10.11 Begonia i snø

Etter en mild høst var det bråstopp i dag og plutselig kom vinteren. Når det snør på den blomstrende begoniaen - varer høsten lenge eller kommer vinteren tidlig? I alle fall - begoniaen ble kjøpt 12. mai og hengt ut en ukes tid senere. Ampelen har altså hengt ute i ca et halvt år. Riktignok har jeg redda den inn en og annen natt tidligere, men i dag flytta den inn for godt.

04.11 Tur på jordet

Litt sprøtt å ankomme togstasjonen på Ås ved lunsjtider etter ha «døgna» på Colosseum kino. Jeg fantes ikke trøtt og henta begge hundene OG gikk tur med dem før jeg tok meg noen timer på øret.

03.11 Ringenes Herre maraton

Noen få ganger gjør jeg ting på fritida som ikke har noe som helst med hundene å gjøre. Også er det jo moro, da, når det finnes flere med samme nerde-interesse. Nemlig Ringenes Herre. En hel natt på Colosseum kino med alle de tre filmene i extended version. Fullsatt sal - plass til 8-900 stk.

Spenningsmomentet var jo om det var mulig å holde seg våken en hel natt. Og det viste seg at det gikk aldeles utmerket. Oppskriften som funka var å være godt uthvillt og utsovet på forhånd, inkludert sove lenge på morgenen og en ettermiddagslur fredag. Dessuten medbragt Redbull og godteri.

En fantastisk kino-opplevelse som vi antagelig gjentar neste år!

Hundene? Ja, de var plassert hos hver sin hundevakt.

02.11 Oppstart parkeringshustrening

Bildet tatt av Cecilie Kaurin

Høsten har definitivt kommet og vi er i gang med garasjehustreningen. Veldig bra at vi har dette tilbudet gjennom vinteren, både bra trening og hyggelig sosialt.

01.11 Petra besøkshund

I dag var det Petras andre innsats som besøkshund. Det var artig å se at både hun og barnet var entusiastiske over besøket og trivdes i hverandres selskap.

Som sist henta Petra opptatt av å hente alt som ble kasta og rulla av lekene hennes. Om igjen og om igjen spurta hun tilbake til rullestolen og ofte klarte hun også å få avlevert. I tillegg fant hun seg tålmodig i å bli kost med.

Nytt denne gangen var at jeg oppfordra barnet til å kommandere Petra. Det viste seg at det var litt forskjell på ordene - hvor lette de var å uttale. Kommandoen jeg bruker for at Petra skal apportere, nemlig «gå» var en enkel kommando og tydeligvis artig å si. Det var jo også tydelig at Petra forstod kommandoen. «Sitt» og «takk» var værre ord. Jeg «juksa» litt med å holde Petra igjen i halsbåndet og hjelpe til med å si sitt.

På kvelden var ikke Petra like totalt sliten som forrige gang. Riktignok kutta jeg ut å ta henne med på sykkeltur denne gangen, og tok bare med Carmen. Men, tror det handler mer om at hun denne gangen var litt med vant til besøksaktiviteten.

31.10 Kløv og fremmadsending

De siste par dagene har altså Carmen fått tatt det med ro, mens Petra har fått prøvd ut den nye aktiviteten med å bære kløv. Hun har fått bære ca 4 kg med dummyer rundt på jordet og ut til et sted jeg har lagt dem ut. Så har hun blitt sendt avgårde (sevsagt UTEN kløv :-) ), på stadig større avstand. 

Det er jo, sørgelig nok, solnedgang allerede 16.15, så det har vært ganske mørkt på slutten av en sånn trening, men Petra har i hvert fall fått litt aktivisering.

30.10 Vondt i nakken

Illustrasjon bilde fra Carmens yngre dager

De siste par dagene har Carmen skreket til når hun skulle hoppe inn i bilburet eller opp i stolen sin. Hun har ikke vært halt og jeg har ikke klart å få fram noen smertereaksjon. Men, jeg har hatt inntrykk av at hun har hatt smerter i nakken.

Vel, i kveld tok vi turen til kiropraktoren til Carmen - altså Kristin Halle på Nesodden. Det er fasinerende at Carmen som er så redd for å være på en dyreklinikk ikke er redd for å være hos Kristin.

Oppe på undersøkelsesbordet fant hun seg forholdsvis greit i å bli undersøkt, men det var tydelig at hun begynte å grue seg når Kristin nærma seg nakken hennes. Men, så, når kiropraktoren tydeligvis fikk tak på den vonde låsningen og løste den opp, kom det et ordentlig sukk fra Carmen. Tydeligvis kjentes det veldig bra.

Litt øm i nakken og hun skal tilbake på kontroll, men hovedsaklig - en helt annen hund som kom ut døra enn som gikk inn. Uten smerter og ingen mer skriking ifm bevegelser. Vi er heldige som har Kristin!