11.02 Riktig passivitetstrening

 
Etter en tur på det bratte nærjordet med mye springing på de firbente, gikk ferden til den vanlige lydighetstreningen på tirsdager. Carmen fikk ligge i bilen den knappe timen Petra fikk trene.

Vi var med på den første delen med sitt og bli, og diverse fotøvelser. Gå på linje, gå etter hverandre, i sirkel, i sikk-sakk, mot midten av ringen osv.

Så kom tiden for innkallingsøvelser og dermed litt refleksjon over dette med riktig passivitetstrening….

Er det bra passivitetstrening for retrievere er at de skal observere massevis av apportering som andre hunder gjør? Og dette fra meget ung alder. Eller er det bra med masse aktivisering - at de får gjøre all denne apporteringen selv..? Ingen av delene er bra for min hund.

Jeg tenker at passivitetstrening og stadga-trening, som alt annet, må deles opp i små biter før en setter det sammen. Observere dummyer som ikke skal hentes, uten masse andre hunder, og kanskje uten så mye kasting. Observere andre hunder i aktivitet UTEN apportering, men med både springing og aktive eiere.
Så, jeg bruker lydighetstreninger i den lokale brukshundklubben til å trene Petra på passivitet. F. eks det å observere hunder som løper i innkalling; - den typiske varianten på sånne nybegynner-lydighetstreninger er jo at hunden skal sitt og bli, mens en annen holder den igjen i halsbåndet. Eieren løper unna samtidig som en roper på hunden, sånn at den ventende hunden omtrent står på bakbena og prøver å komme seg løs. For så å slippes løs og spurte til den ventende eieren. En hel masse stress, med andre ord.

Så er det jo eiere som roser med leker og pipende stemmer, eiere som korrigerer og snakker strengt til hunden sin.

Vel og merke har jeg latt Petra observere dette veldig gradvis - flyttet meg litt nærmere for hver gang.

Nå har vi kommet så langt at vi slår oss ned akkurat der hundene skal sitte og bli mens eieren forlater dem. Petra ligger i Jervehiet og jeg sitter på stolsekken - og observerer alt dette. Da vi gjorde dette for første gang var hun i helspenn og fulgte all bevegelse med stor intensitet. I kveld? Hun la seg ned for å sove!

10.02 Åringer på trening

 

Det ble en tur langs jernbanen i dag, men du verden, jeg burde visst hatt snorkel og svømmeføtter. Det var SÅ bløtt og såpass mye is at det var vel ikke noe skotøy som hadde egna seg. Støvler kombinert med brodder funka sånn passe.

Som vanlig når en går tur i drittvær, så traff jeg jo ingen andre!

Dro videre til avtalt unghundstrening på en skolegård. Vi trente innkalling fra løstgående hund, og jeg trente også stopp på løstgående hund.

Videre lagde vi oss to områder og satte ut matskåler der. Bytta på å være medhjelper som la ut godbiter og å sende hund. Ble jo som en etterligning av en dobbeltmarkering.

Jeg prøvde å sette Petra med ryggen mot matskåla og sende henne venstre ut. Det gikk veldig bra. Så prøvde jeg at Petra ikke fikk se at det ble lagt ut bak henne, men med en påvirkning til siden. Det var verre, så da måtte jeg påvirke det riktige området før jeg sendte henne.
Ellers fikk jeg også trent litt stopp. Det funker ikke å bare si “løs” til henne. Da skjønner hun lunta og går ikke langt unna. Så det blir liksom ingen ordentlig øvelse av det. MEN, om jeg sender henne ut, og så blåser stopp, blir det mer en test på om hun forstår. Prøvde det så vidt, og hun reagerte momentant, men tok noen skritt mot meg.

Var veldig fornøyd med lille Gull i dag! Og de firbente var visst også fornøyde, og sovna i samme biabed.

09.02 Rampegullet fyller ett år!

Når jeg leser hva jeg gjorde med Carmen da hun var ett år, så ser jeg tydelig at reisen sammen med Petra er noe helt annet. Med Carmen var det i liten grad snakk om godbitskåler, men desto flere dummyer…

Men, lille intense Petra har begynt å lande litt mer. Hun er ikke superintens HELE tiden, sånn som hun har vært tidligere. Inne kan hun faktisk bli liggende stille selv om jeg beveger meg rundt i heimen.

Hun blir flinkere og flinkere til å gå i bånd uten å stresse. Hun gjør ikke lenger forsøk på å “stikke av” når hun går fri ved fot, og hun stopper kjapt opp når jeg korrigerer med stemmen (istedenfor å danse rundt sånn som hun gjorde tidligere).

Dagens trening var i et skikkelig drittvær, og vi var to tobente som stilte opp. Det regna sidelengs, så det var ikke mye fristende å holde på så lenge..

Vi begynte med å gå tur på jordet, både med ungdommene og de voksne hundene våre. Så ble de voksne lagt i bilen, mens vi satt litt på sekken og roa ned. Ungdommene hadde det nok varmere enn oss, nede i Jervehiene sine.

Så ble det litt enkel fot, sitt og bli, før vi pakka sammen og kom oss innendørs.

08.02 Trening og besøk

 

Det ble en liten økt med Petra på formiddagen før det var trening med elitegjengen.

Og tenk at i dag var det faktisk SOL! Utrolig deilig å slippe regn og snø!

Vi delte oss i to grupper og var medhjelpere for hverandre. Vi lagde to drive for hver gruppe. Det ene fikk ligge igjen som et feltsøk vi skulle hente helt til slutt. Det andre ble det ikke kastet noe på, - det bare fungerte som forstyrrelse og som passivitetstrening.

Så fikk hundene noen dirigeringsøvelser, både på skrått/tvers av den ene driven, og langs med denne. Begge deler vanskelige øvelser. Og altså feltsøket til slutt, - denne gangen med flere hunder i arbeid samtidig.

Etter treningen var det tid for fantastisk sushi-aften med gode venner.

07.02 Strabasiøs tur

Gå tur har fått en helt ny betydning. Etter å ha vært på to timers tur med en veldig sprek gjeng.

En mil gjennom snøslaps, stier som så ut som bekker, myrlendt terreng, kupert terreng, skog, jorder, og etter hvert mørkt. 12 hunder og 7 tobente.

Du verden så slitne vi ble!



 

06.02 Vinter i Vigelandsparken

Siden jeg både skulle på jobb i Oslo, treffe en venninne etter jobb i Oslo - og skulle på halltrening i nærheten av Oslo i løpet av dagen, - ja, så fikk de firbente være med i bilen hele dagen.

De var i parkeringshuset under kontoret der jeg skulle på møte. Jeg fjerna de nye bilmadrassene for sikker hets skyld, men buret var fullt av dyner. Og lillegull lot heldigvis dynene være helt i fred.

Etter jobben gikk turen til Frogner-parken. Carmen gikk for det meste i bånd og Petra gikk faktisk mye løs. Jeg holdt meg unna hundesletta og holdt utkikk i alle retninger, sånn at jeg kunne kalle henne inn når det kom folk.

Stort sett gikk det veldig fint. Petra er jo verken redd eller så veldig interessert i andre hunder. Det som kan gjøre det vanskelig er hvis Carmen utagerer og jeg må slippe fokuset på en løs Petra.


........

Vel, etter en times tid i parken, ble det ærend og ut og spise middag før turen gikk til trening i parkeringshuset.

Petra klarte sitt og bli på skikkelig lang avstand i dag. I grunn er det enklere med sitt og bli når jeg trener litt sånn uforutsigbart, i nærheten av andre som driver med noe annet - enn når det er sånn type alle skal sitte på en lang linje.

04.-05.02 Bergenstur

Kvelden i går ble brukt til å dra rundt og bortplassere hunder, både lånehunden og mine egne to, - alle til hver sine hundevakter. Dagens første bilder viser litt stemninger fra hvordan det var å ha tre hunder. Skikkelig idyll, - særlig når de ventet på frokost på morgenen.

 

Så har jeg tatt med et stemningsbilde fra den ene hundevakten. Det var veldig hyggelig å få tilbakemeldinger om hvor godt Carmen slo seg til ro i familien med to små barn. Hun er veldig enkel å plassere bort. Og nå ser det også ut som om det med barn går veldig greit.

Tilbakemeldingen om lille Petra var at hun var snill og grei, og veldig aktiv. Hun har nok litt problemer med å finne roen raskt innendørs - det kan hun jo for så vidt slite med her hjemme også. Men, jeg synes det kommer seg stadig. Dette med bare å legge seg ned et sted og vente har ikke kommet like naturlig for Petra som det gjorde for Carmen. Lillegull trenger litt mer tid for å lære det.

...

Det siste bildet er fra soloppgangen i Bergen onsdag morgen. Jeg tror det er eneste gangen jeg har sett sola siden midten av desember - med unntak av den søndagen jeg var på hundekjøring med nevøen min. Det er vel unødvendig å fortelle at det gjorde godt for sjelen med vakre Bergen i sol og syv varmegrader. Våren var til å ta og føle på!