07.02 Felles tur

 

I dag ble det felles tur med en annen flokk.

05 og 06.02 En helg i syden

 

Denne helgen ble det tur til syden både lørdag og søndag. Det er bare HELT fantastisk å kjenne mose og lyng under føttene i stedet for den evinnelige isen,

Lørdag ble det først trening alene med Joy og så tur til tjernet med både Joy og Carmen.

 

Søndag ble en stille dag for Carmen og fellestrening med Jackson for Joy. I dag fikk vi lagt opp til to nærsøk og jeg var nøye med at Joy bare skulle holde seg innenfor et lite avgrensa område og lete nøye. Erfarte ellers at hun på større søk fant den aller nærmeste helt til slutt. Så, vi skal nok trene mer på at det ligger dummyer nært.

04.02 Akkurat en sånn hund som jeg har ønska meg

 

Nå er det to uker siden Joy flytta inn hos meg. Hun er min sjette jaktlabb, og definitivt den lugneste jeg har hatt. Dessuten er hun veldig trygg og tillitsfull, jeg har bare opplevd en sånn trygghet tidligere hos Petra.

Vi som er glad i hunder vet at det er plass til den ene hunden etter den andre i hjertet – det blir aldri fullt. Selv har jeg en slags irrasjonell opplevelse av at jeg ikke kan sammenligne hundene mine, sånn at noen kommer dårligere ut enn andre – jeg er jo/har jo vært glad i alle sammen. Som om de skulle kunne lese og følge med på det jeg skriver og eventuelt bli såra!

Likevel klarer jeg ikke helt å la være å sammenligne (unnskyld Betty, Petra, Tora, Peder og ikke minst Carmen) – Joy er rett og slett noe helt for seg selv. Akkurat en sånn hund som jeg har ønska meg.

Ukomplisert, lugn og kul i alle miljø, helt upåvirka av fremmede folk og hunder som er i nærheten. Jeg kjenner at jeg blir smitta av dette og selv kjenner på et stort lugn når jeg har henne med i settinger med andre ekvipasjer. Det er så godt å være uten bekymring når vi treffer på fremmede hunder.

Og så sjarmerer hun meg veldig med å være så fin med Carmen. Joy er jo en voksen dame, og det er selvsagt å forvente at hun lager mindre spillopper enn unghundene jeg hadde sammen med Carmen. Men, nettopp dette med oppførselen ovenfor Carmen har vært veldig viktig for meg ifm å få en ny hund inn i heimen. Det er også artig å observere at Joy har flokk-kompetanse, og med største selvfølge legger seg i samme biabed som Carmen ligger i, selv om den ved siden av er ledig. Og ganske mange ganger blir faktisk Carmen liggende. Da tenker jeg at sære Carmen får litt kompetanse-heving på flokk.

Jeg liker også veldig godt at Joy er så kosete og kontaktsøkende. Elsker å ligge med hodet i fanget mitt og kan sove tungt kjempelenge. Og det kan hun gjøre uten å bli «elektrisk» - jeg tenker at det henger sammen med at hun er så trygg, så hun takler den type nærhet på strak pote.

Dessuten er hun lydhør for det jeg ber henne om å gjøre, enten det er inne eller ute på tur/trening. Vi ser selvsagt helt i startfasen hva gjelder trening, og har helt sikkert en vei å gå sammen der. Men, det er veldig gledelig at hun med største selvfølge aksepterer at det er jeg som har overtatt som hundefører.

02.02 Peder fyller 2 år

 

I dag fyller Peder 2 år og er dermed voksen på papiret. Selv om han ikke bor hos meg lenger tenker jeg jo litt ekstra på ham. Jeg er trygg på at han har det kjempefint der han er og ikke savner meg et øyeblikk. Men, jeg savner ham litt innimellom. Og gratulerer ham med å bli voksen hund med noen bilder fra da han var liten og søt.

01.02 Gjestehund

 

I dag fikk flokken tilskudd av unghunden Elja. Dermed fikk Joy prøvd seg på en ny setting. Hun har truffet Elja tidligere, men ikke hatt henne inni bilburet før i dag. Alle tre damene sammen i bilburet gikk helt strålende. Ute på jordet måtte Elja av og til få en påminnelse om ikke å mase for mye med voksne damer, men ellers gikk det kjempefint.

 

29.01Første ordentlige trening

 

I dag var tiden kommet til å teste en jakttreningsøkt med Joy. Vi var to ekvipasjer som dro sørover og oppsøkte barmark. Makkeren var en hannhund på knappe to år.

Joy var helt lugn og kul med makkerhunden, og samtidig var det tydelig at hun skjønte hva som skulle skje så fort vi kom ut av bilen. Hun formelig lyste opp i glede.

Vi begynte med å lage et litt vanskelig nærsøk og legge ut et dirigeringsområde et stykke unna. Så fikk hundene noen markeringer hver i et tredje område. Joy er vant med skille på kommando på markering og dirigering, i motsetning til sånn jeg pleier å føre hundene mine. Så, for meg er det ganske uvant å sende på markering med bare å bruke navnet på hunden.

Hun gjorde flotte markeringer. Og dirigeringene gikk også kjempefint, inkludert den siste som hadde blitt liggende lenge.

Nærsøket inkludert stopp var en litt større utfordring. Noen stopper gikk bra, men så syntes hun nok at hun kunne fikse selv. Hun ble litt stor i søket, men det er jo ikke så rart etter en høst med mange jakter med ettersøk.

Helt til slutt la vi ut et stort søk. Der kom den erfarne jakthunden til sin rett. Hun fant alt som var – veldig effektivt. Hun hadde vært helt tyst fram til søket, men da kom det en liten lyd eller to mens makkerhunden jobba.

Jeg syntes hun klarte seg riktig bra på treningen i dag – på tross av en for henne ny hundefører. Også var hun rørende glad for å få jobbe. Etter avlevering tok hun flere ganger et sprett rett opp i lufta.

På kvelden dro flokken og jeg på overnattingsbesøk hos en venninne. Spennende hvordan det skulle funke. Det gikk helt strålende. På tross av at denne venninna er redd hunder, så var hun ikke redd for snille og lugne Joy. Begge hundene lå eksemplariske i biabedene sine – mens vi tobente satt og spiste, drakk og snakka til langt på natt.

28.01 Joy blir min

 

Velkommen til 7 år gamle Willowridge Four of Joy.  (Bilde tatt av forrige eier.)

Jeg var tydeligvis veldig snill i 2021, for mitt store juleønske har blitt oppfylt. Forrige helg var jeg altså i Sverige og hentet hjem Joy «på prøve». Alle beskrivelser jeg hadde fått av henne på forhånd viste seg raskt å stemme. Så, det var fort gjort å bli ferdig med prøvetida.

Hun har de siste dagene vært med på mange møter med fremmede. Alle slike møter med nye folk, hunder og steder har hun tatt på strak pote. Dessuten ser det ut som Carmen har godkjent henne – i hvert fall er det første gang siden Petra at Carmen frivillig ligger i samme biabed som samboeren. Ute på tur tusler de to voksne damene sammen.

Jeg synes det er helt fantastisk hvor tilpasningsdyktige disse firbente er, spesielt de som har mye trygghet selvsagt. Tenk at jeg bare kan ta med meg en helt fremmed hund og etter få dager delta på fellestrening, og hunden gjør som jeg sier, går fantastisk fot og er med meg som vi alltid skulle hørt sammen.

Joy har flere søsken som er jaktchampions. Hun har tidligere blitt stilt på jaktprøve og har dessuten mye erfaring som jakthund. Så, tanken er å trene apportering med henne, delta på kurs og via hunden få tilgang til de hyggelige sosiale arenaene jeg setter så stor pris på. Med en snill og trygg hund er det jo enkelt å møte opp på disse arenaene.