26.03 Nytt snøfall

 

Faktisk sov Clara til nærmere klokka 08 ny tid, ikke verst. Men, jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg gikk ut og kunne konstatere at det hadde SNØDD i natt!! Jeg som hadde sett for meg en tur sørover til barmark. Ut fra Yr kunne jeg se at det var kuldegrader også i Syden, og dermed stor sjanse for det hvite elendet også der. Så, det ble tur til et jorde i nærheten.

Jeg har jo vært en del i skogen med Clara, men et så stort åpent jorde var litt nytt for henne. Hun syntes åpenbart at det ikke var like spennende som i skogen og holdt seg for det aller meste tett inntil meg. Jeg la ut noen godbitsøk innimellom for å få litt avstand mellom oss, sånn at jeg kunne få trent innkalling. Hun kommer alltid fykende som en kule når hun hører fløyta.

Clara og jeg trener først og fremst på at hun skal sitte rolig foran meg, men er også litt i gang med at hun får belønning når hun går på min venstre side. Hun har jo kjapt funnet ut at det er et fint sted å være, så hun er veldig kjapp med å innfinne seg der. Ikke helt lett å få avslutta «treninga», siden hun egentlig bare vil fortsette. Og ute på et åpent jorde hadde hun ikke så mye annet å finne på.

Hjemme igjen gjorde jeg noe så sært som å måke plenen. Jeg VIL ikke ha en ny runde med is!

Selv om plenen er tilgjengelig er Claras favoritt-tisseplass i snøen.

25.03 Terrassen og skogen

 

Det tar på å holde humøret oppe i denne skrekkelige mars-måneden. I dag dro jeg optimistisk i vei til et skogsområde jeg ikke har vært i på en stund. Men, der var det selvsagt også snø og is.

Tok ut Clara først og trente litt innkalling kombinert med små godbitsøk. Etterpå var det Joys tur til litt apporteringstrening.

Dagens bekymring – Clara har blitt tøffere og tøffere med Joy og det er mer og mer sjelden at Joy setter henne på plass. Dermed har jeg blitt nødt til å skille dem av innendørs. Verre er det i bilburet, for der er de jo sammen. Det går greit så lenge Clara er trøtt nok til å legge seg til å sove, men på vei til skogen i dag var lille gul en sann plage for Joy.

Dagens positive opplevelse var at begge hundene slappa av og sov i min nye sofa ved siden av meg mens jeg koste meg med Maktens Ringer på Primevideo. Faktisk sov Clara mer og tyngre enn hun pleier på kvelden når jeg sitter ved PCen ved bordet.

Siden dette var natta for å stille klokka fram, la jeg meg senere enn vanlig for å få lufta Clara sent og var spent på når hun ville våkne.

24.03 Clara er 10 uker og veier 7,2 kg og har tatt første tur i heis

ER DET NØDVENDIG Å MILJØTRENE EN MENTALT STERK VALP?

Hunder er jo så forskjellige, også når det gjelder hvor mentalt sterke de er, hvor mye redsler de har og hvor lett det er for dem å takle fremmede mennesker og fremmed miljø.

Da Carmen kom i hus for snart 14 år siden, var det mitt første møte med en redd valp. Hun var trygg på døde ting, altså biler, tog, husholdningsmaskiner og gressklippere. Men, mennesker og dyr var det verre med. Så, jeg tok henne med rundt, i butikker der det var lov med hunder, på jernbanestasjonen for å se folk gå på og av tog osv. Neste valp, Petra, var så åpenbart trygg på «alt» at jeg nok forsømte meg litt. Og fikk et par ubehagelige overraskelser.

Første gang Petra var med på hotell, gikk jeg med største selvfølge mot heisen, og den 4-5 måneder gamle valpen bråstoppa og nekta plent å gå inn i heisen. På den tiden jobba jeg på kontor i Ås – med heis. Det ble mange, mange runder med heisen, til hun ble overbevist om at det grodde pølsebiter opp av gulvet, og hun til slutt ble supertrygg på heiser.

Den andre store feilen jeg gjorde var å ikke introdusere henne gradvis til tog. Uten å tenke meg nok om gikk jeg tur langs jernbaneskinnene, og da det første toget kom, fikk hun helt panikk. Det krevde mange turer i skogen i nærheten av jernbanen og veldig gradvis nærmere jernbanelinjene før hun til slutt var helt trygg på passerende tog.

Så, ja, det er så absolutt nødvendig å trene på ulike miljøer tidlig. Dermed fikk Clara, 10 uker sitt første møte med heis i dag, - på kjøpesenteret i sentrum på Ås. Først tok vi heis mens hun fikk sitte på armen. Så fikk hun sitte på gulvet – hele tiden med godbiter. Og deretter fikk hun gå selv, både inn i og ut av heisen. Det hele gikk uten noen problemer,

------

Hva vi ellers har gjort i dag. På formiddagen hadde jeg 2-3 timer på hjemmekontor, og Clara var stort sett flink til å sove i senga si.

Hva vi ellers har gjort i dag. Ja, nok en gang var det en regntung dag, og da er det ikke så lett å være ute så lenge av gangen. Jeg har jo fått låne noen små «valpeklær», men det eneste som er smått nok er genseren, og den er ikke akkurat vanntett. Dermed kan ikke Clara være ute så lenge av gangen. Ettermiddagsturen gikk til et hogstfelt i nærheten. Skuffende mye snø igjen. Jeg tok først en tur med Clara, og så en treningsøkt med Joy. Joy og jeg øver på skjulte på kort avstand – dirigering og stopp.

23.03 Å være eller ikke være valp

 

LA VALP VÆRE VALP

De av dere som følger meg, har sikkert fått med dere at jeg misliker sterkt bruk av begreper i diskusjoner uten å definere dem. Her er ett av de jeg misliker aller mest å bruke uten å definere: «La valpen være valp!». I denne oppfordringen ligger en anklage om at den en diskuterer med gjør noe galt, noe helt fryktelig. En lar ikke valpen være seg selv. Hva er det da en lar valpen være? Et menneske? En katt? En mobiltelefon?

Det jeg tror folk ofte mener er at en behandler valpen som om den skulle vært en voksen hund. En fratar valpen barndommen, på en måte. Men, innholdsmessig er vi jo akkurat like langt, hvis vi altså skal diskutere eller veilede. For akkurat HVA er det som skiller en valp fra en voksen hund og som gjør at vi må la den være som den er?! Det er først når vi definerer DET at dette utsagnet om å la valp være valp blir til noe nytte.

Søvn

Ok, la oss prøve. En valp trenger mye mer søvn enn en voksen hund, og mindre «aktivisering» (ja, der er nok et begrep å definere, men det får bli en annen gang). Dette betyr at vi lar valpen være valp ved å sørge for at den får sove mye. Dette høres kanskje enkelt ut, men det er stor forskjell på valper. Og ikke alle sover «av seg selv» like naturlig. Likevel, her gjelder det å gjøre en innsats.

Jeg jobber, som dere vet, med døgnrytme. Er bevisst på at formiddagen, fra etter frokost i 8-tida, til lunsj i 12-tida skal være et sove-pass. Siden jeg er sikker på at det er lettere å sovne hvis en ligger i en hundeseng enn om en raser rundt med lekene sine eller prøver å egle seg inn på den voksne hunden, så fjerner jeg fristelser. Tar bort leker og stenger den voksne hunden ute fra valpens område. Hvis valpen likevel suser rundt, legger jeg henne i fanget og venter med å legge henne i senga til hun er blitt helt rolig/sovner i fanget mitt. Rett og slett hjelper henne til å slappe av.

Videre bruker jeg bilburet bevisst. Hun har blitt ganske god på å slappe av og sove der. Så, da kan jeg etter en liten tur med valpen, legge henne «til soving» i bilburet mens jeg tar ut Joy.

Så prøver jeg å få til at vi sover 7-8 timers natt, og dette har så langt gått kjempefint. Clara våkner først etter litt over 6 timer og kan også sove videre etter en tur ute.

Konsentrasjonsevne

En valp har mye mindre konsentrasjonsevne enn en voksen hund. Derfor må vi være nøye med å trene veldig kort tid av gangen, og heller legge inn mange og korte økter i løpet av en dag. Jeg teller rett og slett. Nå for tiden trener jeg på at Clara skal sitte pent foran meg. Vi tar fem repetisjoner, en liten pause med kos og fri, så nye fem repetisjoner, nytt friminutt og så fem avsluttende repetisjoner. Dette tar ikke mange minuttene, og så går det en stund til vi prøver neste gang.

Det er viktig ikke å falle for fristelsen til å trene «enda en gang» og dessuten være observant på signaler som viser at valpen har fått nok, er trøtt osv. Valpen får være valp ved kun å måtte konsentrere seg en kort tid av gangen.

Lavere krav

En liten valp kan nesten ingen ting og skal selvsagt ikke kunne det heller. Så, åpenbart tilpasser jeg mine forventninger til hva den skal få til – nettopp til at det er en valp og ingen voksen hund. Kriteriene er mye lavere enn for en voksen hund. Jeg er kjempefornøyd med at lille Clara klarer å sitte stille i to sekunder foran meg og ta kontakt. Hun får lov å være valp ved å gjøre øvelsen på sitt nivå.

HVA DET IKKE BETYR Å VÆRE VALP HOS MEG

Slippe å gå i bånd

Noen har det sånn at en valp får lov til å være valp ved ikke å gå i bånd til den er x antall måneder. Sånn kan en selvsagt ha det hvis en bor så øde til og har så stor eiendom at valpen har mer enn stort nok område å ferdes på ved bare å suse rundt på tomta. OG en ikke er belemra med at noen setter krav til at hunder skal gå i bånd (slik de som bor i en by må forholde seg til). Vel, så øde bor ikke jeg. Jeg protesterer på at å få lov til å være valp skal defineres som å gå uten bånd.

En sånn framgangsmåte, altså et krav om en båndløs valpetid, ville for meg betydd at jeg ikke kunne ha en valp. Jeg bor i et tett boligområde hvor det er et krav for å få lov å ha hund at den alltid skal være i bånd. Det er 50-60 meter fra leiligheten min til parkeringsplassen med bilen. Enten må jeg bære valpen, eller den må faktisk gå i sele (jeg bruker sele i starten, før valpen har lært å gå i kobbel). Min egen tomt er akkurat rundt leiligheten – ca. 100 kvadratmeter. Altså en altfor liten «eiendom» til at dette er stort nok i månedsvis for en valp. Jeg tar dermed valpen i bilen og kjører til skogen.

Slippe husregler

Det er ikke «fri barneoppdragelse» hos meg. Siden hundene bor med meg i leiligheten, og ikke i kennel, må de faktisk lære å oppføre seg innendørs. Det betyr at det er en del ting det er forbudt å gjøre, enten en er valp eller voksen. F.eks. er det ikke lov å bjeffe, bite i stykker ting (ja, kompostgrinder til tross, enkelte deler av inventaret er jo tilgjengelig) eller rase rundt som en gal. En del av det å få være valp innebærer at det er lov med barnslig «galskap», og det får den selvsagt lov å leve ut på de mange, mange gangene i løpet av dagen vi er ute. Valpen får lov å rase rundt utendørs - i hagen eller i skogen, men ikke inni leiligheten min.

Slippe trening

Ja, dette begrepet «trening» har jeg skrevet om tidligere. I dag, tenkte jeg å gå nærmere inn på den type trening som er mer «jaktrelatert». Noen oppfatter at nettopp den form for trening skal en vente med til valpen er kanskje 6-7-8 måneder gammel. Fram til da får valpen lov å være valp ved at den altså ikke «blir utsatt» for noe jaktlig opplæring. Det skal visstnok stresse valpen å utsettes for jaktlig opplæring/trening for tidlig.

Her tror jeg nok en gang det er et poeng å stoppe opp og se på hva slags innhold en legger i de ulike momentene i jaktlig trening. Akkurat hvordan er det en gjør når en trener for eksempel fot? Bare for å forklare hva jeg mener, tar jeg et ekstremt eksempel for å sette det på spissen. Hvis en tenker seg at fot-treningen består i å ta valpen i bånd og med rykk i kobbelet bryskt forlange at den skal underkaste seg og gå underdanig på vår venstre side, så er jeg helt enig i at det vil være vanvidd å utsette en 2-3 måneder gammel valp for noe sånt. (For meg ville det være det ikke vært aktuelt uansett alder på hunden.)

MEN, hvis fot-treningen består i å venne valpen til at å være ved mitt venstre ben er det beste stedet i verden. Der vanker ros, kos og godbiter, så der lønner det seg å være. Det lønner seg å sitte der lugn og uten stress. Det lønner seg å flytte med enten den tobente tar et skritt fram, til siden eller bakover, og denne treningen foregår noen få minutter av gangen. Det lønner seg å oppsøke den venstre foten når vi er ute på skogtur. Det lønner seg å holde rette posisjonen, selv om det skulle være forstyrrelser. Ja, da tenker jeg at dette er da virkelig ikke en stressende opplæring. Jeg tror ikke det er stressende å institusjonalisere en plassering ved mitt venstre ben så tidlig at valpen «ikke vet om noe annet». Tvert imot.

BARNEHAGE KONTRA GRUNNSKOLE

Jeg tenker på valpetida litt sånn som japanerne tenker på barnehagen (ja, jeg er jo oppvokst i Japan og har med meg litt fremmedkulturell bagasje). Barnehagen er til for å skape gode vaner, få opplæring i den tye kompetanse en trenger for å lære noe. Den type kompetanse en trenger år en begynner på skolen. Sitte stille, høre etter, vente på tur osv.

Det er en god forberedelse til målretta jakttrening at en valp har lært lugn, ro og tålmodighet, og klarer å håndtere en belønning uten å gå bananas. At valpen trives med å være i fotposisjon, er trygg på å sitte stille og forstår basic fløytesignaler. At valpen er vant med at vi stryker og tar på den, at den har fått en god relasjon med eier basert på samarbeid, trygghet og respekt. Alle disse tingene er gode forberedelser til jakttreningen.

Istedenfor brått å få en brysk tilrettevisning om hvor fot er ved 7 måneders alder, kan den fot-trente valpen kjenne igjen den trygge fot-posisjonen når vu kommer til apporteringstreningen. Bare for å fortsette å bruke det tidligere eksempelet.

---

Hva har vi gjort i dag? Formiddagen ble litt annerledes enn vanlig, siden den tobente måtte til legen og få satt dose 3 av vaksine mot flåttbåren hjernehinnebetennelse. Da måtte jo Clara være med i bilen, så hun fikk trent på å være alene i bilburet i 30-40 minutters tid. Håper forresten dere som leser bloggen sørger for å være TBE-vaksinert (Tick Born Encephalites) hvis dere befinner dere i områder med flått som bærer på denne sykdommen. Nå som jeg er vaksinert tre ganger, behøver jeg ingen ny dose før om tre år.

Det var drittvær og underlag i dag også. Regn og altså fortsatt is og snø. Heldigvis smelter det nå som det er varmegrader og regn, men det er jo mye som skal forsvinne…

Etter felles skogtur med begge hundene (hvor Joy fikk trene litt på sitt og bli mens Clara og jeg gikk litt på avstand og undersøkte nedfallstærer og tuer, fikk Clara være alene i bilen mens jeg trente med Joy. Så gikk turen til dyrebutikken for å handle mer valpefor (vom og hundemat) og tyggeben til Clara. Clara fikk sitte på armen og være med inn i dyrebutikken. Claras første erfaring med shopping!

22.03 Hva er miljøtrening og er det farlig for valper?

 

MILJØTRENING

Før vi gir oss i kast med å diskutere, lønner det seg å være enige om hva begrepet vi diskuterer betyr. For mange år siden havna jeg i en diskusjon med en kjent og dyktig hundetrener som proklamerte at miljøtrening skulle en holde seg langt unna, det var svært skadelig for valper. Først ble jeg helt perpleks, men så skjønte jeg – vi hadde jo ikke avklart hva vi mente med miljøtrening. Så jeg spurte hva vedkommende mente. Svaret var – Det de driver med på den lokale hundeklubben. Folk møter opp med sine hunder og så slipper de alle løs og lar de leke på klubbens grusbane. Nei, jeg måtte jo være enig i at dette nok ikke var lurt å utsette en valp for.

For meg er miljøtrening å presentere valpen for nye og ukjente steder og situasjoner/miljøer for å lære at disse ikke er farlige. Og i min miljøtrening legger jeg vekt på den type steder og situasjoner den voksne hunden vil oppleve hos meg. Det gjelder å venne valpen til/gi den trygghet for de relevante erfaringene den vil møte på i min flokk.

Siden jeg er alene om hundeholdet, er det ofte sånn hos meg at hundene må være med på mye av det jeg er med på. Skal jeg på kurs med jobben, betyr det at hundene også må bo på hotell, klare å ta heis. Siden jeg bor i et tett nabolag med massevis av barn, katter, naboer som måker snø og klipper gress, betyr det at hundene må takle små og store mennesker tett på. Siden noen av turområdene mine er i nærheten av bilveier og jernbane, må hundene håndtere biltrafikk og passerende tog. Siden livet mitt består av mer enn hundehold, må hundene være med på mye annet enn jakttrening. For at livet mitt og livet til hundene skal bli så enkelt som mulig, er det viktig for meg å forberede valpen gjennom miljøtrening.

Men, det finnes en «skole» som mener at miljøtrening er helt unødvendig bare en har et «sterkt lederskap». Da stoler nemlig hunden så mye på eieren at den blir med på hva som helst. Du verden, for en selvtillit folk som påstår noe sånt må ha! Eller er det bare at de er opptatt av å spare tid? Det blir jo en haug med ting en ikke trenger å trene på. Eller er det kanskje at de som mener dette bor på en sånn måte og tilbyr hundene et sånt liv at de aldri møter «sivilisasjonen» på samme måte som mine (og mange andre vanlige hundeeieres) hunder gjør.

Hadde jeg bodd helt øde på landet, aldri hatt med hundene på noe annet enn jakt og trening, aldri hatt besøk og ikke hatt hundene inne, men i kennel, kunne jeg kanskje gjort mindre av miljøtrening. Men, som sagt er altså ikke livet mitt sånn. Så, i dag har vi holdt på med litt miljøtrening.

Det var et øsende regnvær og rundt 6 grader. Så, jeg la opp til å kjøre litt rundt og ta Clara ut på et par korte turer i nye miljø, men med skogen like ved.

Første stopp var en parkeringsplass ved en barnehage. Jeg har gjennom årene ofte parkert akkurat her for å gå tur i en skog på en stor drenert myr, med mye spennende vegetasjon. Jeg hadde Clara på armen mens vi observerte noen barnehagebarn der de lekte ute og lagde mye lyd. Clara syntes nok de var litt småskumle, så vi holdt oss på veldig lang avstand.

Så gikk vi altså inn i skogen, Clara fikk sitte en god del på armen, og fikk gå selv i små økter. Dessverre forurenser den h… snøen og isen fortsatt skogsområdene, så vi kom oss ikke så langt innover. Men, vi fikk forsert noen små grøfter og noen små stammer som lå på tvers av stien. Og, ikke minst hørte vi godt de høye lydene fra barna. Dette så det ikke ut til at Clara brydde seg om, hun var opptatt med å utforske skogen.

Neste stopp var ved Esso midt i Ås sentrum. Der er det alltid mye trafikk av biler og folk. Dessuten går jernbanen rett forbi. Langs jernbanen går det en fin grusvei, som jeg bruker som sykkelrute. Jeg har sykla ganske mange mil akkurat på denne grusveien. Det er gjerde til jernbanelinjene, men det er jo bare noen få meter til togene som passerer. Og togene lager en spesiell skingrende lyd når de passerer – noe som kan være veldig skremmende for en hund som ikke er vant til dette. Det gjelder altså å venne valpen til, på sikt, å være trygg på passerende tog.

Jeg gjorde som jeg pleier med denne «tilvenning til tog» - tok valpen med meg i skogen like ved. Vi kunne høre tog som passerte et stykke unna (50 meter?) men kunne ikke se dem pga. skogen. Clara så ikke ut til å reagere på lyden. Derimot var hun veldig fornøyd med å gå i en fremmed skog, og jeg var veldig fornøyd med å finne barmark.

Inkludert i dagens miljøtrening ble litt balansekunst oppå en diger trestamme, med kjøttdeig som belønning. Clara syntes dette var så bra at hun stod på bakbena og ville opp på stammen igjen.

SITTE I FRONT

Vi trener videre på at Clara skal sitte i front, og at hun skal klare å håndtere belønningene. Altså at hun verken skal hoppe eller bite etter fingrene mine når jeg har godbit. Hun har så absolutt forstått at det er lønnsomt å sitte sånn og har blitt rask til å tilby denne atferden. Og jeg ser at hun mer og mer finner «Roen» i denne øvelsen.

Jeg prøver nå å overføre denne kompetansen til de utallige mange gangen om dagen hun skal ut på tissepause i hagen og dermed gjennom dører. Istedenfor at hun skal kaste seg over tøflene mine eller en søppelpose som står i gangen eller generelt bli veldig oppspilt, prøver jeg å få henne i et rolig treningsmodus. Og sakte, men sikkert har hun funnet mer roen i slike ventesituasjoner. Jeg tenker at dette er små drypp av tålmodighetstrening.

21.03 Tur i nærområdet og miljøtrening

 

KROPPSKONTROLL OG MOT

Jeg starter tidlig med å utfordre valpen på tur, lete etter noe den kan balansere på, forsere – krype under eller kravle/hoppe over.  Synes det er artig å få de til å balansere på en stamme, og så snu underveis og balansere tilbake. Selvsagt tar jeg hensyn til alder og størrelse, men jeg prøver å ikke ta enkleste veien når jeg går i skogen. På dagens tur brukte jeg en gammel krakk til balansering (og fotomotiv).

Også er det artig å finne litt uvanlige momenter i skogen, sånn at valpen kan bli vant til at litt av hvert kan «dukke opp». Det ligger et gammelt betongrør ved turområdet, og det er alltid interessant å se valpens reaksjon på denne. Som forventa var Clara helt ubekymra til røret. Hun krøp gjennom fram og tilbake. Og balanserte også oppå det. Det siste kunne jeg ikke ta bilde av, siden jeg måtte står klar og støtte henne, så hun ikke falt ned. Men, Joy poserer oppå røret.

INNKALLINGSTRENING

På egentur med Clara trente vi innkalling med fløyte i dag. Enten når hun allerede var på vei til meg eller når hun tok blikk-kontakt. Etter et par innkallinger, med godbit som belønning, ville hun knapt forlate min side. Så, da la jeg et par godbiter på bakken og klarte å forflytte meg litt mens hun spiste, sånn at jeg kunne skape litt avstand mellom meg og henne.

RO-TRENING I SKOGEN

Jeg pleier å trene ro i skogen fra valpen er helt liten. Og i dag var det varmt nok til å ta en første økt med Clara. Jeg satte meg rett og slett på krakken med Clara i fanget. Satt der og hørte på fuglesangen med lukkede øyne og så for meg at snøen og isen var borte.  sovna omtrent med det samme. Så, da kunne vi gå videre.

SITTE I FRONT MED KONTAKT

Jeg fortsetter med å bruke belønningsord og trene på at Clara skal sitte pent med front rett mot meg. Uten å hoppe, klatre eller stampe med bena. Trener også på å øke avstanden til henne og øke tiden hun skal sitte stille. Vi har holdt på med dette mange økter i dag. – både inne i stua og på terrassen.

-------

Dagens tur gikk altså til nærområdet. Så langt har jeg holdt meg på den sikre siden og kun dratt til et skogsområde der jeg aldri møter noen. Men, etter en uke hos meg, tenkte jeg i dag at jeg med Clara kunne ta sjansen på å møte andre på tur i området.  Vel, bortsett fra oss var det bare en jogger til stede.

På kvelden ble det litt miljøtrening. Jeg tok med Clara på Åpen Dag på hundesenteret Dyrebar Omsorg her på Ås. Der var det diverse hundeeiere med sine hunder av forskjellige raser. Clara fikk sitte på fanget mitt og hilse/lukte på en nakenhund og en irsk ulvehund. Hun virka trygg og fornøyd. Sovna nesten på fanget mitt. Ville fortsatt spise godbiter av hånda mi selv om det var hunder som bjeffa.