24.04 2x Sommerdekk

 

Petra fortsetter med å sove til 05.30, ser ikke ut som det spiller så stor rolle for når hun våkner om morgenen, hvorvidt vi har lagt oss en time senere eller tidligere.

Jeg var litt inne på det med å gjøre ting med Petra alene i går. Tenkte jeg skulle skrive litt mer om det. For en liten valp er det masse å venne seg til av forskjellig miljø. Mye som skal læres at ikke er farlig, selv om det både kan se og høres farlig ut. MEN, om en gir seg ut i verden med en liten valp sammen med den voksne hunden kan en bli ”lurt” hva gjelder hvor bra valpen takler forskjellig ting, siden den kan hente støtte fra den voksne hunden. Og den lærer jo ikke å takle ting på egen hånd.

Har en dessuten en voksen hund med noen uvaner, a la tendens til å reagere på små barn, er det jo også en ”smittefare” ved at valpen observerer hva den voksne reagerer på, og gjør likedan.

Dette er ting jeg har tenkt VELDIG mye på, og hvor jeg er villig til å gjøre masse ekstra innsats med Petra for at dette skal bli bra. Så, foreløpig gjør jeg ALT hver for seg med Carmen og Petra. Til og med de få meterne mellom leiligheten og P-plassen går jeg med en hund av gangen. Dette siste er særlig med tanke på at vi så ofte møter barn på denne strekningen. Og jeg vil at Petra skal bevare sitt harmoniske forhold til både små og store mennesker, og ikke adoptere Carmens lettere oppskjørtethet over ukjente barn.

Det ble noen transportetapper i bil i dag, både med Petra alene og med Petra og Carmen sammen i det store bilburet. Jeg tok nemlig sjansen i går og fjerna skilleveggen jeg hadde satt opp. Kjente at det føltes skummelt at den bittelille Petra skulle være i samme bur som digre og klønete Carmen… Men, det går superfint, ingen av dem setter i gang med noe særlig aktivitet. De ligger stort sett og sover. Enten på hvert sitt sted, - eller den lille ser sitt snitt og klarer å få lagt seg inntil Carmen.

Første post på programmet i dag var å få lagt om til sommerdekk på bilen. Som regel er dette noe jeg får ordna ved å sette igjen bilen om morgenen (gangavstand fra verkstedet til jobben) og hente den etter jobb. Men, denne gangen hadde vi avtale om et klokkeslett. Med litt venting i forkant var jeg vel på verkstedet i bortimot tre kvarter, kanskje.

Lille Petra fikk være med inn på venterommet og sove i fanget mitt. Hun var helt superkul, også da hun etter hvert våkna. Det var jo litt lyder av maskiner i det fjerne, folk som kom og gikk, telefonen som kimte. Hun satt der bare og observerte. Tror aldri jeg har hørt henne komme med noe lyd i en sånn sammenheng når hun sitter på fanget. Veldig bra!

Etterpå gikk ferden til sykkelverkstedet i Drøbak. Der hadde jeg nemlig levert sykkelen i går, også den til dekkskift. Nye slanger og ventiler fikk den også.

Dermed er altså både bilen og sykkelen ”skodd” for sommeren!

Jeg måtte jo ta en sykkeltur med Carmen når vi endelig var kvitt de støyende og humpete piggdekka på sykkelen. Men, først en liten ”aktiviseringstur” i skogen med Petra. Skulle gjerne vært lenger i skogen med Petra, men hun mistrives tydelig med at det er så kaldt og blåser, så det var ikke lenge vi var ute. Fikk prøvd noen innkallinger, men direkte gjemme meg var vanskelig å få til. Vi skal nok finne en litt tettere skog å trene i.

Som sist fikk Petra vente i bilen mens jeg sykla en tur med Carmen. Svartfrøkna langa ut i 20 km /t og la seg rett ut når vi kom hjem.

I dag har jeg for øvrig gitt begge hundene Banminth. Alle valper har jo mark, så de skal behandles flere ganger som små. Så tok jeg med Carmen i samme slengen, - det er veldig lenge siden hun har fått noen behandling mot spolorm.

Ellers har Petra gjort sin første apport i dag. Neida, det var ikke noe JEG hadde kasta. Eller for så vidt hadde jeg vel kasta den, men det var ikke meningen hun skulle få tak i den: en sånn svart pose med innhold, dere vet (det blir utrolig mange av dem nå for tiden....!). Hun løp fornøyd rundt med posen dinglende i den lille munnen og kom som en kule når jeg ropte. Jeg fikk den sånn ca i hånd i bytte for en godis.

Carmen er veldig søt og snill med den lille gule. Hun legger seg i buret på kjøkkenet - åpenbart for å få fred. Petra har jo vært litt mer tilbakeholden med å forstyrre henne der enn om Carmen ligger i biabedden. Men, i dag oppsøkte hun Carmen i buret også.



 

23.04 Bytur

Sånn omtrent en natts søvn denne natta, - ikke verst.

I dag dro vi av gårde på tur til Oslo. Jeg hadde nemlig en ettermiddagstreningsavtale, sånn at endelig stakkars Carmen skulle få noen opplevelser.

Benytta anledningen til å få introdusert Petra for noe av storbyens virvar, og fant ut at vi fikk begynne med Aker Brygge. Siden Petra har vist litt redsel for toget på Ås, utsetter vi trikk og T-bane til hun er blitt tryggere på toget.

Jeg parkerte bilen i P-hus på Aker brygge og vi begav oss opp i folkehavet. Det ble selvsagt mye bæring, siden hun er så liten. Så stoppa jeg av og til og lot henne gå selv i selen sin.

Og nei, jeg hadde IKKE med Carmen, hun fikk ligge i bilen. Én ting er at det hadde blitt mye å holde orden på med to hunder. MEN den aller viktigste begrunnelsen for ikke å ha med Carmen var at Petra må lære seg å takle alle slike ting på egen hånd uten støtte av Carmen. Dessuten har dessverre Carmen noen sosiale brister som gjør at hun f. eks. kan reagere på barn. Og DET ønsker jeg jo absolutt ikke at Petra skal observere i ung alder.

Tror det hun syntes var skumlest var måkene. Skjønner henne godt. De måkene var så store at de så ut til å kunne apportere henne! (Ellers tok jeg meg selv i å gå og artsbestemme måkene, tenkte ”hettemåke, gråmåke…. det er en hann, det er en hunn, den er jaktbar, den er ikke jaktbar”… litt yrkesnevrose av det jegerprøvekurset, kanskje……).
Selvsagt var det masse folk ute som passerte oss på alle kanter. Mange smil og nikk fikk jeg, og noen tok også kontakt og kommenterte hvor fin Petra var. Og trygge Petra hilste mer enn gjerne på folk som tok kontakt.

Det virka egentlig som det hun likte minst med det hele var at det faktisk var kaldt. Selv om det var den varmeste dagen så langt, med 15 varmegrader blåste det ganske så mye, særlig der ved sjøen.

Dette var altså Petras første møte med sjø, båter og måker. Selvsagt første gang hun er et sted med SÅ mange mennesker også, men akkurat det med folk ser jo ikke ut til å affisere henne så mye.

Dette ble som sagt bare en liten smakebit på bylivet, vi skal nok flere ganger til Oslo, og etter hvert utvide repertoaret på hva hun introduseres for.

Med en sliten Petra i bilen gikk ferden til treningskompisen. Der fikk Carmen og Ronja boltre seg i den store hagen. Godt å se svartfrøkna få lange ut, hoppe og sprette og leke med en annen hund til tunga hang som slips på dem begge to. Dette fortjente du, Carmen!

Vi tok en times jakttreningsøkt på et friområdet som grenser til hagen deres, altså mens lille Petra som i bilen i skyggen. Å, det var godt med litt apportering igjen. Joda, Carmen er vel litt rusten, men det har blitt lite trening i det siste. Det kuleste i dag var at de fikk hoppe gjerde. Og det forlagte vi at de skulle gjøre like ved en åpning i gjerdet hvor de altså KUNNE velge å løpe gjennom. Vi avslutta ellers treningen med å gjøre det litt heftig for dem. Lagde en ”drive”, altså at vi kasta mange dummyer, og hæppa og klappa, men hundene fikk ikke hente noe.

Noen påminnelser om at det var forbudt å løpe gjennom åpningen måtte begge få, men jeg syntes de var kjempeflinke til å hoppe!

Petra fikk så nyte godt av den store hagen, hun måtte jo ut noen ganger i fm at hun fikk kveldsmaten sin.

Så sjarmerte hun hele husholdet inne ved å sitte som en liten gullklump på fanget mitt og liksom bare observere det hele. Uten en lyd, uten noe mas, og uten å sovne. Hun fikk også sitte på tenåringenes fang etter at vi hadde spist middag.

Veldig hyggelig å bli invitert på trening og middag, og få vist fram Rampegullet! De skjønte nok hvorfor jeg er så veldig fornøyd med lille Petra…. !

----

Disse siste bildene tok Kari da jeg var på besøk med begge valpene på søndag. Synes Petra her et herlig uttrykk på sidebildene!

22.04 Nye opplevelser

I natt var undertegnede rett og slett så trøtt at jeg overhørte valpens romstering i 02-tida, og resultat ble en dam på gulvet. Men, så sov det gule nøstet resten av natta, blant annet inni buret (med burdøra åpen).

Jeg har startet med å trene på at Petra skal klare å holde seg i hundesenga selv om jeg går rundt og pusler med ting i heimen. Med Carmen var det veldig fort gjort og hun ble kjapt en valp som lå rolig i biabedden selv om jeg gikk rundt.

For det første er det selvsagt praktisk ikke å ha en liten valp i føttene samme hvor en snur seg. Dessuten er det med på å bygge ro og passivitet, tenker jeg. Valpen lærer seg å kunne sove videre, og ikke sprette opp hver gang det er det minste tegn til aktivitet.

Petra, - ja hun har mer maur i kroppen enn det Carmen hadde. Dessuten er hun på langt nær så forsiktig som Carmen var. Så, det trengs repetisjoner.

Jeg gjør det sånn at jeg setter henne ned i hundesenga og tar noen skritt unna. Selvsagt kommer hun da byksende etter meg. Løfter opp valpen og setter henne ned i hundesenga igjen, holder henne litt bestemt og skryter av henne når hun sitter i ro. Jeg telte ikke antall ganger hun kom byksende ut når vi holdt på på formiddagen, men det var mange. Etter hvert syntes det tydelig på kroppsspråket hennes at hun ante det ikke var ønskelig at hun kom fykende, hun ble litt ”lavere”.

Skryt fikk hun selvsagt når hun ble værende i senga. Og til slutt løste jeg ut med å rope på henne og gi henne masse kos. Eller jeg sa ”fri” til henne. Det skjønner hun selvsagt ikke enda, men det kommer etter hvert.

Ellers har Petra blitt merkbart bedre på selv å finne roen. Hun går gjerne opp i biabedden til Carmen og legger seg inntil henne. Og fine Carmen aksepterer det, og blir liggende, så lenge den lille gule ikke plager henne. Skikkelig søtt å observere! Eller Petra legger seg alene i hundesenga eller på teppet ved terrassedøra.

Et par dammer ble det på formiddagen i dag også. Det er vanskelig å kombinere å få gjort noe i heimen med å ha nok fokus på når hun må ut og tisse. Også tror jeg det at hun er så aktiv gjør at hun fort MÅ tisse.

Etter lunsj gikk turen til Mona og dyra hennes. Der fikk Carmen være med å se på de artige endene. Hun syntes de var litt skumle. Kaninungen, som for anledningen satt i bur, var ikke så skummel.

 

 

På kvelden var det tid for valpekurs. Siden det var bitende kaldt og siden Petra fortsatt er veldig ung, var hun bare ordentlig med deler av tiden. Så fikk hun sitte på armen innefor jakka mi, og der sovna hun jammen. Hun fikk også sove i bilburet mens jeg fulgte med på kurset.

Det vi trente på den lille stunden hun var med, var først dette med ro ved føttene. Det har vi i grunn ikke trent på før i kveld Hun er jo så flink til å roe seg på fanget og i armene mine, at det var ingen overraskelse at hun var veldig flink til å sitte avslappa ved bena mine.

Så trente vi litt kontakt ved at jeg ”ploppa” godbiter til henne, - altså spytta dem ut når hun tok øyekontakt. Jeg prøvde jo dette med det samme hun kom i hus, - da gikk det ikke så bra. Hun bare kastet et kort blikk på meg, før hun intenst lette på bakken. Så, i uka som har gått har jeg trent kontakt ved å gi henne godbit fra hånda når hun har tatt øyekontakt. Så, nå har hun altså ”fått tak i ” det med øyekontakt. Og da gikk det fint å gå over til å spytte godbiter.

Litt om hva som har blitt gjennomgått på kurset så langt. Jeg har jo vært innom det med ro og kontakt. Det jeg beskriver her har jeg altså ikke prøvd med Petra enda, men det er det følgende vi har vært innom:

En annen kontaktøvelse er å holde ut hånda med godbiten og ikke la hunden ta den før den tar øyekontakt. Her skal altså hunden sitte/stå mot oss og kikke opp på ansiktet og ikke ned på hånda for å få godbiten. Så er det kontakt med forstyrrelser. Kursleder Alf gikk rundt og “mista” nøkkelknipper, slepte en dummy i snor, klapra med matskål osv. Og valpen skulle altså like herlig beholde blikk-kontakt og få belønning når den gjorde det.

Så har vi lært å sette ord på øvelsen, f. eks ”følg med”Begynnelsen til sitt og bli - altså belønne at hunden setter seg av seg selv med at den får gå fram til en matskål og ta godbiten.

Nei-kommando med en fristende pølsebit som lå på en koffert på bakken. Én og én hund. Vi skulle da gi et rykk i kobbelet i det hunden skulle til å ta pølsa. Masse belønning etterpå.
Så har vi jobba med sitt - mest bli sittende. Dette ved å bruke en skål og legge godbiten i, gå rundt og rundt hunden, flytte oss lenger vekk og nærmere, og gjenta sitt. For til slutt å si versågod.

Instruktørene har kommet med et innspill angående HVOR nøye vi skulle være. Om vi evt. skal bryte kontakten bare hunden flytter på et ben, eller vi tillater litt bevegelse. Det må jo den enkelte bestemme. Vi har fått høre at vi skal ha mest vekt på bli sittende, og ikke trene nedsittet så ofte. Dette fordi vi ikke ønsker en hund som spretter opp igjen med det samme den har satt seg på kommando.

Angående dette med “legg deg”, så begynte de andre så vidt på dette på kurset i kveld. Utnytte at hunden legger seg ned av seg selv og sette på kommando når den er i rolig situasjon. Eller få fram atferden ved hjelp av godbit.

Gå pent i bånd starta de så vidt med i kveld. Bruke matskål med godbit som fristelse og snu retning hvis valpen dro i båndet. Hensikten var å lære dem ikke å dra i båndet. Så kan en i grunn ha varierende lengde på båndet, så lenge hunden har lært at det er forbudt å trekke. Behøver vel kanskje ingen kommando på denne “øvelsen”, var konklusjonen.

---

Ja, foreløpig har jeg jo ikke satt noen ord på noe av det Petra gjør, men skal nok begynne med det nå, når hun sitter pent og venter, og når hun legger seg ned.

21.04 Søsterbesøk hele dagen

I går kveld fikk jeg satt opp bur på kjøkkenet, - det passa akkurat i åpningen under benken. Ingen planer om å sperre Petra inne foreløpig, vi tar det på frivillig basis sånn i starten.

I løpet av natta var hun flere runder inni buret og sov, og det lover jo bra. For øvrig måtte vi ut et par ganger i natt også, men jeg synes hun sov roligere i de periodene hun sov, og dermed sov jeg bedre også.

Tidlig på morgenen ankom Taiga for å være hos meg hele dagen, siden ”matte” skulle på kurs med den andre hunden sin. De to søstrene fikk rase rundt i hagen og deretter herje litt inne, og etter en time var det slutt på strikkmotoren og de sovna i hundebalja.

Formiddagen fortsatte med veksling mellom å være ute i hagen og være inne. Det var ganske kaldt ute tross 9 grader og sol, siden det var en sur vind. Så, det var liksom ikke fristende å slå seg til ute, noe vi jo ellers kunne ha gjort.

Carmen fikk for øvrig være i fred bak kompostgrind-”gjerdet” i stua og kunne følge valpegalskapen uten å bli plaga av den.

Tidlig på ettermiddagen gikk turen sørover til Sarpsborg. Jeg hadde en avtale om fotografering av fine valper. Valpene fikk tusle rundt på et fint jorde i sola og vi fotografene prøvde å få noen blinkskudd. Dette var så slitsomt for de søte små at begge to sovna i sola og knapt lot seg vekke igjen. Dermed ble det lagt i bilen (som stod i skyggen) og fikk sove en times tid mens de fire voksne hundene fikk en tur i skogen. Tilbake til bilen kunne jeg konstatere at vi vekket valpene i deres dypeste søvn. Deilig at de slapper så godt av i bilburet!

Ferden gikk videre til broren min og de tre tantebarna. Det var veldig stat for små både tobente og firebente. Selvsagt måtte jeg minne om noen regler for håndtering av valpene. Absolutt ikke løfte dem, bare ha dem i fanget når en selv sitter på bakken eller i en stol. Absolutt ikke kaste noe, vifte eller ”erte” dem med noen gjenstander. Ikke kommandere, f. eks. sitt, for de kan ingen kommandoer foreløpig. Gå veldig forsiktig med dem, ikke springe.

Så fikk de tobente utdelt noen godbiter og kunne trene kontakt - få valpen til å sitte foran og gi godbit som belønning. Dette funka bra og alle var fornøyd.

Hjemme igjen ble det kveldsmat til de søte små, før eieren til Taiga kom og hentet henne.

Joda, klart det var slitsomt å ha to valper en hel dag, men veldig hyggelig også.