08.01 Snø

 

Jeg klager ikke over været, jeg. Ikke i det hele tatt. Folk fra Nord-Norge synes sikkert vi søringer er noen ordentlige pyser som lager så mye ståhei for et par dager med snøkaos. De har jo mye mer vær å klage på enn det vi har. Og det er en av mange grunner til at jeg ikke bor i Nord-Norge. Jeg har ikke lyst på masse vær å klage på.

 

Jeg klager ikke over været, jeg. Langt ifra. De 60 år gamle knærne mine liker ikke å vasse i bløtsnø, likevel var det det jeg gjorde i dag. På en time gjorde jeg unna hele 2,6 km. Joda, jeg har truger, men lille gullspretten er en litt for stor håndfull på tur til å kombinere med truger foreløpig.

Jeg klager ikke over været, jeg. Absolutt ikke. Lediggang skal jo være så skadelig. Jammen bra jeg har fått brukt opp mange timer i går og i dag på snømåking. Det gjelder å få «hundedelen» av hagen så snøfri som mulig før det blir kaldt igjen, hvis ikke blir det is som ikke forsvinner på lang tid.

Jeg klager ikke over været, jeg. Slett ikke. Det gjør det selvsagt litt vanskelig å drive med hobbyen min – jakt for retrievere. Ikke så enkelt med apporteringsøvelser i dypsnø. Så, da må en være kreativ. Unghunden får trene på «markeringer» med godbit. Det gjelder å holde blikket fastlås på det stedet i snøen godbiten forsvant for å klare å finne den igjen når jeg gir kommando.

Konklusjon? Jeg kommer aldri til å like denne årstiden hvor det aller meste er plunder, heft, engstelse og farer, men jeg har blitt flinkere til å holde ut og overleve enn jeg var for noen år siden. Og akkurat nå kan jeg konstatere at jeg liker å bo sørøst for Oslo, både hundene og jeg har fått trim i dag, knærne holder kjeft foreløpig, hagen er ganske bra måka (det har selvsagt snødd enda mer etter at jeg måka) og unghunden har fått litt trening.

Så teller jeg ned til første mars, det er 7,5 uke til, og da er det dagslys til ca 17.45 (samme hvor mange hundre minusgrader og hvor mange meter snø det er).