12.01 Fortsatt trening på Ås

Ja, en kan jo ikke annet enn glede seg over at ukene går uten skiføre, og over at Ås er et ypperlig sted for jakttrening.

Jeg skulle klargjøre litt før treningen i dag, så jeg var ute en times tid før de andre kom. Unektelig litt spennende, siden jeg ikke hadde vært i terrenget før, bare fått det anvist.

Vel, jeg la ut dummyer i fire områder, på en øy med diverse vegetasjon på ett jorde, en liten øy med kratt på ett annet jorde, på baksiden av et steingjerde og ute i et hogstfelt.

Så var det å møte de andre og gå i samla flokk til treningsområdet. Vi begynte med en kaffekopp på stolsekken og litt planlegging. Og jammen, mens vi satt der ”in the middle of nowhere”, dukka det opp en hel familie på tur. Og de fyra opp bålet sitt ca 15 meter fra øya på det andre jordet, der jeg altså hadde laget et område. Vel, vi ”advarte” dem om at vi kom til å skyte. Ellers var vi veldig glade for at vi hadde innhenta tillatelse fra grunneier om å få trene der.

Vi begynte med å gå på linje og kaste markeringer vi hentet selv, hundene fikk altså ikke hente. Så gikk vi over på neste jorde, hvor vi altså hadde tilskuere. Vi fortsatte med å bevege oss framover mellom kastene. I tillegg ble det kasta en dummy inn til siden, inn i en slags kløft; - en oppgave vi så for oss å bruke senere.

Og da vi kom ned til den andre siden av jordet, skulle altså hundene sendes tilbake til den lille øya med kratt. Vi hadde gått nedover jordet langs den høyre kanten. Da vi kom ned og skulle sende ut, ville vi at hundene skulle gå langs den høyre siden. Det viste seg at kastene vi hadde gjort på vei ned til en viss grad fungerte som forstyrrelse; - dette sånn at hundene ble trukket mot venstre.

Vi sendte også hundene til den tidligere nevnte kløfta. Den ene etter den andre ble sendt uten funn; - jeg sendte ikke Carmen. Til slutt tok vi en ekspedisjon ut for å se, og ble veldig glad for at hundene ikke hadde hørt på beskjedene. Det viste seg nemlig at kløften rett og slett var et avfallsdeponi med diverse metallskrap, og IKKE et sted en ønsker at hunden skal søke.

Videre tok vi en økt med markeringer med launcher. Vi skjøt på omgang inn i skogen på den andre siden av jordet. Så veksla vi på å sende hunden med én gang og sende på dirigering til den lille øya først, for så å hente markeringen.

Oppdaga at det ikke var så lett å skyte med launcher med hansker, og heller ikke lett å være kald på hendene; - da kjentes mer av rekylen.

Vi fortsatte med mer fremmadsendinger. Først til den samme øya (med kratt) som de hadde vært på et par ganger. Men, denne gangen fra den andre siden av et steingjerde.

Så hadde vi igjen tre områder, og vi bytta på hvem som sendte hvor. Jeg prøvde å være nøye med ikke å godta at Carmen tok en litt annen retning, men insisterte på at hun skulle tatt en rett linje ut.

-------------

Etter treningen gikk turen videre til 40 års lag i Flateby. Eller rettere sagt 80 års lag, siden det var to jubilanter, som begge fylte 40. Du verden, sånn type fest har jeg ikke vært med på siden jeg studerte!

Carmen var jo skikkelig sliten etter dagens trening og sov godt i buret sitt under festen.

11.01 Ingen sak med vinter

Ingen sak med vinter med sånt føre/snømangel som vi har nå for tiden. Så langt denne vinteren tror jeg det har vært sånn ca én ettermiddag med skiføre på Ås.

Og jeg gråter ikke, for å si det sånn! Merker at humøret mitt er vesentlig bedre enn det ville ha vært MED snø. Nå er det altså faktisk sånn at hvis jeg kommer meg av gårde fra jobben i 15-tida, så rekker jeg å trene jakt på de fine jordene i nærheten. Trene jakt! I januar!!

Og det er meldt sol, stabilt med kuldegrader og helt fravær av nedbør den neste 10 dagers perioden. Dvs det skal visst bli vesentlig kaldere, og DET liker jeg jo ikke, da! Men, en må jo nesten regne med noen kuldeperioder. Det viktige er at det ikke sammenfaller med nedbør, så det blir så mye snø av det.

----

Carmen og jeg gjentok opplegget fra i går, med at jeg kom hjem litt tidligere og vi fikk oss en treningsøkt på jordet.
Jeg la igjen noen dummyer på samme sted som vi trente de vanskelige fremmadsendingene på fellestreningen i helgen. Lurte på om hun huska stedet. Det viste seg at hun nok ikke huska det helt, så hun strevde litt på første utsendingen. Men, så gikk det bedre på andre.

OG jeg klarte å unngå at hun drev med de balansekunstene som hun drev med i helgen. Hun hoppet over bekken istedenfor å klatre på nedfallstrær. Dvs, ved en anledning (på vei hjem med dummyen) begav hun seg ut på den usikre bekkeisen. Og så skjønte hun nok at det ikke var helt stabilt underlag, så hun formelig smøg seg fram, inntil hun følte hun var nærme nok kanten til å ta et tigersprang opp på land. Litt av en syn!

Eller fikk hun også trene på å forsere bekken et par andre steder. Og til slutt la jeg igjen dummyer ved en øy og gikk i rett linje mot bekken. Der fikk Carmen sitt og bli mens jeg gikk rundt og over brua. Så kalte jeg henne hjem, sånn at hun fikk hoppe over bekken. Da jeg så sendte henne over bekken og til øya, gikk det kjempefint.

Mye trening på terrengskifte i form av bekk om dagen, altså. Og jeg jobber med kommandoen ”over”. Passer på å bruke den kommandoen også i det hun hopper over bekken på vei tilbake.

10.01 Over bekken etter dummyer

Ved å gå litt tidligere fra jobben, fikk Carmen og jeg 1, 5 times treningsøkt på jordet, før mørket innhenta oss.

Dagens tema var forsering av bekk. Jeg gikk langs bekken på vei til brua og la igjen på et par steder. Vel over på andre siden var det å gå langs bekken, men et stykke ut på jordet, og så sende henne med et ”over”.

Carmen feilberegna nok litt på en av sine turer over bekken. Jeg hørte det braka i isen i det hun gikk gjennom. Men, det var jo lite vann under, da, så hun slapp unna med litt våte føtter, og tok det hele med fatning.

09.01 16 stk på fellestrening

Illustrasjonsfoto fra helgen

Ja, det var fullt av folk på Stikka i kveld, også noen nye. Først var det altså sosial trening. Carmen var litt tryggere enn forrige uke. Men, det var en stor labradorhann hun syntes var litt skummel. Så, det å gå fri ved fot forbi den var litt utfordrende.

På jaktlydighetstreningen var Carmen atskillig mer på enn sist. Det hadde nok en sammenheng med at en kaninskinn-dummy ble dratt rundt på bakken i rykk og napp. Noe som tydeligvis var langt mer fristende enn om den hadde blitt kasta.

08.01 Urban trening for jakthunder

Vinter gjør at en må hente fram kreativitet i treningen. Og i dag var vi så heldige at en i gjengen hadde klargjort en kjempefin trening for oss - på Ullevål stadion, - altså i trapper og gangområder ved stadion og rundt butikkene inntil. Vi møttes ved butikkenes stengetid.

Første oppgave var fremmadsending langs kanten av en bygning, gjennom et bed med småbusker og opp i en bratt skråning. Så forsatte vi til en stor betongplatting hvor det var lagt ut tennisballer ved et par paller langs kanten. Det ble kasta dummyer på den andre siden. Vi skulle sende og stoppe hunden ved en av pallene og hente tennisballene før dummyen.

Carmen hadde bra stopp på den ene og litt seig på den andre.

Turen gikk videre til fremmadsending ned en bakke og til et bed. Underveis skulle vi stoppe hunden, for så å sende videre ut.

Deretter hadde vi en liten ”A-prøve” hvor kasteren gikk opp en trapp og oppå en gangbru, mens vi gikk walk up i handlegaten nedenfor. Så ”regnet” det dummyer fra oven. Dette syntes faktisk Carmen var litt skummelt, så hun ble heller litt lav enn høy av det.
Framme der trappa kom ned på andre siden fikk vi i oppdrag å sende hunden opp trappa, siden det var lagt igjen tennisballer på toppen. Etterpå fikk de hente en av dummyene som var blitt kasta ned foran oss tidligere. Trappa var av det nifse slaget, med åpne trinn. Carmen prøvde seg først på den ene siden av trappa, så på den andre siden av trappa, før jeg lyktes med å få henne til å løpe opp trappa.

Neste oppgave var å sende hunden til et stort juletre i en ”potte”. Det var lagt ut tennisballer ved roten av treet, altså oppi potta, sånn at hunden måtte strekke seg opp for å søke. Eller klatre opp i potta, sånn som Carmen gjorde. Etter dette fikk de hente nok en dummy fra ”feltet” med de utkasta dummyene.

Helt til slutt tok vi med hundene og gikk opp trappa der hundene tidligere hadde henta tennisball, fortsatte til enden av gangbrua og kasta hver vår dummy der oppe. Så gikk vi ned trappa og fortsatte langt bortover handlegata og sendte hunden tilbake, opp trappa. Dvs, det var ikke så enkelt å få Carmen opp trappa. Hun ville helst forsøke seg til siden for trappa. Men, det gikk å stoppe henne, og etter noen forsøk med ”ut”, løp hun opp trappa.

En kjempefin og annerledes treningskveld!


 

06.01 Litt kaldere fellestrening

Dagens actionbilder er tatt av Ann Kristin Olsen

Selv om det var ca 0 grader i går og pluss 2 i dag var det mye kaldere å trene i dag. Fordi det var så rått.

Skarpere føre, og jeg lurte på om jeg skulle ta på Carmen potesokker eller ikke. Av de andre seks treningskompisene var det bare én til som brukte potesokker. Problemstillingen var nemlig at det også var litt is, og da er det jo fare for at de sklir hvis de har på seg sokker. Enden på visa var at jeg tok på Carmen sokker i begynnelsen og tok dem av etter hvert.

Vi begynte med å legge ut tre områder. Ett av områdene var på bortsiden av der vi planla å bruke til markeringer. Så stilte vi oss i en stor ring, med alle syv ekvipasjene. Ekvipasje nummer 1 kasta markering til ekvipasje nummer 4. Så kasta ekvipasje nummer 2 markering til ekvipasje nummer 5 osv. Når vi hadde gått runden rundt, flytta vi oss alle ett hakk til venstre.

På denne måten fikk hundene prøvd seg på forskjellige nedslagssteder.
Jeg var veldig fornøyd med Carmens markeringer, jeg behøvde så godt som ikke å hjelpe henne.

Etter denne runden med markeringer sendte vi til områdene. To av dem ble i litt spiss vinkel ift hverandre, så jeg strevde litt med å få Carmen rett ut. Hun starta rett, men svingte av fra kursen underveis. Så, jeg måtte gå litt nærmere.

På den andre utsendingen måtte jeg le litt av henne. Den rette linja var over et område med litt is på jordet. Det var tydelig at der hadde hun ikke lyst til å løpe, hun ville gå i en bue utenom. Men, siden jeg ikke godtok det, løp hun til slutt rett fram.

Helt til slutt sendte vi til området som var bortsiden av der vi hadde stått og kasta. Det viste seg at dette var enklere enn vi hadde trodd. Hundene løp greit gjennom all dødvitringen fra de tidligere markeringene og fortsatte inn i buskas og forserte en bekk.

Hyggelig trening med gode treningskompiser i dag, igjen. Jeg er heldig som har så mange hyggelige folk å trene sammen med!

Svartfrøkna sov særdeles godt da vi kom hjem, etter to dager med fellestrening. Det går an å overleve noen mørke ettermiddager etter en så fantastisk fin treningshelg!

Grei vinter så langt. Akkurat nok snø til at det ikke er helt mørkt, men manglende skiføre, så det både går an å gå tur i skogen og trene på jordene = lykke!

05.01 Ås er et fint sted!

Andre klager på mengder av snø, mangel på snø (og dermed veldig mørkt), is og skare. Vel, - her på Ås er treningsforholdene for jakt helt ypperlige om dagen. Det er jo tele i bakken, så den er hard og ”renslig” å gå på. Oppå der er det et lag med 2 cm pulversnø. Ikke er det skare, og den isen som ligger, er forholdsvis trygt under snølaget.

Også har jeg jo noen fine treningsområder, da. Det hjelper å ha kollegaer som også er lokale bønder.

Dermed ble det Ås-trening med gjengen i dag.. Og jeg tok dem med til jordet Carmen og jeg var på i går. Det er artig å ha med andre folk til områdene ”mine”, - for de finner ofte andre muligheter enn jeg selv har funnet. Vel, dagens treningsområde er så fint, så det er faktisk bare kreativiteten som setter grenser.

Vi begynte med å legge igjen dummyer i noe kratt oppå en bakketopp. Så gikk vi i en stor bue og fulgte bakkekammen ned bakken og over brua for å komme over til andre siden av bekken. Vi unngikk altså å lage noen spor opp til bakketoppen, og kunne få prøvd oss på å sende hundene over bekken og opp bakken.

Før vi passerte bekken la vi ut nok et område på den andre siden. I tillegg lagde vi et område i noe kratt ved brua der vi kryssa bekken. Og så ble det et fjerde område på en øy.

Først var det å sende henholdsvis på det nærmeste området på den andre siden av bekken og det vi hadde lagt igjen ved brua.

Carmen fikk først gå til området på den andre siden av bekken. Hun begynte med å gå snorrett ut dit jeg pekte. Også skar hun litt av mot venstre langs bekken, sånn at jeg måtte stoppe henne. Jeg tipper at hun kjapt observerte at det var enklere for henne å krysse bekken litt lenger mot venstre. I alle fall lot hun seg greit dirigere til høyre og over bekken.

Også på den lange utsendingen til krattet ved brua funka det fint.

Så var turen kommet til dagens vanskeligste oppgave; - over bekken, opp bakken og inn i krattet på bakketoppen. Dette var det faktisk bare dagens yngste hund som greide med eleganse. På oss andre ble det mye fløyting og styr.

Jeg tenker at sånt har jeg jo trent altfor lite på. Ikke gjort det vanskelig nok. Ikke bygd opp sånne øvelser gradvis og systematisk. Men, det er vel aldri for sent å begynne å gjøre ting bedre….

På andre forsøket løp Carmen til riktig område, selv om det var en litt slalåm linje,

Deretter gjentok vi øvelsen Carmen og jeg holdt på med i går, altså legge igjen på øya for så å gå over jordet, ned en bratt bakke og sende opp bakken. Bare at i dag gikk vi enda lenger ut på det neste jordet, slik at vi fikk litt avstand fra bakken. Det var litt varierende hvor lett det var for hundene å forsere terrengskiftet. For Carmen gikk det greit, hun hadde jo tatt samme turen i går.

Videre var det en som gikk og la ut et nytt område på andre siden av det samme terrengskiftet, men i den øvre delen av jordet. Også prøvde vi på å sende én hund når en annen var på vei hjem. Men, en sånn framgangsmåte KAN jo få litt uønskede konsekvenser hvis den forrige hunden ikke tar rette linjer.

Carmen fikk gå etter en hund som hadde gått litt skjevt ut. I tillegg tok Carmen en skikkelig bue utenom den møtende hunden, dessverre til ”feil” side, så det ble litt styr for å få henne til å gå til riktig sted. Men, det gikk fint etter hvert. Generelt i dag var jeg flink til å ta det ro med handlingen. La Carmen sitte noen sekunder før jeg gav henne neste kommando.

Neste oppgave var at det ble lagt ut to områder, på to øyer uten at hundene fikk se det. Vi gikk nemlig tilbake til den vanskelige oppgaven med å sende hunden over bekken og opp bakken. En måtte hjem tidlig, og fungerte som medhjelper for oss andre ved å skyte et skudd og kaste ut flere dummyer på toppen av bakketoppen.

Dermed fikk Carmen nok et forsøk, og denne gangen gikk det veldig greit å sende henne ut. Dvs vi måtte jo le av henne, da. Hun skulle nemlig IKKE bli våt på tærne, nei, så hun fant seg noen tynne trestammer som lå på tvers av bekken og balanserte og sklei seg over dem. Og det var tydelig vanskeligere å få til dette akrobatstykket på vei hjem med dummyen i munnen.

Dagens siste post var å sende hundene på let etter tennisballer på de to øyene. Carmen fikk gå ganske sent, siden hun har tendens til å ville bytte små apporteringsgjenstander.

Så var treningen over, hundene fikk frislepp på jordene og vi tusla tilbake til parkeringsplassen. 3, 5 time var vi ute. Og hadde en virkelig flott treningsøkt!!

Nå håper jeg bare vinteren holder seg omtrent som nå, så skal vi nok få til mange lignende treninger framover…