livet med hund = å ha en slitsom unghund. Som om de aldri blir voksne. Siden jeg har mista ikke mindre enn fire unghunder/ unge hunder i løpet av disse årene.

Nyttårsaften er ikke akkurat min yndlingsdag. Altfor mye rakettbråk her jeg bor, og ikke alltid enkelt å få til noe sosialt. Men, årets nyttårsaften ble riktig hyggelig – jeg var invitert til hundevenner i nærheten.

Rundt midnatt fikk alle de tilstedeværende fem hundene hvert sitt grisøre og mine to virka helt ubesværa av det som hørtes av raketter. Musikken stod på og de tobente satt avslappa i sofaen. Jeg la merke til at Rakel løfta på hodet én gang i starten av skytingen, men brydde seg ellers ikke noe om det, heldigvis.

Godt Nytt År til alle blogglesere!