23.08 Fot med liten og med stor

Petra får altså litt trening i fm pausa på jobben. Jeg har så vidt begynt å utvide fot-øvelsen med små forflytninger sideveis og ett skritt framover. Veldig artig å se at hun retter seg inn på egen hånd. Hun har helt klart en begynnende forståelse for hvor fot er.

Ellers trente vi både nærsøk på godis, sitt og bli med baller på bakken, og dessuten avlevering av dummy med klikker.

Tok noen runder med klikkeren, hvor hun til slutt plukka opp dummy som lå fritt på bakken foran henne og med meg noen meter unna. Så gikk jeg videre til å legge ut dummy i buskaset og sende på fremmadsending. Hun hadde for det meste fine opptak. Det var i hvert fall ingen tendens til å stampe på dummyen. Så, ser jeg at hun av og til bærer litt skjevt, så vi får bare fortsette med klikker-treningen.

På ettermiddagen ble det en sykkeltur på Carmen, - lenge siden sist. Underveis på sykkelturen fikk jeg se et utrolig pent syn: - en tresker som treska jordene., Håper de setter i gang der som jeg bor også, jeg går og kikker på de fine jordene hver dag, og tenker at NÅ må de vel snart treske her!

Etter sykkelturen ble det en tur bort til vårt vanlige treningsområde, - altså i påvente av at verden (les jordene) igjen åpner seg.

Først fikk Petra komme ut og være løs, - med diverse innkallingstrening. Som vanlig er jeg veldig nøye på at etter jeg har kalt inn får hun IKKE lov å løpe av gårde igjen før jeg sier ”løs”. Løs er helt fri, men jeg prøver også å innføre kommandoen ”her” som er rundt bena mine, uten å måtte gå fot. Litt vanskeligere å få til, spørs om jeg må ta i bruk langline til den…

Stopp får jeg også trent masse på i fm at hun er løs. Blåser stopp når hun er på vei fra meg, ikke er så langt unna, og ikke har så stor fart. Skynder meg fram og belønner med godis.

Ellers var temaene for denne treningen med Petra fremmadsending over terrengskifte/evt på skrå og nærsøk.

Jeg fant meg en ”gate” på skrå over den 2 meter brede stien, sørga for at hun fikk vind av apporten og la ut i noen busker som hun så. Hun er veldig flink til både å sitte i ro og se på at jeg legger/kaster ut og å ”slippe” en sånn apport, - altså klare å følge med og gå pent sammen med meg vekk fra den. Også utnytter jeg anledningen til litt fot-trening. Gjentar fot noen ganger etter at jeg har kasta, altså når hun bare skal sitte ved siden av meg og være kul. Fot i fm at vi snur og går vekk derfra. Men, ikke hele strekningen, bare den første meteren. Så kan hun tusle ved siden av meg, bare hun blir med.

På ca 10-15 meters hold sendte jeg henne på dummyen og det gikk kjempefint. På så kort avstand kunne jeg jo også sørge for å klikke ved riktig opptak. Jeg gjentok dette med fremmadsending over stien. Kunne ikke observere at dette terrengskiftet voldte henne noen vanskeligheter.
Det er ellers mange artige kvisthauger å finne i det nye hogstfeltet, så litt nærsøk på tennisball fikk hun også gjøre, - noe som hun tydeligvis syntes var veldig motiverende og gøy.

Og avleveringene, - ja de er nesten uten unntak helt perfekte. Hun oppsøker hånda mi og stempler apporten i hånda. Det har hun faktisk også gjort i tida som har gått hvor jeg har trent opptak med klikker. Hun slipper altså ikke dummyen selv om hun hører klikket, men kommer og avleverer, for så å få godbiten.

Petra fikk ligge i bilen, og det ble Carmens tur til en liten treningsøkt. Temaet var helt enkelt fot. Jeg gikk med tennisballkasteren, og hæppa og frista svartfrøkna. Gikk hun ikke pent og ble hun ikke nøyaktig ved fot i kastet, så fikk hun ikke hente. Da måtte jeg hente selv.

Det ble på denne måten noen apporter til Carmen og noen apporter til meg. Det som er bra, er at hun altså blir SÅ høy av dette med kast av tennisball, at det er fullt mulig å trene på ”fot med konsekvenser” helt alene, og uten skudd.

For øvrig konstaterer jeg at hvis jeg slenger på et par ”sitt” etter at vi har stoppa, så blir hun i større grad sittende, uten å ta de små skrittene framover i kastet.

Vi får vel bare fortsette å trene sånn enda en uke, og tro at det hjelper på….



 

22.08 Elitetrening på andre siden av fjorden

Nok en dag hvor Petra fikk bli med på kontoret, siden bilen var på verkstedet. Hun er kjempeflink til å være kontorhund. Ligger for det meste og sover. Og når hun er våken er hun helt tyst.

Jeg trente litt med klikker og riktig opptak av dummy i pausa. Synes hun har blitt bedre når det gjelder dette med å bruke frambeina. MEN, når jeg sendte henne på en test apportering etter litt klikkertrening, så løfta hun dummyen helt i den ene enden.

Dermed gjelder det tydeligvis å utvide avstanden mellom meg og Petra/dummyen, sånn at jeg også kan klikke når jeg står litt på avstand og hun har rett opptak.

På ettermiddagen gikk turen over fjorden. Vi bytter jo stadig på hvor vi har våre fellestreninger, og det er veldig fint å skifte på terrenget.

Et par stk av oss med yngre hunder møttes litt tidligere i dag. Valpen og unghunden fikk løpe litt løs og leke, og dessuten ta seg noen bad i myrvannet. Det aller første ”badet” Petra tok var for øvrig i et myrhull. Synd jeg ikke hadde kameraet framme akkurat da, for hun skifta altså farge totalt.

Etterpå ville gjerne unghundeieren ha hjelp til litt markeringstrening. For første gang tok jeg sjansen på å binde opp Petra og kaste markeringer til en annen hund. Jeg var nøye med straks å gå tilbake til Petra og trene kontakt med henne så lenge den andre hunden var ute og søkte etter apporten.
Petra satt knepp tyst og svært oppmerksom og observerte det hele. Og var ivrig med på kontakttreningen hver gang jeg kom tilbake til henne.

Så måtte Petra i bilen, og det var de voksnes tur. Vi begynte med at de fikk prøve seg på en vanskelig markering over vannet, hvor det var mange terrengskifter underveis. Carmen var veldig flink til å gå/svømme rett ut og kom seg nesten helt ut i terrenget. Men, det var noe siv og greier like før hun kom til dummyen, så hun kåla litt helt på slutten. Likevel, - var veldig fornøyd med utgangen hennes, og at hun gikk så rett på målet.

Mens, vi venta på hunden som drev med markering på vann, trente vi andre litt langs skogstien. Kasta ut markeringer, som hundene fikk hente etter en stund.

Ellers tok jeg i bruk det nye ”verktøyet” mitt i dag - en tennisballkaster. Joda, - jeg har hatt tennisballkaster tidligere også. Men, den første jeg hadde viste seg å være umulig å kaste med. Nei, det var faktisk ikke noe galt med meg og min kastemåte! - Ingen som prøvde den fikk det til…. Den neste var av typen sammenleggbar. Den synes jeg ikke blir stabil nok.

Men, i dag var jeg altså og kjøpte meg en ny på senteret, - og du verden så enkel å kaste med! Så, ”bevæpnet” med den og tennisball, begynte jeg å gå fot med Carmen langs skogstien, og kasta inn i terrenget. Hun fikk bare hente når hun gikk fint fot.

Jeg aner at hun begynner å skjønne greia. Jeg så ved en anledning når hun kom litt for langt fram, at hun korrigerte seg selv kjempekjapt og samtidig kasta et kjapt blikk opp på meg. Som om hun sa ”Se, jeg er helt på rett sted, - send meg, da!”

Hun blir altså kjempehet av kast med tennisball. Det er tydeligvis mye mer moro enn dummy… Så, dermed har jeg en måte å trene på som jeg kan bruke når jeg trener alene.

Vi avslutta med å stå i skogen på fire steder og kaste markeringer for hverandre.


 

21.08 Trene på å gjøre ingenting

Siden bilen måtte på verksted i dag, fikk Petra bli med på kontoret. Må si hun er utrolig flink til å være kontorhund, og det med minimalt av trening. Også synes hun det er helt uproblematisk å hilse på hvem som helst av fremmede folk. Utrolig deilig å ha en så trygg hund. Et trekk hos Petra som jeg setter utrolig stor pris på. Så glad for at jeg fikk akkurat Petra!

Verkstedet rakk ikke å bli ferdig med bilen i dag, så jeg fikk låne en bil sånn at jeg fikk kjørt hjem. Petra var grei og satt på gulvet på passasjersiden.

Vel hjemme grubla jeg litt på hva jeg skulle bruke ettermiddagen og kvelden til, uten bil. Er jo så vant til å kjøre et sted og trene hvor jeg kan ta ut én og én hund.

Men, så kom jeg på den glimrende ideen å gjøre Ingenting. Dette er noe som den som trener hund antagelig gjør altfor lite av. Oppskrift? Ut på jordet med to hunder. Binde de opp. Finne fram boka og lese. Gå hjem etter et par timer.

Dvs før jeg kom meg ut på jordet, måtte vi jo altså gå dit. Og det å gå så langt med hundene sammen har jeg vel tidligere kun gjort i fm en ekstremt varm dag i sommer, hvor jeg måtte få begge til vann, og ikke turte la de sitte igjen i bilen.

Det går vel sånn passe å gå med dem sammen. Utfordringen er at begge helst vil gå inntil meg. Og når Carmen ikke får til det, fordi Petra ”går i veien”, så går hun lenger fram, litt sånn på skrå. Vel, synes de gikk ganske så pent i bånd, da…

Ute på jordet (altså et område som ligger inntil det enda ikke-treska jordet) kunne jeg konstatere at det fine ”tresk-området” mitt der jeg har hatt så mange morsomme treninger, har blitt ”ødelagt”. Traktorer og gravemaskiner er i ferd med å kultivere det til mer åker…. Trøsten får være at det er et stort område, blant annet litt bratt terreng, så det er nok bare en del av dette de omgjør til åker.

Jeg hadde tatt med meg spiralen til å sette fast i bakken og binde hunden i, så Carmen ble bundet fast i den og fikk teppet sitt å ligge på. Petra ble bundet fast i ryggsekken som jeg satt på. Så var det altså bare å ta fram mobilen og boka og sysselsette seg selv, mens hundene skulle finne roen.

Det gikk ikke lange stunda før begge to var veldig rolige. Vi var vel ute i to timer. I all hovedsak lå hundene bundet og slappa av i løpet av denne tida. Men, vi måtte jo selvsagt ha litt fotografering også, da….

Været var fint, naturen vakker og hundene kule, - en perfekt augustkveld, med andre ord.



 

20.08 Jaktcup Post 6 - 14 poeng

I dag ble det Oslo-tur. Først på møte med jobben. Siden jeg skulle på jaktcup på kvelden, ble jeg likeså godt i hovedstaden hele dagen.

Så, da møtet var over, gikk turen til Majorstua og parkering i skyggen ved Vigelandsparken. Etter en liten felles rusletur i parken med hundene, fikk Carmen vente i bilen mens jeg tok med Petra ut på siget seeing.

Først gikk Petra og jeg fra inngangen til parken og helt opp til det store Majorstua-krysset. Petra var superflink til å gå pent i bånd. Etter å ha kjøpt sporveisbillett var det å komme seg ned på perrongen. Og etter hvert komme oss inn på T-banen, som vi tok ett stopp.

Petra var motvillig til å gå inn i vogna, siden det var en solid sprekk mellom den og perrongen. Så - jeg løfta henne om bord.

Da vi kom til Blndernveien gikk vi altså av og måtte opp trappa, over linjene og ned på andre siden. En liten miljø-øvelse, siden det var strekkmetall-trapp. Men, Petra er jo sterk på ulikt underlag, så det gikk fint for henne å forsere trappa.

Litt venting før det kom en T-bane i retning sentrum. Og jeg trente da kontakt med Petra på perrongen. Synes hun var kjempeflink til å være fokusert på meg, på tross av masse fremmede mennesker helt tett på henne.

Jeg bar henne inn på banen. Det er jo ikke tid i løpet av et kort stopp at en hel T-bane skal vente på at jeg lokker hunden min om bord. Hadde jeg bodd i Oslo og skulle reist ofte med T-bane med hunden, ville jeg dratt ned til en av stasjonene i sentrum, der banene blir stående en stund før de skal dra, og ofte med alle dører åpne. Så ville jeg fått til noe mengdetrening på det å gå inn i en T-bane.

Neste ”øvelse” var å reise med trikk. Her måtte vi vente i nesten 20 minutter på at det kom en trikk som skulle i riktig retning - nemlig mot Vigelandsparken. Dermed fikk Petra slappe av i fanget mens jeg satt på en krakk. Hun tok det virkelig med knusende ro at det var masse biltrafikk og folk rundt oss. La seg på ryggen i fanget, med bena alle veier, i kjent stil.

Tilbake til bilen, altså, og vi kjørte av gårde på kveldens jaktcup på Bogstad.

Denne kvelden skulle Multeklassen være ved hytta. Det var to og to hunder på linje, én som skulle jobbe og én som skulle være passiv. Carmen var først ute.

Først gikk en markering i noe buskas til venstre. Så gikk en markering rett fram og inn i noe buskas i sola. På signal fra dommer skulle hunden sendes på den siste. Når hunden var på vei hjem med denne ble det kastet en forstyrrelse i midten (altså mellom de to stedene som markering 1 og 2 hadde falt). Når hunden hadde avlevert skulle den sendes på m armering 1. Og forstyrrelsen skulle altså ikke hentes.

Av en eller annen grunn var Carmen skikkelig svimete på den første markeringen. Hun løp rett ut, men akkurat som hun drev med noe helt annet enn å lete etter dummy. Litt handling, så fant hun den. Resten av øvelsen gjorde hun perfekt. Og brød seg ikke noe om forstyrrelsen. Akkurat som hun skjønner sånne feller etter hvert - at de skal hun IKKE hente.

Vel, 14 poeng fikk hun, - ingen topp prestasjon, altså. Men, uansett er det jo så hyggelig med disse cup-kveldene. Avd Oslo har virkelig fått det til her! Servering av noe å bite i hver gang. Dommerne får vinflasker. Én i hver klasse som blir gjort stas på og får et spesiallaget krus. Sånne ting som gjør at det er skikkelig hyggelig å være medlem av avdelingen!

For øvrig fikk Petra være ute mens vi venta på at alle klasser skulle bli ferdig og på premieutdelingen. Hun var skikkelig sliten etter byturen, så hun krølla seg sammen til en ball og sovna på terrassen utenfor klubbhytta.

19.08 Voksentrening og valpetrening

 

 

 

 

 

Før jeg dro på jobb i dag begynte jeg med en ny type trening med Petra - såkalt bakpartskontroll. Folk som jobber med lydighet og agility er sikkert mye flinkere til å tenke på sånne detaljer, men det er altså sånn at det er veldig vanlig at hunder ikke har noe bevissthet om at faktisk har en bakpart, - med bakben som følger med når de går.

Så, hvis vi skal forlange bevegelser av dem, som involverer at de må bevege KUN bakparten, så kan det være veldig lurt å trene inn dette helt bevisst. På en måte lære hunden at den har bakben.

Dette begynte jeg altså med i dag - med Petra. Tok fram langpanna til stekeovnen og lokka henne oppi der med en godbit. Dette syntes Petra var kjempelett, - ja hun rett og slett satte seg oppi der. Så, lurte jeg på hva jeg hadde som var mindre. Prøvde så vidt med en Lasagne-form, men det ble litt vel lite igjen. Til slutt fant jeg en firkanta og avlang plastboks - større enn Lasagneforma, men mindre enn langpanna.

Og her ble det litt mer utfordrende for Petra, blant annet fordi det var litt høye kanter, så hun sikkelig måtte løfte på bena for å få det til. Jeg nøyde meg med at hun fikk forbeina oppi og begava litt på bakbeina på utsiden av boksen. Så får vi gå videre med øvelsen etter hvert.

I lunsjen fortsatte jeg prosjekt klikkertrening på opptak av dummy. Skifta over til en mindre dummy. Og da virka det som om opptaket ble bedre, - hun plukka den riktig opp fra bakken, uten stamping. Det KAN jo ha vært tilfeldig. Også her må vi bare fortsette å utvikle øvelsen.

 

På ettermiddagen gikk turen av gårde til avtale om trening av de voksne hundene før kveldens ukentlige valpetrening.

Og, du verden for en trening av de voksne, - virkelig superbra! Vi var tre stk som bytta på å skyte med hagle med adapter og 9 mm skudd. Skytteren gikk altså først (med egen hund ved siden) oppover en sti i skogen. De andre to fulgte på rekke bak. Så ble det skutt og kasta dummy. Den hunden som gikk finest fot av de tre (inkludert skytterens) fikk hente. Alternativt fikk en av de tobente hente, hvis ingen av hundene gikk bra nok.

Carmen var skikkelig het. Tyst, men utrolig på, og hun kobla veldig kjapt at skytteren var interessant. Leste kroppsspråket til den som skulle skyte, og skjønte når vedkommende gjorde seg klar.

Etter hvert gikk hun ganske fint fot, MEN utfordringen er når vi har stoppa opp og kastet går. Carmen kunne være god på å stoppe opp ved siden av meg og stå stille, men i det kastet gikk, var det veldig mange ganger at hun tok noen skritt fram, inntil en hel hundelengde, faktisk.

Sånt blir det ikke belønning av, så hun måtte stå over alle kast hvor hun avanserte. Så var det også heldigvis tilfelle da hun stod i ro ved siden av meg. Det hjalp å legge til et ”fot” i det øyeblikket det ble kasta.

Håper er å få til flere sånne treninger framover, og få rett og slett mengdetrening på det å gå etter en skytter. Få avdramatisert dette!

Etter en drøy times trening med de voksne, var det tid for valpetreningen. Vi var på et hestebeite i dag. Er jo greit å gjøre noe annet enn bare å være på en asfaltplass eller plen også, men rett og slett i skogen.

Valpene fikk prøvd seg på å gå pent i bånd, inkludert litt møtetrening og også gå sikk-sakk gjennom linja.

Sitt og bli på linje fikk vi i hvert fall til lenge nok til å få tatt bilde. Også trente vi sitt og bli ved fot, mens det ble lagt ut en dummy og en tennisballet par-tre meter foran dem.

Akkurat dette med å kunne forholde seg kult til tennisball, konstaterte jeg med glede at Petra kan. Det lille jeg har gjort av å legge ut og kaste, for så å gå fra, har tydeligvis avdramatisert dette for henne. Og jeg tenker at sånn type trening er det viktig å være i gang med nå. Om en ikke kaster så mye enda, så er det fin trening å legge ut flere apporter rundt hunden, og den skal fortsatt bare sitt og bli.

Vi hadde en runde med innkalling hvor en av de andre var fristelse, - med å ha tennisball i hånda. Dette var vanskelig syntes Petra, så jeg gikk inn og korrigerte én gang. Men, så kom hun fint når jeg ropte på henne, på tross av fristende søster og fristende tennisball.

På slutten holdt vi på med litt nærsøkeøvelser i hvert vårt hjørne av beitet.

For øvrig testa jeg ut apportering av dummy med Petra. La den i noe halvhøyt gress. Kunne ikke helt se hva hun gjorde, men hun brukte litt tid på opptaket. Og bare den skjevt.

Grei nok kvittering, det! Da må vi bare fortsette med klikker-treningen.

Fornøyd med dagen i dag, - har fått trent på viktige ting med både liten og stor.



　

　

　
　

18.08 Mens vi venter på at kornet skal treskes….

I dag holdt Yr hva de lovet. Plaskregn på formiddagen og etter hvert bedre.

For en sjelden gangs skyld var det ikke noen avtaler på programmet på dagtid. Så, dermed ble det filmtitting, med begge hundene i sofaen, mens regnet øste ned.

Dvs Petra fikk et par-tre økter med innetrening (med Carmen i et annet rom). Vi trener fot-posisjon. I tillegg trener vi riktig grep på dummyen. Jeg har nemlig funnet ut at lille Petra har et aldri så lite problem hva gjelder apportering: - hun vil gjerne bruke forbena til å ”kaste seg over” apporten.

Dette skjer som regel ikke på tennisball, selv om det KAN skje der også, hvis ballen ligger åpent og sånn at den kan trille bortover. Men, på dummy er det mer sannsynlig med denne atferden.

Dermed har jeg funnet ut at jeg må trene opptak separat, og med klikker. Jeg har jo allerede brukt litt tid på å ”klikke henne inn”, altså klikke og gi godbit.

I dag starta jeg opp med å holde dummyen foran henne og klikke når hun grep den riktig. Så senka jeg dummyen lavere og lavere mot gulvet. Når jeg til slutt holdt den helt nedtil gulvet, så kom atferden med forbeinsbruk fram. Så, der går altså grensa foreløpig.

Det var interessant å observere henne. Mens hun ganske kjapt grep dummyen når jeg holdt den foran henne, så måtte hun tenke veldig før hun skjønte hva hun skulle gjøre når den var nedtil bakken. Hun satt og tenkte og tenkte, før hun til slutt tok feil beslutning og krafsa med forbeina. Og da ble det jo ikke noe klikk og godbit.

Vi får jo bare fortsette med denne skritt for skritt treningen. Det som i hvert fall er helt sikkert er at Petra syntes det var moro med trening, og hun ble veldig sliten etterpå.

Med sliten Petra i bur og med webkamera installert, var det tid for en to timers treningsøkt med Carmen. Planen var å gå fot til hun ble helt rolig og kul og så gi henne noen apporteringsoppgaver.

Vi gikk i vei på stier gjennom skogen. Og etter ca en halvtime fikk hun sin første apport. Da hadde jeg kasta flere hvor hun avanserte i foten sånn at jeg måtte hente dem selv. Håper hun skjønner sammenhengen!

Vi kom til slutt fram til et litt åpent skogsområdet, hvor jeg la ut dummyer til høyre, venstre og ut ift et tenkt midtpunkt. Så fikk hun sitte på avstand og se på at jeg kasta dummy i været ved det nevnte midtpunktet (på andre siden av en stamme). Jeg plukka inn dummyen igjen, sånn at det ikke var noe der.

Så kunne jeg sende henne rett fram, stoppe henne og sende videre til en av de tre. Gjorde denne øvelsen i diverse varianter. Blant annet sendte jeg henne ut, stoppa henne og kalte hjem igjen, og med tennisballbelønning bak meg for belønning av kjapp hjemkomst.

Carmen var flink til å stoppe. Og etter en liten diskusjon på ”venstre” var hun flink på side dirigering. Men, vi må nok fortsette med side-dirigering, for dette var ikke godt nok.


Så gikk vi fot hjem igjen, langs veien denne gangen.

Hjemme igjen ble det en ny runde med detaljtreningen med Petra.

På kvelden dro vi av gårde til avtalt trening. Jeg var litt tidlig ute, sånn at jeg rakk en runde med Petra og fremmadsending. Nå, som jeg altså har blitt oppmerksom på denne forlabb-bruken på dummy, så må jeg jo innrømme at jammen har hun tendens på tennisball også. Men, det er hvis det ligger åpent og ballen kommer i bevegelse.

Konklusjonen er at jeg kun kan bruke tennisball når jeg får lagt den sånn at hun må ned i vegetasjonen og at hun ikke får satt den i bevegelse. Vil jo ikke at hun skal få mengdetrening på å stampe på apporten.

Vel, så var det Carmens tur. Vi som trente hadde hver vår ting vi ville trene på i dag, så vi hjalp hverandre. Carmens tema var fot og Humlas tema var å skjerpe seg på markeringer. Vi gikk til det nye hogstfeltet og kasta for hverandre.

Jeg gikk altså walkup alene med Carmen mot kasteren. Som kasta når jeg hadde fått gått litt. Så fikk Carmen hente hvis hun gikk fint. Hvis ikke fikk kasterens hund hente.

For øvrig markerte Carmen suverent på de hun fikk hente.

Så kasta jeg markeringer til Humla. Hvis hun ikke var kjapp nok med å lokalisere den snappa jeg den foran nesa hennes. En kunne formelig se hvordan hun skjerpa seg etter hvert.

Fikk også gjort et par stopp og nærsøk med Carmen. Jeg la ut to små dummyer i hver sin kvisthaug uten at Carmen så det. Så ble det kasta markering i rett linje og lenger ut ift kvisthaugen, og jeg passa på at det ble riktig ift vind, - altså at hun IKKE kunne få tatt ferten av dummyen i kvisthaugen.
Sendte henne mot markeringen, men stoppa henne underveis og ba henne søke. Så fikk hun hente markeringen etterpå. Hun var veldig flink til å stoppe, faktisk.

Veldig fornøyd med de to treningsøktene med Carmen i dag. Vi må bare ni-jobbe med detaljene nå et par uker.

17.08 EK Kongsvinger - Tredje premie

 

 

 

 

De to øverste bildene er tatt av Aud Grete da gruppa mi gikk prøva.

Ja, så skulle vi altså starte i EK for alvor, da, - kan nesten ikke regne med fadesen i oktober i fjor, da jeg skulle prøve å føre to hunder.

Faktisk er det altså 10 måneder siden vi starta på B-prøve, og i mellomtiden har det kommet valp i hus. Så, det kjennes litt som vi er i startgropa og må regne med å arbeide oss oppover.

I tillegg er Carmen innbilt drektig. Riktignok er det på hell, men fortsatt har hun mye merkelig atferd for seg, som jeg kjenner igjen fra gang til gang. Liksom litt av og uinteressert til tider. På morgenlufting i hagen kan hun bli stående flere minutter og bare kikke ut i lufta, som om hun helt har glemt hva hun skal gjøre.

Så var det dagens terreng - diger myr med litt småvegetasjon, - rett og slett sånt vi ikke har i området jeg bor. Og dermed ikke sånt vi får trent i. I tillegg var det massevis av digre humler som surra rundt og som gjorde at Carmen tok noen kjempehopp innimellom og glefsa etter dem (noe som er ”litt” dumt når en egentlig skal stå stille og pent på linje på jaktprøve).

Ja, - det var vel alle unnskyldningen jeg klarte å komme på, tror jeg?! I hvert fall ble det en tredje premie i dag, og årsaken til det var at hun ikke var styrbar nok, og dessverre ikke gikk ordentlig fot. Dessuten markerte hun dårligere enn hva jeg mener hun er god for. Om det skyldtes vårt endrede regime og innkjøringsproblemer eller om det var terrenget, vet jeg ikke.

Prøva var for øvrig veldig fin, og dommer Øyvind Veel kjørte oss gjennom et realistisk og flott opplegg som tok 1,5-2 timer.

Den første delen var en walk up med fire (dvs i min gruppe var vi fem) hunder på linja. I første runde fikk hundene hver sin markering. Det var mange som måtte inn og styre, for det var ikke lett for hundene å beregne. Vinden var også veldig lunefull og skifta retning hele tiden.

Den gruppa jeg gikk i klarte ikke å få til en fin linje, vi endte med å gå altfor tett og ødela litt sikten for hverandre.

Vi gikk videre og da ble det skifta på markeringer til én hund og en dirigering etter skudd til venstre for en annen hund.

Carmen endte med å få tre markeringer siden nabohunden ikke fant sin. Alle de tre markeringene til Carmen endte med dirigering. Og dessverre hørte hun ikke godt nok på mine signaler. Så som så med stoppen og dårlig på å skille side dirigering og ut. Men, hun fant alle, om enn etter omstendelig jobb.

Ellers var hun litt av og på i dag. Lille svartfrøkna var litt for av når hun burde vært på (lurt å følge med på markeringen og ikke lete etter innsekter i myra). Og litt for på når hun burde slappa mer av (lurt å gå fot ved siden av eieren, og ikke langt foran).
Mens vi stod på linja og venta på at en annen hund skulle løse sin oppgave la hun seg gjentatte ganger ned i myra, titta på maur, ville legge seg på rygg, og var ganske fjern. Dette førte til at hun overhodet ikke fulgte med da det gikk en markering til nabohunden. Og da nabohunden ikke fant den, måtte jeg jo sende Carmen. Heldigvis gikk det å styre henne til rett sted.

Neste runde var en slags jaktsti ned mot vannet. Én og én hund skulle gå fot noen meter bak en skytter og kaster og det gikk et kast inn i tett terreng i skogen. Her gikk Carmen for langt foran meg, men fant i hvert fall dummyen greit.

Nede ved vannet stilte vi opp på linje og det gikk en drive ute på myra/ved vannet. Det ble kasta et antall til sammen på tre dummyer til hver hund. Så fikk vi sende hver vår gang. Det var tungt terreng der, med bløtmyr. Heldigvis kjenner jeg Carmen godt nok til at jeg ikke fikk hetta da hun tilsynelatende skar av gårde i feil retning. Hun bare fant en rute så hun slapp å forsere den bløteste delen.

Når én hund var på vei hjem, ble neste hund sendt. Så ble det skutt over vann til en dirigering som var lagt ut der. Og vi skulle forlate linja, én og én hund for å hente denne.
Etter at Carmen hadde henta sine dummyer fra driven, skulle hun sendes over vannet. Og, du verden, om bare hun og jeg hadde løst alle oppgaven som vi løste denne siste oppgaven! For der var hun kjempeflink. Selv om vi stod et stykke fra vannet, var hun rett ut akkurat dit jeg pekte, svømte rett over, fortsatte rett fram over et gressområde og rett inn i lyngen. Stoppa som jeg sa og søkte i riktig retning som jeg sa. Og fant dummyen fort og kom kjapt hjem.

Så, det ble i hvert fall en bra avslutning på prøva.

Ellers ble det fire førstepremier i EK i dag, og treningskompis Therese fikk jammen meg en 1EK med HP på sin fine Victor! Imponerende og et forbilde for oss!

Kritikken til Carmen var for øvrig som følger: ” Løser alle dagens oppgaver. Veldig omstendelig og upresis styringsarbeid. Fotgående må bedres.”
Petra fikk stort sett være i bilen, men ble lufta midt på dagen og fikk komme ut før/under premieutdelingen. Alle synes jo hun er så vakker, og det synes jeg også. Som vanlig tok hun det helt med ro, med masse folk og hunder rundt. Og ville gjerne opp i fanget og hilse på alle som tok kontakt med henne.

---

Så var det å kjøre hjem etter en lang dag, og gruble på Hva nå? Det er helt klart, som mange sier, at Alt begynner og slutter med en bra fot. Og, jeg har hatt både treningsøkter og prøver med Carmen hvor foten har fungert bra, men det krever litt ”oppvarming” og tid. Og gjentagelser.

Så, planen er klar for de neste to ukene - fottrening. Så kan en jo diskutere opp og ned hvorvidt en synes det er greit å utøve dominans ovenfor hunden. For mange er det jo et skjellsord. Jeg tror at Gunilla Wedeen har rett i mye av det hun sier om det positive for en hund med å være underdanig. Da kan den slappe helt av i vissheten om at eieren tar hånd om det som er vanskelig.


Det ER jo faktisk sånn at det må være JEG som bestemmer når Carmen og jeg trener. Ingen pølsebit i verden er mer verdt for henne enn fristende apporter. Hun kan ikke fores til godt samarbeid.

Så, dermed må belønningen for å gå bra fot bli en apport. Og er ikke foten bra, får hun ikke lov til å hente.

Med treningsplanen klar, er jeg overbevist om at det vil gå mye bedre på neste jaktprøve. Ikke nødvendigvis en bedre premiering, en vet jo aldri hvor vanskelig oppgavene blir. Men, et mye bedre team-arbeid, - DET skal vi få til!!