12.06 Tjernet "vårt"

 

Det var en varm dag, så det passa med tur til tjernet. Rakel har blitt veldig god på avlevering fra vann, nå er det lenge siden hun har gjort annet enn å levere rett i hånd. Får håpe det varer ved, også på andre typer vannoppgaver enn de jeg klarer å få til fra tjernet “vårt”.  

 

Som vanlig ble det mye fot-gåing til og fra. Og markeringstrening på tennisball, inkludert stadga (bytter på å sende Joy og Rakel). Også “markeringstrening” på kasta gulrotbiter. 

 

11.06 Jaktcup Oslo post 3

 

Dagens tema på jaktcupen var minne. Ekvipasjen stod og så på et kast. Så skulle vi gå fot et stykke og sende hunden fra et nytt sted. Rakel var en av tre hunder som fikk 20 poeng i dag, av drøyt 20 startende. Men, det er mange flinke i begynnerklassen, både unghunder og voksne hunder. Så, vi ligger på fjerdeplass så langt. 

09.06 Hagen blomstrer, og sykkelen er i bruk

 

HUNDEHOBBY

Tidligere sykla jeg alltid mye med hundene, men da Carmen ble pensjonist og Petra borte, ble det liksom stopp. Den ene unghunden etter den andre kom i hus og ble ikke gammel nok til for alvor å komme i gang med å sykle. Og Joy ble det bare ikke noe av at jeg begynte med.

For et par måneder siden gjorde jeg et forsøk på å sykle med Rakel, og det var en skrekkfylt opplevelse. Jeg ble altså SÅ redd av de få minuttene på sykkelen med lille gale gul i springeren. Og litt deppa, egentlig. Følte meg gammel og redd og tenkte at jeg hadde kasta bort masse penger for å få en vårpuss på sykkelen, som altså hadde stått parkert i boden i flere år.

Så fikk jeg et hint om at Joy riktignok er slank, men for dårlig muskelsatt og at hun trenger fysisk trening. Dermed var det logisk å teste å sykle med Joy, og det gikk jo helt fint. Dermed fant jeg ut at det ikke var det at jeg hadde blitt redd for å sykle med hund, jeg var redd for å sykle med Rakel.

Men i dag har jeg gjort det, sykla noen km med Rakel i springer, etter at jeg sykla 7-8 km med Joy. Joda, det var ganske nifst. Rakel er jo ikke helt tam, kan finne på å stoppe opp, bykse framover, vrenge over til andre siden av sykkelen bak bakhjulet hvis noen kjente hunder kommer forbi osv. Likevel, det gikk stort sett greit. Og jeg tenker at jeg må jo gi henne mulighet til å lære dette, at hun faktisk sitter fast i sykkelen og må følge samme tempo som den. Så, nå føler jeg meg litt yngre.

HAGEHOBBY

Ingen bilder av syklingen, men derimot bilder av min hobby nummer to. Nå er det bare utrolig fint i hagen.

Hvert år storkoser jeg meg med å ha hagen full av sommerblomster. For å unngå at de blir ødelagt av makulator Rakel, er alt forsvarlig inngjerda med kompostgrinder. Grindene ble fjerna før fotograferingen og satt tilbake etterpå.

07.06 Svensk Unghundsderby

 

Fineste Rakel og jeg er hjemme igjen etter et lite eventyr i Örebro, en konkurranse med over 150 hunder. Vi starta altså på svensk unghundsderby, et heftig miljø for en ung hund, med mange ekvipasjer, funksjonærer og i det hele tatt veldig mange inntrykk. Det ble ikke så mange poeng å skrive hjem om, men veldig mye bra erfaring å ta med seg.

Det viktigste for meg er at hun stort sett oppførte seg ordentlig – hun var helt tyst, stadig, gikk fint fot, hadde bra opptak, grep og avleveringer. Så, hadde jeg regna med at hun ville slite for å finne dummyene, kanskje ikke klare det.

Vel, alt ble ikke helt som jeg trodde. Selv om hun altså hovedsakelig oppførte seg fint, så har vi tydeligvis hatt en liten glipp i treningen i det siste. En må nemlig OGSÅ oppføre seg ordentlig ETTER at dummyen er avlevert, og det gjorde hun dessverre ikke på to av de tre postene som hun fant dummyene på. Hun ble litt oppskrudd av jeg skulle levere dommeren dummyen før jeg tok på henne kobbelet, og ikke hadde fullt fokus på henne. Jeg tar fullt ansvar for denne glippen. Rakel er en meget livlig og sosialt lettengasjert hund, så da må jeg sørge for god trening på sånne ting.

Jeg ble imponert over at hun på to av postene fant de vanskelige markeringene umiddelbart og hadde én post hvor hun ikke lette så veldig lenge. Men, så var det altså to poster hvor hun ikke fant dummy, noe som ikke er det minste rart for en så ung hund.

Som sagt ble det ikke mange poeng, men én av postene (post 4) fikk vi faktisk 20 poeng på, så den kan jeg jo skryte litt av. (Se postbeskrivelsen.)

Framover er det bare å fortsette å trene på ro rundt fot, også etter avlevering. At hun er en god markør er det ingen tvil om, det må jeg bare takke genetikken for. Så har jeg i tillegg trent litt på fokus i det siste, at hun skal holde blikket på nedslaget, og det fikk vi nok også betalt for.

Jeg er imponert over hunden som vant, som er omtrent på samme alder som Rakel. Og fantastisk med tre kullsøsken fra Gurijordet sin kennel blant de seks beste. Gratulerer!

 

Post 1, fot etter skytter og enkeltmarkering – 11 poeng

Vi skulle gå fot noen meter innover en skogssti, og underveis skjøt skytteren et bomskudd. Vi gikk litt videre og fikk skudd og markering. På alle postene var det sånn at dommeren sa nummeret på posten som anvisning til at vi kunne sende hunden. En lur måte å gjøre det på, det ville jo ikke være så rettferdig at noen bare skulle behøve å vente på «én» og jeg måtte vente på «hundreogfemtini».

Rakel lette litt etter dummyen, og jeg blåste nærsøk da hun var i nærheten. Hun var veldig søt da hun hørte nærsøksignalet, liksom stakk hodet opp av den tette vegetasjonen, så på meg og så ut til å tenke litt, for så liksom at det gikk opp et lys og hun lette mer intenst der hun befant seg.

Etter avlevering, og omtrent i det jeg gav dommeren dummyen, føk hun i vei bort til en kasse med dummyer. Jeg fikk kontroll på henne, men mista selvsagt poeng.

 

Post 2, enkeltmarkering – 2 poeng

Posten foregikk i en åpen «gate» i skogen, hvor det ble kasta dummy fra den ene skogskanten, tvers over gata og over den andre skogskanten, uten noe referansepunkt.

Rakel begynte med å være veldig apekatt mot dommeren, hoppa opp på henne, altså før vi var i gang med posten. Men, så satt hun som en statue på skudd og kast og venta til hun fikk beskjed. Og var rett ut og fant markeringen umiddelbart, og kom rett hjem og avleverte. Og nok en gang, løp hun i vei etter avlevering, og var enda mer surrete enn på post 1. I ettertid, tenker jeg at jeg selvsagt skulle kommandert henne sitt etter avlevering, jeg burde jo ha skjønt det etter erfaringen fra post 1. Fram til avlevering mener jeg denne posten stod til 20.

Post 3, minnesmarkering og markering – 0 poeng

Posten var ute i et terreng med høy krattvegetasjon, sånn at hunden ble helt borte når den jobba der ute. Vi stod ved en hvit pinne og det var skudd og kast inn i hoftehøy vegetasjon. Så snudde skytteren kom gående, passerte oss og gikk et stykke i motsatt retning, vi skulle gå fot etter til en ny pinne. Nytt skudd og kast den veien. På dommerens anvisning fikk hunden hente markeringen. Så skulle en snu 180 grader rundt og sende hunden på minnesmarkeringen.

Klok av tidligere erfaringer, sa jeg et bestemt «fot» i det skytteren skulle passere oss og vi skulle snu oss og følge etter. Rakel brukte en del tid på å finne markeringen. Er litt usikker på hvor mye det hjalp, men også her prøvde jeg meg med å blåse nærsøk da hun var i nærheten. Minnesmarkeringen fant hun ikke, så dermed ble det ingen poeng på posten.

Post 4, drive og enkeltmarkering

Ekvipasjen stod plassert på toppen av en slalombakke. En skulle altså stå stille og observere en «drive» som foregikk i skogkanten nede til venstre. Etter en del «tjoing og roping» uten kast og et par skudd, kom skytteren fram og skjøt over mot skogen på den høyre siden av bakken der markeringen gikk. Hunden måtte altså løpe på skrå nedover bakken og til motsatt side enn der driven hadde foregått.

Det var opptil flere vanskeligheter med denne posten, og den første var nok ikke helt tilsikta. Det var en eller annen teknisk eller kommunikasjonsmessig glipp som gjorde at vi stod og stod og sekundene gikk før driven kom i gang. Jeg tenkte at nå løper vel Rakel i vei, men hun holdt i hop. Så var det selvsagt vanskeligheten med å bli sittende på tross av alt det spennende som foregikk nede i skogen. Rakel satt som en støtte. Deretter å følge med på det viktige – nemlig kastet, som altså landa på den andre siden av bakken ift. der alt levenet hadde vært. Rakel hadde fullt fokus på dummyen, venta på beskjed og løp i vei et heidundranes tempo nedover og fant apporten umiddelbart, og kom i kjempefart hjem.

Jeg kommanderte sitt etter avlevering og hun satt som en støtte – og jammen fikk vi 20 poeng. Veldig artig.

Post 5, enkeltmarkering

Den siste posten var enkel nok hvis en er tobent og ser leger over vegetasjon enn det en hund gjør. Ekvipasjen stod på toppen av en slak hellende åpning i skogen, med kort vegetasjon. Den korte vegetasjonen kunne nesten se ut som en skogsvei, og den gikk i en sving mot venstre. Apporten så ble kasta landa på veien til venstre for svingen, ute av syne også for fører. Det var bare det at det var et område med tett vegetasjon foran nedslaget og for hunden så det jo ut som dummyen landa i vegetasjonen.

Lille Rakel løp rett fram i retning nedslaget og lette veldig fint. Superfint søk inni vegetasjonen, men fant altså ikke dummyen og til slutt måtte vi kalle hjem. Vanlig unghundfeil, at de går for kort. Og hun var lett å kalle inn, kom entusiastisk hjem.

En minneverdig dag og fortsatt er jeg veldig fornøyd med lille miRakel.

05.06 Det nærmer seg

 

Dagens bilder er fra tur til tjernet.

Om to dager er det unghundsderby. Jeg prøver å roe nervene med å se på startlista og underholde meg selv med statistikk.

Nå er det jo sånn at på en så stor konkurranse er det hunder som strykes helt fram til start. Men, akkurat nå er det Det er 163 hunder til start, hvorav 138 er labradorer, 12 er Flat ni er Golden og fire er Toller.

Dette er en konkurranse for unghunder, med andre ord fra ni måneder til to år. Den yngste startende er født 05.06.2024 og har altså akkurat fylt et år ved start. De eldste startende er født 15.06.2023 og mangler ca .en uke på å fylle to år ved start. 46 av de startende hundene er yngre enn Rakel, som altså er 15,5 måned. Så vidt jeg har funnet ut av startlista er vi 10 nordmenn som stiller.

Åpenbart er det ingen jevn konkurranse med så stor aldersforskjell mellom unge hunder. De eldste har jo kunnet trene en til to sesonger mer enn de yngste. Men, workingtest er workingtest og hvert poeng teller (maks 20 poeng pr post på de fem postene). For egen del har jeg lave skuldre og er mest opptatt av at lille Rakel skal oppføre seg greit, og at vi begge skal få konkurranserfaring.

Startrekkefølgen er trukket slik at de forskjellige kullene går sammen, og oppmøte er alt fra 08.00 til 15.00. Rakel og jeg har oppmøte 14.20 og det er ingen andre fra samme kennel som stiller til start. Dermed kjører vi i vei på morgenen på lørdag. Det er jo ikke mange timene til Ørebro. Tror vi begge sover bedre hjemme.

Det er 15 år siden jeg sist starta på unghundsderby, den gang med Carmen. Så jeg gleder meg til å oppleve det igjen.

Poengene legges ut fortløpende, bortsett fra én post som er hemmelig helt til premieutdelingen.

02.06 Håndverkere i huset

 

Det er utrolig deilig med to hunder som er helt uten skarphet og så trygge på folk at de er totalt avslappa med at huset er fullt av håndverkere hele dagen. Hamring og boring, til dels mye lyd og masse trafikk fram og tilbake. Borettslaget bytter ut gamle vinduer og hos meg skal absolutt alt byttes.

Den tobente, derimot, er ikke fullt så avslappa. Åpenbart er det masse arbeid involvert, som tar tid jeg strengt tatt ikke har på denne hobbytravle tiden av året (enda mer energikrevende enn vanlig pga. omorganisering på jobben). Alle møbler må flyttes vekk fra vinduene, og terrasser må frigjøres for planter. Persienner, gardinstenger, lampetter osv. må skrues ned og deretter opp igjen. For meg mangler alt som har sammenheng med spikre og skruer totalt sjarm.

Den positive overraskelsen er at håndverkerne er superforsiktige med omgivelsene, legger ut gulvbeskyttelse, rydder og støvsuger etter seg. Jeg har ikke funnet så mye som en liten spiker som har ligget igjen etter dem etter første arbeidsdagen i leiligheten min. Også kommer det til å merkes veldig godt til vinteren. De siste vintrene har det ikke blitt varmere enn 15 grader nede langs gulvet, uansett fyring. Så, det blir godt med ny terrassedør.