08.12 Skogstrening i vinterland

Mellom 5 og 10 minus i dag, men med god bekledning både på hunder og folk var det deilig med en treningsøkt i skogen. Carmen fikk ha på seg Fleece-dressen sin, og så ut til verken å fryse eller ha noen problemer med å bevege seg.

Dagens agenda var en jaktsti hvor treningskompisen hadde regien. Selv om ikke markeringene var så lange, var det vanskelig nok for hundene med de vitringsforholdene som var i dag - snø på bakken, kaldt og helt vindstille.

En av oppgavene var å forsere en skikkelig kløft og hente markering med skjult nedslag på den andre siden. Synes hundene jobba fint med denne oppgaven.

Vi avslutta med å kaste ut et par områder og forflytte oss i terrenget, slik at vi sendte fra et helt annet sted. Blant annet skulle hundene forsere et steingjerde. Var veldig fornøyd med at Carmen var flink til å gå rett fram der jeg pekte og over gjerdet så lett som bare det.

Som vanlig etter en kald dag var det godt å komme hjem til fyr i vedovnene og avslapping i heimen.

07.12 Bytur

Carmen fikk være litt byhund i dag, siden jeg tok meg tidlig fri og dro til Oslo. Agendaen var en flott konsert i Trefoldighetskirken; - Händels Messias.

Men, før vi kom så langt ble det en tur i Frognerparken med de tobente og Carmen. Hun fikk faktisk løpe løs på den runden vi tok. Og det gikk riktig så bra, hun brød seg ikke særlig om verken hunder på avstand eller folk som passerte rett forbi. Jeg tok henne i bånd da vi passerte hundejordet og et par ganger da det nærma seg hunder jeg ikke helt stolte på.

Etter denne aktiviseringen fikk Carmen være alene hjemme i leiligheten til venninna mi, mens vi altså dro på konsert. Tror det gikk fint, hun virka i hvert fall helt rolig både da vi dro og da vi kom tilbake.

Senere på kvelden fikk Carmen ligge bak et gitter, så husets katt skulle kunne gå trygt rundt omkring. Dvs katten syntes åpenbart Carmen var skummel og snek seg forsiktig langs veggene, og ville helst ut. Carmen tok det hele med ro og bare observerte katten uten en lyd.




 

06.12 Ordentlig vinter

Carmen fikk være noen dager på ”ferie-koloni” tidligere i uka mens ”mor” var på kurs i Bergen. Tror hun hadde det helt topp, som vanlig, hos hundevakten, og nøt å ha noen hundekompiser å leke med.

Tilbake i hverdagen er det bare å innse at vinteren har kommet på ordentlig. Det er både 10 og flere kuldegrader om dagen, og jeg mistenker at sykkelen har havnet i vinteropplag. Det er jo ikke stas å sykle når det er SÅ kaldt, selv om det kanskje hadde gått an for underlaget sin del - det er fint lite snø foreløpig.

MEN, det blir skinnsykt kaldt på fingre og tær av å ”være i ro” på sykkelen. Dessuten også litt skarpt føre for den firbente.

Dermed blir aktiviseringen på hverdagen nå for tiden stort sett turer til fots. Kanskje med litt innlagt apportering på en opplyst grusvei jeg har i nærheten.

02.12 Rolig trening

Nok en flott hundedag i dag; - denne gangen med to på trening. Ikke noe heftig opplegg. Som i går kom jeg til dekket bord - det var lagt ut både tennisballer og dummyer og Carmen fikk prøvd seg på den del fremmadsendinger.

Litt vanskelig å bedømme om hun muligens hadde noen ”tilfelle” av å søke videre med tennisball i munnen, siden vi hadde ganske lange avstander.

Noen artige oppgaver med terrengskifte og under gjerder (ståltråd) fikk hun også prøvd seg på. Var veldig fornøyd med at hun ”leste” at det var gjerde, satte ned tempoet og gikk fint under ståltråden.

Litt markeringstrening på et veldig kupert kubeite ble det også.

01.12 Første desember!

Ikke noe bedre måte å bruke første desember på enn å hedre friheten ved å gjøre akkurat det jeg vil - nemlig trene hund!

Syv minus i dag, og sol. Også er det jo knapt snø, så forholdene for å trene hund er fortsatt veldig bra.

Det bar altså av gårde til jakttrening, og vi var så heldige at vi kom til ferdig opplegg. Vi begynte med litt markeringstrening ut i tett vegetasjon. Noe som viste seg å bli en utfordring for noen og enhver. Var vel ikke veldig imponert over Carmen i begynnelsen, men hun tok seg opp etter hvert.

Så gikk vi fra sted til sted og sendte på ferdig utlagte områder. Dette viste seg å være av litt varierende vanskelighet for Carmen. Det vanskeligste var når vi først hadde sendt dem på et nærsøk i en kvisthaug, og på neste oppgave skulle ha dem forbi dette området og enda dobbelt så langt ut, blant annet over en bekk.

Først valgte hun feil retning ut, så jeg sendte på nytt. Så løp hun i fin linje, men ute av synes (altså når hun kom ned i et bekkefar og jeg ikke kunne se henne) fulgte hun bekken mot venstre og dukket opp ”farlig” nær området de hadde vært i på nærsøket.

Vel, det var bare å prøve igjen, og denne gangen brukte jeg ”Birgitta-metoden” og fulgte etter henne i terrenget på vei ut, slik at jeg kunne se henne hele veien. Carmen var litt ulydig, så jeg måtte ta litt hardt i. Underlaget var av en sånn art at det var kul umulig for meg å løpe ut til henne, så det ble med en verbal korreks. Vel, vi fikk det til til slutt.

Vi snudde nesa hjemover igjen og sendt til enda noen områder.

Carmen var litt rampete på trening i dag. På stamplass fant hun flere ganger på å sprette opp fra den sitten hun hadde fått beskjed om og gå bort til haugen av dummyer som var henta, plukke opp en dummy og sprette rundt med den. Hun viste alle tegn på å være glad og lykkelig.

Entusiastisk over å få være sammen med andre folk og hunder. Hun er jo ene-hund til daglig, og trives åpenbart med å være sammen med andre hunder.

------------

Denne høsten har Carmen og jeg hatt det enda bedre sammen enn noen gang før. Nå har vi blitt et skikkelig fint team. Og da kan hun godt være litt rampete på en trening, - jeg bare ler av det.

30.11 Litt trening før mørket

En klar dag med mye sol, og dermed ”holdt” dagslyset seg lenge, så det gikk an å få en time på jordet etter jobben.

Litt fot og litt dirigeringstrening.

Jeg klarte å få lagt opp et par utsendinger uten at Carmen så det ved å sette henne igjen på den ene siden av en øy, for så å gå rundt og legge ut oppgavene på den andre siden. Og dessuten huska jeg også på vind, slik at jeg fikk sendt henne ut MED fristende fert den veien hun IKKE skulle gå.

En fin liten treningsøkt!

29.11 Hvorfor ha jakthund?

På gårsdagens sykkeltur passerte Carmen og jeg en hundeeier med sin labradortispe. Jeg syntes hunden var så vakker, så jeg måtte stoppe og ta en prat. Ganske riktig så var det en jaktlabrador.

Vi slapp begge våre hunder løse og de fikk løpe og leke på jordet, noe begge hundene trivdes godt med. Også var det jo artig å prate med et menneske som umiddelbart var interessert i hvor hunden min kom fra, kjente til kennelen, og også foreldredyrenes kennel.

Jeg var jo helt overbevist om at her hadde jeg med en person å gjøre som drev med jakttrening. Vedkommende fortalte meg jo hvor hunden kom fra - en kjent kennel som jeg vurderte begge de gangene jeg har kjøpt jaktlabrador. Så, jeg begynte entusiastisk å snakke om trening og jaktprøver.

Stor var min skuffelse da jeg fikk fortalt at nei, apporteringstrening hadde det ikke blitt noe av etter at hunden var et år gammel (den var nå 2,5). Men, den hadde sikkert et godt liv, den fikk jo gå tur, og gjøre mer eller mindre som den ville. ???

At hunden var skikkelig ulydig når det gjaldt innkalling fikk jeg jo se noen eksempler på. Eierens forklaring var at det skyldtes at hunden hadde fått for mye godbiter., så DET hadde vedkommende slutta helt med.

Jeg kjente at jeg ble skikkelig trist. Tenk å kjøpe seg en jakthund som burde ha alle forutsetninger, og så ikke i det hele tatt holde på med det hunden er skapt for å drive med. Og i tillegg ha en så trist og negativ tilnærming til det å trene hund.

Jeg plumpa nesten, men bare nesten ut med spørsmålet om hvorfor vedkommende i det hele tatt hadde kjøpt seg en jaktlabrador. Også må jeg jo innrømme at jeg lurer på hvorfor en oppdretter selger den type hund til en sånn person. Men, jeg innser at det sikkert er vanskelig å være oppdretter og vurdere hva som ligger i det en potensiell valpekjøper forteller….

------

Carmen hadde ellers en særdeles hyggelig hunde-kveld. Det dukket nemlig nok en labrador opp på arenaen - der vi stod og så på de to jakt labradorene rase rundt på jordet. Denne gangen en stor showlab hannhund. Han ble også med i leken, selv om han ikke hadde sjanse til å holde følge med tempoet på det to ”damene”. For øvrig var selvsagt Carmen den kjappeste av alle tre.

Veldig hyggelig å observere alle de tre hundene i fin lek. Første gang Carmen møtte noen av dem, men der var kjemien god med det samme.

------

Kveldens aktivisering ble uten sykkel, men vi var ute og gikk i to timer. Skikkelig forfriskende i et par minusgrader. Det ble litt fot og gå pent annenhver gang. Og jammen traff vi gårsdagens showlab igjen - omtrent på samme stedet som i går.