19.10 Fantastiske høstdager

I dag tok jeg rett og slett med meg Carmen på jobb i den hensikt å få tatt bilder av henne med høstløv i løpet av dagen. Angra ikke på det, siden det viste seg å bli siste soldag på et par dager.

Hjem og hente Petra og vi fortsatte ut på jordet. Jeg faller for fristelsen til å ta med begge ut på jordet nå om dagen. Det er såpass lite dagslys etter jobben, at for å rekke å trene begge hundene, må jeg dra et sted jeg kan parlere og gå rett ut på jordet. Og ta med seg begge to.

Jeg la ut to og to dummyer på den del forskjellige områder i første runde. I andre runde sendte jeg hundene, Noen ganger bare Carmen og noen ganger begge to.

Avslutta dagen med en sykkeltur.

18.10 Fellestrening i høstsola

Niesa mi og jeg begynte dagen med en tur på jordet med hundene. Hun fikk hjelpe meg med å legge ut apporter på en øy. Og noen gjemte hun ganske godt, så Petra fikk litt å bryne seg på.

Etter at besøket mitt hadde reist hjem var det tid for felllestrening med tre ekvipasjer. I et fantastisk høstvær, - sol fra skyfri himmel, godt og varmt.

Vi trente på det fine steingjerde-jordet vi har brukt mye tidligere, men det er lenge siden nå. Gikk rundt og la ut områder. Vi gikk i en slags sirkel langsmed skogkanten, men når vi senere sendte dit hadde vi større avstand til områdene.

Vi bytta på hvem som sendte hvor, sånn at vi måtte gå flere runder før alle hadde vært på alle stedene.

Jeg var veldig fornøyd med at Petra klarte å forholde seg fint ved fot og gå løs med meg rundt omkring. Men, var ikke så fornøyd med et søk hun hadde etter liten dummy på en øy. Hun brukte lang tid uten å finne noe, og da jeg gikk ut til henne fant jeg dummyen ganske kjapt. Vet faktisk ikke helt hva som skjedde. Kanskje hun trenger trening på konsentrasjon, rett og slett. Holde område.

Vel, vi skal nok trene på det også - i løpet av alle månedene fram til ny sesong...

Dagens siste bilder er av suvenirene vi kjøpte med oss hjem fra Oslo Horse Show i går.

17.10 Oslo Horse Show

Vakkert høstvær til tross, i dag ble det en dag inne - på Telenor Arena og Oslo Horse Show sammen med niesa mi.

Veldig underholdende å se diverse hestesport, og mange imponerende prestasjoner, spesielt av de yngste. Men, selve Telenor Arena imponerer ikke, akkurat. Skikkelig vonde stoler å sitte i. Og fryktelig dårlig utvalg på matutsalget. Dyrt og lange køer.

15.10 Den femtende....

For femte gang har det blitt den femtende. Nå er det fem måneder siden Petra sist hadde epilepsianfall.

Jeg kjente denne gangen, som de tidligere månedene at jeg holder pusten litt ekstra når 15. nærmer seg. Kommer vi til å bestå testen denne gangen også? Altså passere den magiske datoen uten et nytt anfall? Og jammen klarte vi det! Og kan altså skrive 5 måneder.

Jeg har tenkt litt på om jeg kommer til å glemme noen gang at Petra har epilepsi, - hvis nye måneder kommer og går uten at hun får noen flere anfall...? Men, jeg tror ikke det. Jeg får de daglige påminnelsene, hver eneste morgen og kveld når hun får tabletten sin. Alarmen på mobilen ringer 07.30 og 19.30. Hver dag. Jeg tenker på det hver gang jeg ser henne spise, siden det var ifm måltid at hun fikk så mange av sine anfall.

Jeg skvetter til hver gang hun drømmer og det rykker i bena hennes. Jeg liker ikke at hun ligger sånn og fekter med bena. Det minner meg om noe. Noe uhyggelig.

Hver dag når jeg går på jobb stenger jeg henne inne på hunderommet, mens Carmen får være løs i resten av leiligheten. Jeg tenker at det sikkert hadde vært hyggelig om de kunne være på samme rom... Men, jeg tør ikke. I tilfelle. Av hensyn til Carmen. Bildet jeg så på webkameraet, den gangen hun hadde anfall mens hun var alene hjemme, er fortsatt på netthinna. En skremmende tanke at Carmen skulle være innesperra sammen med noe sånt.

Når jeg må gå fra hundene i bilen vurderer jeg hver gang om jeg synes det er trygt å la de ligge i samme bur. Korte turer inn i butikken og handle - greit nok. Men, skal de ligge der noen timer, f eks i et parkeringshus mens jeg er på middag eller konsert - ja, da har jeg alltid med biabedden til Carmen. Så får Carmen ligge bakerst i bilen, utenfor buret, mens Petra er innestengt i buret. I tilfelle.

Hundene sover som regel i en egen “binge” på soverommet mitt. Så hender det en sjelden gang at Carmen får sove i senga. Aldri Petra. Det siste anfallet, altså den femtende mai, fikk hun på morgenkvisten - mens hun sov i senga mi. Jeg er overtroisk. Jeg tenker at det bringer ulykke å la henne sove i senga mi. At det vil skje på nytt.

For første gang i år skal Petra være hos hundevakt. Ja, det vil faktisk være flere ganger i løpet av tiden fram til jul, at jeg må plassere henne bort. Da tenker jeg veldig på sykdommen hennes. Hvem kan jeg spørre om å passe henne? Naturlig nok er noen litt skeptisk. Synes det er et stort ansvar å passe en hund med en så alvorlig diagnose...

Ofte spør folk meg om hvordan det går med Petra, og det synes jeg er veldig hyggelig. At folk bryr seg. Og det er hyggelig å kunne fortelle at det går så bra med henne, nå som hun får medisin.

Men, jeg skjønner at flere, både ut fra det som blir sagt og det som ikke blir sagt, hadde gitt opp for lenge siden. Hadde ikke beholdt en jakthund med epilepsi. Hadde avliva en sånn hund. Ikke giddet å holde på med medisinering, trening og konkurranse. Hadde begynt på nytt, med en ny hund.

Men for meg er jo Petra unik. Det finnes bare én av henne. Det finnes ingen ny Petra. Ingen annen hund kan erstatte akkurat henne.

Derfor holder jeg meg til avtalen jeg har med Petra. At så lenge denne skitsykdommen er under kontroll, og både hun og jeg kan bevare helsa, så står jeg last og brast med Petra. Så tar jeg vare på henne etter beste evne. Så gir jeg henne et godt liv. Og ser fram til den neste 15. Til neste nye rekord.

14.10 Bursdagstrening

Hva er vel bedre på en bursdag enn fersk sushi til lunsj og en solfylt ettermiddag med hundetrening på jordet.

Vi var tre ekvipasjer som trente på at hundene skulle holde seg i området og nærsøke på tross av fristende kast i nærheten. Så avslutta vi med lange fremmadsendinger til området vi hadde trent nærsøk.

Jammen fikk jeg blomster på bursdagen min også, og kvelden ble avsluttet med et sjeldent inntak av karbohydrater til kveldsfilmen. 

13.10 Ganske bra trening med begge to

Det er om å gjøre å benytte dagslyset som er igjen etter jobb nå for tiden, disse stakkars ukene før vi stiller klokka, og det liksom er helt slutt på håpet om ettermiddagsøkter med jakttrening.

Fortsatt er det vakkert vær, og det ble en økt på jordet med begge hundene med. De fikk gå litt fot annenhver gang. Så prøvde jeg noe av det samme som igår - la ut et nærsøk. Fikk Petra til å sitte midt i det. Kasta forstyrrelse på utsiden og ba henne nørsøke. Det gikk akkurat like fint som igår. Jeg må finne en måte å utvikle denne øvelsen videre på....

Videre la jeg igjen på en av øyene og gikk lenger og lenger fra og sendte tilbake. Tror nok vi var 300 meter unna på det lengste. Begge to hadde høy motivasjon for å løpe tilbake i dag. Carmen husker vel hva som skjedde her om dagen, når hun nølte og Petra knalla på Carmens oppgave.

Jeg flytta område og tok nok en runde med tilbakesending. Prøvde på slutten å sende Carmen til den ene gjenværende apporten på ytterkanten av øya. Og etterpå sendte jeg Petra rett fram der jeg sist hadde lagt ut området. Petra klarte seg fint selv om hun nettopp hadde sett Carmen løpe et annet sted.

For øvrig fikk Petra prøvd seg med både “ut”, “back” og sidedirigering mot det samme området.

Vi avslutta med en sykkeltur i skumringen.