07.04 Med på foredrag

Dagens bilde er et tilbakeblikk fra før jeg henta Carmen. Så liten har hun vært!

Lille Carmen opplever stadig noe nytt. Også viser det seg ofte at det går helt suverent, fordi vi har hatt så stor vekt på ro og passivitet i treningen.

På kvelden var det foredrag på senteret (Antrozoologisenteret her på Ås). Folk fortalte om ulike kurs de hadde vært med på. Jeg tok med Carmen inn og ba henne legge seg ved bena mine. Og der lå hun, 2 meter unna en ganske urolig Rottweilertispe. Lå fortsatt tross at en liten dvergpuddelvalp kom bort til henne. Lå der selv om jeg gikk og henta meg kaffe. Hun var TOTALT avslappa. Ikke en lyd. Fantastisk!

Vi trente for øvrig litt på de store (helt bare!!) gressplenene utenfor senteret, både før og etter foredragene. Carmen fikk også prøvd seg på et Agility-hinder, det såkalte mønet. Hun syntes det var litt skummelt, men klarte fint å klatre over det.

06.04 Tirsdagstrening

Sesongen starta i dag; - altså avdelingens ordinære fellestreninger. Vi starta med å introdusere jakttrening for deltagerne på valpekurset; - som altså også går på tirsdager.

Det var SÅ deilig å være ordentlig ute i skogen fri for snø. Herlig å gå i lyng istedenfor å vasse i det hvite elendet.

Etter demonstrasjonen for valpene delte vi oss litt opp, og en treningskompis og jeg kasta for hverandre. Carmen fikk enkeltmarkeringer ute i lyngen, på ganske kort avstand. Jeg syntes hun markerte bra, selv om hun tok blikk-kontakt med meg før hun løp ut. Hent ei lyng er jo en helt ny opplevelse for henne. Dirigering til samme sted gikk også helt suverent.

Ellers fikk jeg trent MASSE fot i skogsterreng i dag, og det er kjempenyttig. Jeg synes hun har blitt veldig mye flinkere de siste ukene til å følge venstrebenet mitt. Og nå som snøen er borte er det enklere å unngå at hun snuser.

På slutten av treningen fikk jeg for øvrig demonstrert hvor fantastisk god Carmen er på sitt og bli. Jeg hadde satt igjen ryggsekken min 50-60 meter unna der vi etter hvert hadde stamplass. De andre ble stående og prate, så jeg kommanderte Carmen sitt og bli og gikk for å hente ryggsekken. Det jeg ikke hadde regna med var at gjengen avslutta praten og kom gående i min retning. Og der satt lille Carmen igjen helt alene, tålmodig og venta. Helt til jeg ropte på henne. Flinke, lille prinsesse!

05.04 Rådyrbæsj

Carmen i Jerven-sekken; bilder tatt av Marita

Mio

Ida

Duva

Nok en dag med fellestrening; - denne gangen var vi på Nesodden. Livet på sitt beste, det - hyggelige treningskompiser og flotte hunder!

Vi tilpassa treninga til nivået på de enkelte hundene og hjalp hverandre med forskjellige øvelser. For Carmens del fikk hun stå en del på linja og se på at andre jobba. Hun fikk også gått en del fot, til dels løs, over de delvis snødekte jordene.

Så fikk vi prøvd oss på markeringer med terrengskifte i dag også. For første gang ble Carmen forstyrra av noe rådyrbæsj da hun var på vei hjem med dummyen. Og det går jo ikke an; - så det gav jeg henne beskjed om, at sånn vil vi ikke ha det. Forhåpentligvis er det en kortvarig (hormonell?) fase hun er i.

Ellers må jeg jobbe med egen koordinasjon og tålmodighet når jeg sender henne. Hun skal pent vente på både armsignal og kommando; - ikke gå bare på armen min. Ingen vits i å jukse her! Også skal hun jo helst holde blikket på dummyen og ikke ta øyekontakt med meg etter at kastet har gått. Også på dirigering vil jeg jo at hun skal skue utover i riktig retning. Akkurat dette med å holde blikket utover gikk bra etter hvert. Jeg tok sjansen på å tøye strikken litt og lot henne sitte noen sekunder og vente før jeg kommanderte henne.

Siden hun tydeligvis var sliten etter i går, fikk hun også ligge mye i Jerven sekken sin og slappe av mens andre holdt på. Og jeg kunne gå fra henne og ta bilder, hun ble fint liggende i sekken sin. For første gang gikk jeg også fra henne og kasta for kompisene mens hun ble liggende på plassen sin. Fine, lille Carmen, det!

På slutten fikk Carmen prøvd seg på nærsøk på miniatyr-dummies hun ikke hadde sett blitt lagt ut. Jeg tok henne med ut i området og satte henne sitt og bli. For sikker hets skyld gikk jeg litt rundt henne og gjemte en tennisball først. Gikk 4-5 meter unna og blåste henne i søk. Hun søkte iherdig og fant først tennisballen. Og kom fint hjem med den.

Deretter sendte jeg henne ut og blåste nærsøk når hun kom fram til området. Hun søkte fint og kom gledestrålende hjem med - en pinne! Masse skryt for det, selvsagt. Antagelig lå den like ved en dummy og det var pinnen hun fikk tak i. Lille, søte hunden min!

Sendte henne en tredje gang og hun fant en dummy. Og da gav jeg meg, mens suksessen var på topp.

Dette har vært en suveren påske, med mye hundetrening og fine dager!

04.04 Suveren dag!

I dag ble det omsider skikkelig bra påskevær! Sånt kan en jo ikke kaste bort, så jeg begynte med en liten skogtur med Carmen og vi trente fot i skogsterreng, endelig. Oppover og nedover en liten skrent, helt til hun fatta poenget og holdt seg ved venstrebenet mitt, uten å jumpe fram.

Deretter tok vi en tur til Kari, og vi var faktisk ute i over 5 timer. Begynte med en liten treningsøkt i skogen. Det er jo helt bart i nærområdet hennes. Deilig!

Carmen fikk prøvd seg på noen markeringer, og det var ikke lett for henne - å begi seg inn i kratt og tett skog. Dette trenger hun trening på.

Så fikk jeg litt hjelp av Kari og trente nærsøk med Carmen. Først med godbiter. Satte henne og strødde godis rundt henne. Blåste stoppsignal og så søkssignal. Nytt stoppsignal da jeg bedømte at hun hadde funnet ca alle godbitene, og forlangte at hun skulle ta kontakt med meg. Godis i belønning.

Så tok jeg øvelsen videre med en bitteliten dummy som jeg gjemte godt innunder røtter og tørt gress. Vi økte avstanden gradvis, og jeg fikk trent litt på min egen koordinasjon. Sendte henne ut og gikk over i søkssignal når hun kom til området. Morsom øvelse!

Etterpå fikk alle tre hundene rase litt rundt på jordet. Og vi avslutta med en mange km lang tur i kobbel hvor hundene fikk gå ”her”, altså pent ved siden av oss. Etter litt innledende påminnelse gikk Carmen så fint, så; - lille prinsessen!

Unødvendig å si, kanskje; - hun sov veldig godt da hun kom hjem. FOR en fantastisk dag!

03.04 Trening i Ås

Heldige meg som har jakttreningskompiser mange steder. I dag holdt jeg meg i nærområdet og trente på et jorde hos en treningskompis her i Ås.

Vi var bare to i dag også og måtte kaste for hverandre. Det var fint å se at det fungerte suverent å ha begge hundene løse, og få dem til å holde seg hos sine respektive førere.

Jeg fikk trent litt på utsendinger med vending høyre og venstre, - med altså en annen hund som forstyrrelse i nærheten.

På kvelden ble det tid til litt hagearbeid - dvs. litt rekonstruksjon av hagegjerdet for å få det høyere. Carmen bidro gjerne til hagearbeidet på sitt vis - dvs. undersøke diverse plantevekster, røtter og steiner litt nærmere. Hm. Kan bli interessant hvor mye som får stå i fred her. Hun har jo vært vant til å kunne grave og kose seg med snøen i vinter. Og det blir litt overgang ikke å få lov til å grave når hun er ute i hagen.

02.04 Sykkel igjen

Carmen og jeg starta dagen i dag med en liten treningsøkt med en hundekompis. Vi var på et jorde og trente markeringer med terrengskifte. Fra jorde til skog. Så en dirigering til samme sted. Etterpå gikk vi inn i skogen. Ny opplevelse for Carmen å trene i skog. Det er unektelig noe annet enn å befinne seg på et åpent jorde.

Ellers opplevde Carmen noe helt nytt under trening i dag. Siden vi var bare to stk, måtte vi jo kaste for hverandre. Jeg valgte å ta med meg Carmen ut og ha henne i kobbel mens jeg kasta doble markeringer for treningskompisen. Første gang jeg kasta gjorde Carmen et lite byks i kobbelet, men så skjønte hun at kastene mine ikke ”angikk” henne.

Hun var flink og rolig når den andre hunden kom i full fart og søkte etter markeringen i nærheten. Jeg benytta da sjansen til å trene kontakt med forstyrrelse.

På kvelden tok vi en ny runde med sykkelen. Lite sykling og mest trilling i dag. Jeg prøvde å få til at hun skulle gå med slakt kobbel ved siden av sykkelen og skrøt av henne når hun gjorde det.

01.04 Fellestrening i Våler

Aiko

Charlie

I dag var vi 13 ekvipasjer på trening; på tross av dystre værmeldinger.

Vi begynte med å lage oss et område med mange dummyer før vi gikk på linje vekk fra dette området. Så sendte vi hundene. Bevega oss enda lenger vekk og sendte igjen osv. Noe fungerte bra og noe kunne fungert bedre med Carmen. Jeg tror hun fortsatt er hormonpåvirka; - det så ut som hun ”falt ut” litt i søket etter dummyen. Vel og merke sammenligna med hvor motivert jeg har sett henne tidligere. Vel, det var jo bare snakk om at hun brukte litt ekstra tid før funn. Både tempo ut og hjem var upåklagelig.

Også kan det nok hende at det ble litt for vanskelig for henne, at det ikke ble optimal progresjon. Det er vel det som kjennetegner de virkelig gode hundeførerne - at de får til den ideelle progresjonen; - ikke for lett og ikke for vanskelig. Akkurat passe, sånn at hunden utvikler seg og samtidig lykkes.

Det som fungerte utmerket var å ha henne løs; - for det var hun mesteparten av tiden. Hun gikk fot, hun satt og ble når andre ble sendt og jobba. Og hun venta med å løpe til hun fikk beskjed. Hun virka fint lite påvirka av at hundene i nærheten av henne ble sendt ut og at de jobba. Når skal det sies at jeg ikke strakk strikken for langt på dette området. Ofte ”trådte” jeg fram foran henne, sånn jeg har lært av oppdretteren. Hun slapp altså å sitte fot og intenst skulle følge med på de andre hundene i arbeid hele tiden. Trente ro og kontakt. Og hun var oppmerksom på meg, fulgte lite med på de andre i den settingen.

Etter en liten pause, da det begynte å styrtregne, så starta vi på igjen, og regnet hadde altså gitt seg. Noen reiste hjem, og vi som var igjen delte oss i to grupper. På min gruppe var vi to ganske ferske som ville trene markering påfulgt av dirigering til samme sted, og én som ville trene stoppsignal med belønning.

På Carmens første markering skulle hun ut på en ”øy” i åkeren. Hun starta med å søke litt for tidlig; - hun klarer ikke å beregne avstand enda, og tror dummyen lander nærmere enn den gjør. Vel, hun fant den rimelig kjapt. Da hun ble sendt ut på dirigeringen løp hun snorrett til riktig sted. Ingen tvil om at hun hadde et minne om hvor den hadde vært sist gang.

Øvelse nummer to var et tett buskas inntil åkeren. Dermed ble det et enda ”voldsommere” terrengskiftet enn øvelse nummer 1. Og det var jo nettopp terrengskifte som var poenget med øvelsen. Også her gikk det en markering først, så ble det lagt ut mens hun var på vei hjem.

Jeg ville se hvordan hun takla et sånt terrengskifte. Stor jaktlyst, lavt mot og lite erfaring… Jaktlysta og arbeidslysta vant helt klart. Hun spurta ut og saktna farta da hun kom til buskaset. ”Vaka” litt rundt langs kanten før hun resolutt brasa inn i buskaset - og kom lykkelig ut med en dummy. Planen var altså at medhjelperen skulle legge ut en ny mens Carmen var på vei hjem. Men, min oppmerksomme og smarte (?) lille hund, skjønte at det var noe muffens. Og hun klarte å oppfatte (med sine øyne i nakken eller sine enorme ører??) at det skjedde noe mer der ute. Så, på vei hjem med dummyen snudde hun seg rundt og fikk med seg kastet.

Dermed måtte det enda et forsøk til for å få til en virkelig skjult en. Også denne gangen var hun veldig oppmerksom på medhjelperen på vei hjem, men Kari lyktes med å snike ut en dummy uten at Carmen så den. Dermed fikk jeg avslutta med en reell dirigering. Som også gikk kjempeflott.

Riktignok har avleveringen vært litt ”rufsete” i den siste tiden - dvs. en liten tendens til at hun vil gå forbi meg. Jeg jobber med kroppsspråket mitt og stemmen min. Forlange av henne uten å være FOR dominant. Også bruker jeg tid, selv om folk står og venter. Får henne til å sette seg etter avlevering og være helt rolig foran meg. Før jeg går inn på siden hennes, altså istedenfor at hun skal sprette på plass. Også noe jeg har lært av oppdretter.

Vel hjemme var Carmen en trøtt liten prinsesse. Da hun ble invitert opp i sofaen var hun faktisk nesten helt rolig og satt stille inntil meg, før hun strakte seg ut på sofaen med et stort sukk.