12.08 Kontaktperson for jaktprøva

Ikke alle dager er fulle av apporteringstrening. I dag fikk ikke Carmen annet enn en sykkeltur, faktisk.

Det er litt hektiske for den tobente nå om dagen, siden vi nærmer oss påmeldingsfristen for jaktprøven i Østfold, og undertegnede er kontaktperson. I år har vi vært så heldige at vi har fått hjelp fra avdeling Agder, og fått bruke en elektronisk påmeldingsside de har utviklet. Takket være dette verktøyet har jeg i år sluppet å sitte til langt på natt, kveld etter kveld med påmeldingslister og kataloger.

I tillegg har vi laget en veldig nøyaktig ”annonse”, med beskrivelse av diverse rundt jaktprøven på jaktsiden til avdeling Østfold. Blant annet med forklaring om hvordan en melder seg på.

MEN, det som likevel er tankevekkende er hvor mange som IKKE har fått med seg at påmeldingen gjøres elektronisk. Jeg har fått haugevis med epost fra folk som prøver å melde seg på på ”gamlemåten”, fordi de ikke har fått med seg at vi gjør det annerledes i år enn i fjor.

Etter litt fundering har jeg kommet fram til forklaringen. Det er jo sånn at de fleste avdelinger i Retrieverklubben bruker epost med vedlagt utfylt skjema som påmeldingsmåte til jaktprøver. Dette siden vi dessverre ikke har noe sentralt elektronisk fungerende system for dette (i motsetning til når det gjelder lydighet og utstilling). Dessuten er det ikke alle avdelinger som i det hele tatt har noen som helst informasjon om jaktprøven sin på hjemmesiden.


Dermed tenker jeg at folks utgangspunkt når de ønsker å melde på jaktprøve er at de (tror de) vet hvordan de skal gjøre det. Videre at det ikke finnes noen egen informasjon om prøven noe sted bortsett fra i Terminlista til NKK. Dermed sjekker de ikke avdeling Østfolds hjemmeside.

Hva med terminlista, da? Ja, der står jo adressen til nettstedet en skal melde på til! MEN, det er ingen aktiv link (det klarte visst ikke medarbeideren i NKK å få til). Det som derimot ER en aktiv link er e-postadressen min. Dermed virker det som mange er fornøyd når de finner link til e-postadressen til en kontaktperson, og faktisk ikke leser at det står påmelding til ”nettadressen”.

Altså, - når en ikke lurer på noe, stiller en ikke spørsmål, fordi en tror en vet svaret. En som mener å ha svaret, søker ikke informasjon. Dermed må den informasjonen vi MÅ nå ut med, ligge veldig lett synlig i terminlista. Greit nok, - da vet vi at vi skal være nøyere med layouten på Terminlista neste år, - så kan vi spare enda litt mer tid på arbeidet med å besvare spørsmål og ta imot påmeldinger.

11.08 Jorde-trening

På dagens fellestrening var vi kanskje litt kjappe med stresshåndterings-progresjonen, det var jo tross alt 3 uker siden sist. Dermed ble et par av hundene vel høye, blant annet Carmen. Vi begynte nemlig med apportkaster over bekken. Lignende har jo gått greit før, men det er noe med alltid å ”kjenne etter” hvor en er i treningen.

Ellers var det vanskelig for Carmen å markere. Det var noe med landskapet, at vi stod oppi bakken, hunden måtte løpe ned, forsere bekk og buskas, og så over på andre siden, oppover bakken, og da kunne de lett miste retningen på apporten.

Etterpå prøvde vi med dobbeltmarkering på linje; - én dummy i buskaset med vanlig kast og én som ble skutt med apportkaster på andre siden. Både Carmen og en hund til løp først til den lengst ute. Det var helt vilt å observere Carmen bakfra i full fart nedover jordet. Ingenting i veien med entusiasmen, akkurat!

Før pausa la vi igjen langs bekken så hundene så det. Så sendte vi hundene fra toppen av bakken, akkurat på den andre siden av toppen, slik at ingen av oss så ned til bekken. Spennende å se hva som skjedde når vi sendte hund. Flere ble jo borte litt lenge.

På slutten gikk vi over til først ”liksomvilt”, før ordentlig vilt. Vi trente kombinasjon av dirigering og markering. La ut den tunge kanindummyen min uten at hunden så den, kasta så gummianda som forstyrrelse, og hunden skulle altså hente dirigeringen først.

Så ble det dobbeltmarkering på linje med vilt, for så å sende hunden videre ut på et skjult vilt, lenger ut, på linje med der markeringene hadde falt. Hundene fikk prøvd seg på Blisshøner. Carmen, som altså rulla seg på dem i Danmark, apporterte i dag helt greit, muligens en antydning til rufsete i avleveringen, men opptaket var helt spontant. Da har hun vel blitt kjent med dem, da.

Ellers fikk jo hundene prøvd seg på sitt og bli med skjult fører, siden vi gikk av gårde for å legge ut dirigeringsøvelsene.

10.08 Wilma og Blisshøna

Det ble sykkeltur i dag igjen, med Carmen. Lenge siden sist vi tok ”jernbanerunden” vår. En fin runde, siden det stort sett går på skogsvei uten biltrafikk, men litt utfordrende underlag, med en del humper i veien og mange vanndammer. Prinsessen liker nemlig ikke å løpe i vanndammer, så da prøver hun å løpe utenom.

Etterpå dro vi på valpebesøk, medbrakt vilt. Først fikk lille Wilma prøve seg på Blisshøna, og hun plukka villig opp viltet. Ikke noe i veien med jaktlysten og viltfinneregenskapene der, nei.

Så fikk jeg litt hjelp med Carmen, ville se om hun skulle finne på å rulle seg på viltet. For å kunne gripe inn hadde jeg hjelp av treningskompisen til å stå der ute og korrigere. Men, det ble det ikke behov for. Carmen var helt spontan i opptaket både av Blisshøna og den lille anda. Det eneste jeg kunne se som var litt annerledes enn hennes vanlige viltapporteringer, var at hun var litt sleivete i måten hun bar det på. Fortsatt er altså dette viltet litt uvant for henne, men så absolutt ikke noe problem.

Vi avslutta med en kopp kaffe inne, og det var artig å observere samspillet mellom Carmen og Wilma. Carmen syntes den lille valpen var veldig morsom, men også litt slitsom.

09.08 Sykkeltur og dirigeringstrening

Både i går og i dag har Carmen jeg først tatt en sykkeltur, og så, etter en liten pause, dratt av gårde på litt apporteringstrening.

Hun er definitivt ferdig med den innbilte drektigheten. Samme ”futten” som før på sykkeltur, med en entusiastisk forventning til å få løpe fort, et herlig trav i opp til 20 km i timen og masse glede ved å få løpe.

Vi prøvde oss på to forskjellige treningsområder i går og i dag. I går var vi faktisk på ”snødeponiet” som vi brukte så mye i vinter. Der var det et riktig så fint treningsområde, med litt halvhøy vegetasjon, og enkelte fine referansepunkter.

I dag dro vi av gårde til den gamle gode kabelgata og trente lange, rette linjer. Jeg la igjen 4 apporter ved en av stolpene. Så kasta jeg gummianda som forstyrrelse og sendte på dirigeringen. Flytta oss lenger og lenger unna, hver gang med en forstyrrelse til siden før jeg sendte henne rett fram. Da vi kom som lengst unna ble det litt vanskelig for henne, og jeg så at hun vurderte om hun skulle hente den hun så jeg hadde kasta.

Men, frøkna var lydig og fortsatte rett ut, etter en liten diskusjon.

08.08 Jaktprøve i Danmark - gjennomføring i praksis

Bruker dagens blogg på å sammenfatte litt om hvordan det er å stille på prøve i Danmark. Det er mye å tenke på og planlegge før en kan dra av gårde på retrieverjaktprøve i Danmark. Og hvis en ikke er spesielt reisevant er det enda mer å tenke på.

Klargjøring av hunden
Per i dag er det betingelser knyttet til å få ”innføre” hund fra Danmark. Den skal være rabiesvaksinert og en blodprøve skal være tatt som viser at det såkalte titret er høyt nok. Altså at hunden har immunitet mot Rabies. Denne prosessen tar i overkant av 5 måneder, så for min del begynte klargjøringen av Danmarksturen i desember i fjor. Dokumentasjon på dette skal inn i passet til hunden, og passet, ja det er selvsagt noe av det viktigste å huske å ta med seg.

Påmelding til jaktprøve
Alle nye dataverktøy tar det jo litt tid å bli kjent med. Jeg vil tro at for de som er fant med å melde på elektronisk slik det gjøres til utstilling i Norge, så vil den Danske Kennel Klubb sitt hundeweb.dk virke veldig kjent. Som i Norge får man opp valg på hva slags konkurranse det gjelder og kan søke fram den aktuelle Terminlista. I mitt tilfelle ”Retrievere Markprøve B”.

Så var det å finne prøve(r) en passende helg. Jeg fant ikke en eneste dobbeltprøve i løpet av hele høsten, og kun én helg med en prøve både lørdag og søndag - altså på forskjellige steder. Litt annerledes enn Norge, altså hvor mange avdelinger har dobbeltprøver.

Påmeldingen gjøres elektronisk etter først å ha registrert seg som bruker av systemet. I terminlista er det en link for påmelding og en for ”ytterligere info”. Den sistnevnte fører en til siden til den aktuelle Regionen eller klubben som arrangerer prøven. Noen prøver er rasearrangement for bare én av retrieverrasene, mens andre prøver er det regionene som arrangerer og dermed åpne for alle retrieverrasene.

Skal en bli med på mer enn én prøve lønner det seg å melde seg inn i Dansk Retrieverklubb, siden det er dobbel avgift for de som ikke er medlem. I år koster prøvedeltagelse 330 DKK for medlemmer og et medlemskap i DRK koster 615 DKK for ikke-dansker.

Hvor enkelt det er å melde på kommer an på om hunden finnes i registeret deres fra før. Det gjorde jo ikke Carmen, så jeg måtte gjennom hele ”regla” med navn på mor, far, oppdretter og mine personalia. Så vidt jeg skjønte er det veldig enkelt for en hund som finnes i registeret; - bare føre inn registreringsnummer på hunden og velge klasse.

Jeg fikk umiddelbart en epost med bekreftelse på at påmeldingen var mottatt. I motsetning til i Norge og Sverige, så kommer alle med på de danske B-prøvene. Ingen spenningsmoment med trekking, altså.

Ellers har de en direkte knytning til en betalingstjeneste. En får ikke fullført den elektroniske påmeldingen uten samtidig å betale med kredittkort.

En uke før prøva kom PM per epost, med katalog over hundene, kjøreveiledning og også katalognummer til å skrive ut. Dette katalognummeret ble det opplyst at skulle ”bæres synlig” på prøven. Også noe utstillingsfolket sikkert er vant med, men som var uvant for meg. Greit å ta med seg en ”festeanordning” for katalognummeret, altså.

Hvor er prøveområdet?
På den respektive arrangerende regions hjemmeside finnes såkalt ”kørselsveiledning” til de ulike trenings- og prøveområdene. Så er det bare å finne ut fra prøveinformasjonen hvor det er snakk om og se nærmere på veiledningen for å finne ut akkurat hvor i Danmark det er snakk om.

For egen del gikk det fint med dette utgangspunktet å finne fram i geografien. Vel, - det er klart, det hjalp godt med GPS…

Sted å bo
Den som har feriert mye i Danmark har jo en fordel når det gjelder å finne ut av hvor en skal bo. Med prøveområdet som utgangspunkt gjelder det bare å finne et sted og en standard som passer en. For mitt vedkommende syntes jeg det var helt greit å bo i campinghytte på en campingplass. Det fungerte også veldig greit å kommunisere med dem på epost i forkant og bestille hytte.

Ferje
Ja, det er jo ulike måter å komme seg til Danmark på, litt avhengig av akkurat hvor en skal. For mitt vedkommende, som skulle til Nord-Jylland, var det greit å reise med Stena Line via Gøteborg-Frederikshavn. Billett kunne bestilles elektronisk på forhånd og jeg ble bedt om å opplyset om jeg hadde hund med meg. Og om jeg ønsket å la hunden være i bilen eller være med opp på dekk. Verdt å merke seg at det er ulike regler på de ulike ferjene til Stena Line. Ikke alle tillater dyr. Dessuten har de forskjellige avgangene litt forskjellig pris.

På tross at jeg registrerte at jeg hadde med hund, var det ingenting i fm innsjekking eller plassering på dekk som tilsa at de tok noen som helst hensyn til at det var hund i bilen.

På den annen side var det ikke så nøye med dette med forhåndsbestemmelse, heller, så jeg kunne velge selv om jeg ville ha henne med meg opp eller la henne være i bilen. De hadde et eget hjørne i salongen som var merket med ”dyreavdeling” og der satt det noen hundeeiere med hundene sine enten på gulvet eller på teppe i en stol/sofa. Det gikk også helt fint å spørre underveis om å bli låst inn på bildekket og se til at hunden hadde det bra i bilen.

Dansk veterinær
I tillegg til dette med Rabiesvaksinering, skal også en hund som skal hjem fra Danmark ha vært innom en dansk veterinær og få stempel i passet på at den har fått behandling mot revens treleddete bendelorm. Jeg kommuniserte på epost på forhånd med Frederikshavn dyrehospital og bestilte time i egnet tid etter at ferja skulle komme fram. Selvsagt koster dette mer om en kommer etter ordinær kontortid enn om en kan komme i kontortiden. Så her blir det en vurdering av hva som lønner seg, sett i sammenheng med hvilken ferje en velger å ta. Jeg kom med en ferje som var framme i 19-tida og betalte derfor dobbel takst - 490 DKK kosta det (da hadde jeg selv med tablettene til hunden).

Ved prøvestart
Ved oppmøte melder en seg i sekretariatet og får utdelt sitt kritikkskjema påført katalognummer. Dette skal en så selv ta med seg og levere til dommeren.

Prøva starter med en ”parole” hvor det opplyses om hvem som er dommere, hva slags premier de har å dele ut, sponsorer, hvor prøveområdene er, når ”frokosten” (lunsjen) avvikles osv. Men, det trekkes ingen rekkefølge; - de følger katalogrekkefølgen. Og akkurat hvordan denne rekkefølgen lages vet jeg ikke sikkert, men jeg tror det elektroniske systemet deres bare tilfeldig lager rekkefølgen. I alle fall hadde jeg start ca midt i den ene dagen, og omtrent til slutt den andre dagen, selv om jeg meldte på begge prøvene på samme kveld.

Det danske prøvereglementet
Jeg har beskrevet det før, men tar med reglementet igjen. Det danske prøvereglementet for Åpen klasse på B-prøver sier følgende:

”Generelt: Apporteringer af varierende længde, vand, siv, krat og skov indgår naturligt i denne klasse. Hundene bedømmes enkeltvis undtagen i momenter i søget, ligeledes kan 2 hunde afprøves under fri ved fod og trampejagt. Skud afgives med jagtgevær ved alle markeringer, og skytten er altid i hundens synsfelt når der afgives skud.

Følgende vildtformer kan anvendes: duer, hønsefugle, blishøns, andefugle samt hare og kanin. Under afprøvningen skal hunden apportere mindst 1 stk. hårvildt i form af hare eller kanin.

Der gives aldrig dispensation for vandarbejde i denne klasse.

Discipliner:
Fri ved fod: Indgår som et naturligt element i prøven, men som minimum skal hunden prøves i denne disciplin på samlet 30 meter distance. Ligeledes kan 2 hunde afprøves samtidig under denne disciplin.

Markering på vand og land: Hunden afprøves på en enkelt og en dobbelt markering. Vildtets nedfaldssted behøver ikke være synligt, men hunden skal kunne se vildtets bane mod jorden/vandet. Største afstand til nedfaldsstedet ca. 40 - 50 m. Under markeringsarbejdet skal hunden svømme en eller flere gange.

Dirigering: Dirigering på land eller vand. Føreren skal demonstrere, at hunden er dirigerbar og villig til samarbejde. Største afstand ca. 60 m.

Ved markerings- og dirigeringsarbejdet skal hundene afprøves enkeltvis.

Søg: To hunde skal arbejde sammen i momenter i det frie søg for at afgøre om der er accept af at anden hund uforstyrret kan udføre apporteringsopgaver. Søget har et område på ca. 60x60 m. Naturlige forhindringer i terrænet bør indgå. Et rimeligt antal stykker vildt udlægges, afhængig af terrænets beskaffenhed. Det forventes at hunden apporterer et rimeligt antal stykker vildt (5-6) selvstændigt og frit og uden at lade sig forstyrre af anden hunds tilstedeværelse i området.

Distraktion: Distraktionsmarkering, mens hunden har vildt i munden, kan forekomme. Dog i god afstand fra hunden.

Trampejagt: Trampejagt/fri ved fod kan tilføjes eller indgå i de ovennævnte discipliner. 2 hunde kan afprøves samtidig, hvis forholdene gør det muligt.

Ro på post: Ro på post skal naturligt indgå i de ovennævnte discipliner - også her kan 2 hunde afprøves sammen, hvis forholdene gør det muligt.”

Rammene for prøvene
Nå er jo to prøver litt lite å trekke konklusjoner fra, men de jeg var med på var i alle fall veldig forskjellige hva angikk rammene for prøva. Mens den ene hadde stamplass på en båtforenings lokaler, med toalett, kiosk og parkering, var den andre ute på landet uten noen som helst av fasiliteter.

Oppgavene på prøvene
Ut fra de to AK-prøvene jeg var med på, og også ut fra det som beskrives i regelverket ser det ut til at danskene tenker litt annerledes enn vi gjør i Norge på hva en AK-hund skal bevise/prøves i. Det er ikke noe stort poeng for dem med så veldig stort ”trøkk”, men de vil at hunden skal bevise dirigerbarhet, til dels uten påvirkning.

Det ble brukt begreper som stopplydig og retningslydig. En skulle altså bevise at hunden både kunne stoppes og dirigeres til høyre/venstre. Lydighet her var veldig viktig og at hunden løste oppgaven gjennom søk ble ikke akseptert. Jeg observerte en hund på søndag som fikk 0 på tross av at den fant dirigeringsviltet, fordi den gjorde det på egen hånd ved søk, og ikke ved å adlyde førerens signaler.

Dommerkritikk
Dommeren hadde åpen kritikk av hvert par i AK, og delte ut kritikkskjema med premiering der og da. Dette var jo veldig positivt på den måten at en fikk umiddelbar tilbakemelding på hvordan det hadde gått. Det var nyttig å være med som tilskuer og få svar direkte på hvordan innsatsen ble bedømt, også på andre hunder. Men, selvsagt førte det til at mange dro når de var ferdig.

Jeg ble fortalt at i Vinnerklasse var det annerledes, der var det utdeling av kritikkskjemaer og premiering til slutt. Og vinnerklasse i Danmark er en konkurranseklasse med utdeling av poeng for hver enkelt ”post”, som på en Working Test. Annerledes enn vår Eliteklasse, altså.

Hjem til Norge med hund
Når en kommer til Norge med hund fra Danmark er en forpliktet til å dra innom Tollen og vise fram passet til hunden. Men, jeg fikk ikke inntrykk av at de viste noe særlig interesse for ”oppdraget”. De var ikke interessert i å se på hunden, eller sjekke chipen hennes.

Til slutt
Turen bestod i 1300 km på veien, en tre timers ferjetur og to broforbindelser med bompenger i Danmark. En del timer på reise, altså, Men, fine veier og greit å kjøre.

07.08 AK Sør-Sjælland

Det var ikke fullt så åpenbart hvor prøveområdet var i dag. GPSen leda meg jo, men jeg hadde ingen eksakt gateadresse, og ikke var det merka til prøveområdet heller. Men, en veibeskrivelse hadde jeg, og da jeg så en typisk ”hundebil” svinge inn der jeg trodde det var, skjønte jeg at vi var på riktig vei.

Dagens prøve var skikkelig ”ute i det fri”, parkering langs veien og toalett i ”Guds frie natur”. Annerledes enn i går, altså.

Som i går møtte jeg opp i sekretariatet og fikk utdelt mitt kritikkskjema. I dag hadde jeg katalog nummer Fire-oghalv-fjers, - altså 74. Jeg noterte meg faktisk den danske måten å si tallet på, i tilfelle dommeren ville bruke katalognummer for å fortelle hvilken hund som skulle hente. Vi var blant de aller siste av de 29 AK-hundene i dag. Ellers var det 48 i BK og 18 i VK, altså 95 til sammen.

Som i går kom jeg i kontakt med flere dansker. Og opplevde som i går at de var opptatt av hvordan det gikk i Norge etter 22/7. I tillegg var de opptatt av at jeg virkelig var kommet helt fra Norge, og hadde reist alene for å være med på jaktprøve hos dem. Det syntes de var ”sterkt”. Kan vel oversettes med tøft, kanskje?

Ja, jeg synes faktisk selv at jeg er ganske tøff, som begav meg ut på denne turen. Tatt i betraktning at jeg er elendig på å finne fram, sjenert når jeg får tenkt meg om og ikke liker å kjøre bil, så er det en del barrierer å overvinne. Nå er det kanskje noen som ikke TROR på at jeg misliker å kjøre bil, - det er jo ingenting som tyder på det, liksom, sånn som jeg farter. Men, poenget er jo at jeg liker så godt å være med på diverse hundeaktiviteter, så da må jeg bare overvinne at jeg ikke er så glad i å kjøre bil, da!

Været viste seg ikke akkurat fra sin beste side da vi starta opp i dag. Det bøtta ned mens parolen foregikk. Heldigvis bedra det seg utover formiddagen. Jeg var glad for at AK skulle foregå like ved oppmøtestedet. Vinnerklasse-folket fikk nemlig en beskrivelse om hvor de skulle kjøre for å komme til prøveområdet. Jeg falt ganske umiddelbart av lasset, da jeg prøvde å forstå dansk akkompagnert av regnvær…

Jeg lot Carmen være i bilen på formiddagen, mens jeg selv fulgte med rundt og så på prøven på tre par.

Dagens prøve starta med en ”trampejagt” - Walk up, altså, med to og to hunder. Dette foregikk i en eng. Føreren ble utstyrt med en gamebag og skulle gå fot med hunden. Hundene fikk hver sin enkeltmarkering først, så hver sin dobbeltmarkering - viltet var Sothøner.

Framme på andre siden av enga skulle en levere fra seg baggen med vilt og fortsette å gå fot mot en bekk nede i et dalsøkk. Her ble den ene ekvipasjen plassert på en ventepost mens den andre gikk fram til startplassen for dirigeringsoppgaven. En fikk forklart hvor viltet lå - oppe i bakken på andre siden av bekken, under et tre (se bildene). Det var ingen påvirkning med skudd her. Vanskeligheten bestod også i at en ikke kunne sende hunden rett mot treet, siden det var umulig å komme seg opp på bredden i rett linje på andre siden. En måtte sende hunden rett fram mot et sted på bredden der det gikk an for den å komme seg opp, stoppe den og så få den til å gå til venstre.

Når begge ekvipasjene hadde gjennomført dirigeringen gikk en videre til søket. Søket foregikk i en glissen skog av små eiketrær. Som i går fikk vi beskjed om å sende én og én hund. Begge hundene skulle få inn tre vilt hver, før de skulle sendes samtidig. Dommeren var fornøyd når hunden hadde fått inn 5-6 vilt. Det var lagt ut kaniner, små ender (blant annet brunnakke), sothøns og blisshøns.

Hvordan gikk det med Carmen? Jeg merka fra første stund at hun var langt med ”på” enn i går. Åpenbart at det gjør noe med henne å være to hunder på linje. Dermed tok jeg ingen sjanser og førte henne med flere kommandoer enn jeg gjorde i går. Var veldig tydelig med ”fot”, ”sitt” og ”bli”.

Hun var litt langt fram i fri ved fot, men absolutt stadig og også tyst. Da det ble hennes tur til å hente enkeltmarkeringen ble det dessverre en repetisjon av kråke-opplevelsen i Sverige i fjor høst. Hun løp rett ut til viltet, stoppa opp litt, for så å rulle seg på sothøna av hjertens lyst! Hm. Jeg som trodde det var det at kråke er en skrapfugl som gjorde at hun rulla seg i Sverige. Nå har jeg skjønt at det har med å gjøre at hun er ukjent med viltet.

Selv om hun altså gjorde en diskvalifiserende feil på første oppgave fikk vi fortsette prøva. Det var jo et poeng at den andre hunden hadde en makkerhund.

På den andre hundens dobbeltmarkering gjorde det et lite rykk i Carmen da den andre føreren kommanderte sin hund, men hun ble sittende fot og var som sagt helt tyst. Da det ble hennes tur gjentok hun ”bragden” med å rulle seg på nummer 1, og på nummer 2. Hun henta nummer 2 etter hvert, men slapp den et stykke fra meg.

Så var det dirigeringsoppgaven, da. I motsetning til flere av hundene jeg så, hadde hun ingen problemer med å forsere bekken. Og hun var forholdsvis dirigerbar der på andre siden av bekken, oppi bakken. Så fant hun viltet og rulla seg IGJEN! Litt småfortvila spurte jeg dommeren hva det var for slags vilt. Han svarte and, og da ble jeg enda litt mer fortvila, for ender KAN hun jo tross alt. Vel, - etter hvert plukka hun opp anda, svømte over bekken og avleverte i hånd. Da viste det seg at det var en veldig liten andefugl, helt ulik de endene hun er vant med.

På søket hadde hun også noen ”rulle-episoder”. Dommeren var veldig grei og hjalp til å gjøre det til en positiv treningssituasjon ved å instruere meg om når jeg skulle kalle hjem. Jeg kunne jo ikke se fra stamplass akkurat hva hun drev med der ute. Hun henta fem vilt; - to kaniner, to små ender og en sothøne. Og hun plukka faktisk spontant opp vilt av samme type som hun nettopp hadde rulla seg på.

For meg så det altså ut som hun rett og slett trengte å bli kjent med dette nye viltet. Bare så synd at hennes måte å gjøre det på var å rulle seg på det. Sånt blir det selvsagt ingen premiering av - en null i dag, altså.

Dommerkritikken (dommer Johnny Henriksen):

Fri ved fot: Holdes verbalt
Ro på post: Rolig og oppmerksom
Skuddfasthet: OK
Markeringsevne: Enkeltmarkering+ dobbeltmarkering. Markerer godt, men ruller seg i alle.
Dirigerbarhet: Til dels dirigerbar, men ikke helt sikker. Ruller seg i fuglen som bringes.
Vannarbeid: Går villig i vann.
Viltbehandling: Nøler ved vilt, og ruller seg deretter, skal trenes på vilt.
Søk: Søker i hele området, noen ganger litt tovende (hva nå det betyr??). Ruller seg også her i vilt, 3 oppsamles dog spontant.
Helhetsinntrykk: Kan i dag ikke premieres pga viltbehandling..

Ja, dette var jo selvsagt ikke akkurat det jeg hadde håpa på. Men, helt ærlig talt var jeg ikke skuffa over verken hunden eller meg selv, bare skuffa over at vi ikke fikk det til. Tenker at Carmen har fått for lite variert vilt i treningen. Og hvordan i all verden skulle vi ha fått trent på Sothøne, Blisshøne og underlige andelslag??

Carmen er tydeligvis ikke spontan på viltslag hun aldri har erfart. Eller, - det kan jo hende hun kan bli det, hvis hun blir trent på flere nye slag, sånn at det å hente noe nytt er noe hun kan opparbeide kompetanse på. Jeg så jo på feltet at hun henta det hun tidligere hadde rulla seg på. Hun trengte å bli kjent med det, rett og slett.

Og selv om hun var høyere i dag, var hun jo så absolutt under kontroll. Og hun var knepp tyst. Tross alt er det dette med stresshåndtering som har vært det viktigste for meg å jobbe med i det siste. Interessant å observere at Carmens sinnsstemning definitivt endra seg ved å være to hunder på linja. Men, hun ”bikka” ikke over, selv om stresset økte.

To prøver på en helg, og det var tid for Carmen og meg å begynne på den lange turen tilbake til Norge. Jeg kjørte via Malmø, og altså over den enorme brua, og videre oppover i Sverige. Fine veier, så det gikk unna.

På grensa tok vi en tur innom Tollen, - det er man forplikta til å gjøre ”uoppfordret” når en kommer med hund fra Danmark. Følte meg ganske ”lost” inne på det enorme området, med fullt av digre trailere, massevis av sjåfører som gikk rundt med bunker med papirer. Det var ikke helt åpenbart verken hvor jeg skulle parkere eller hvor jeg skulle henvende meg. Til slutt fant jeg ut av det og henvendte meg i skranken. Viste passet hennes, - det var alt de var interessert i.

Jeg hadde trodd at jeg skulle ta med hunden inn, så de fikk sjekka chipmerkingen; - at det var riktig individ. Videre hadde jeg også trodd at jeg kanskje ville få et ”papir” på at jeg hadde vært innom der, eller at de i hvert fall skulle registrere dette på noe vis. Men, jeg kunne ikke observere at han noterte seg noe som helst.

Oppsummering av Danmarksturen; - Premieringen ble jo definitivt ikke som jeg håpa på. Men en veldig lærerik og fin erfaring. Har lært mye om både hunden min og meg selv som hundefører. Og føler at vi er bedre rusta for nye oppgaver enn tidligere.

Og så fikk jeg jo se at dirigeringsarbeidet er noe vi definitivt må jobbe mer med, når vel stresshåndteringen fungerer. Dette med vilthåndteringen er jeg ganske så sikker på at vi skal få orden på, med mer erfaring på ulike typer vilt.

06.08 AK Nord-Jylland

Veldig tidlig opp i dag, hytta skulle jo være ferdig vaska ut til jeg måtte dra ca kl 07. Sier bare: Hurra for GPS. Det gikk som en drøm å finne campingplassen i går, og i dag også har jeg kommet trygt fram gjennom dagen takket være ”mannen i boksen”.

Det var ca 3 mil til prøveområdet - Tegelverkssøerne i Nørresundby ved Ålborg. Det passa meg bra å komme fram i svært god tid, så fikk jeg gjort meg litt kjent. Mange av deltagerne var allerede godt installert og hadde satt utover stoler og bord, og tok seg en morgenkaffe eller noe annet…

Oppmøtestedet var ved den lokale båtklubben, med klubbhus med salg av mat og med toaletter tilgjengelig. Dessuten stor parkeringsplass.

Sekretariatet var tidlig på plass, så jeg begynte med å gå å gi beskjed om at jeg hadde kommet. Jeg fikk utdelt kritikkskjema med mitt katalognummer på, og hadde selv ansvar for å overlevere det til dommeren. Det var forresten i størrelse A5, og litt lettere håndterbart enn de vi bruker hjemme i Norge. Det var ikke noe spørsmål etter vaksinasjonsattest og ingen som sjekka chipnummer.

Derimot burde jeg ha hatt med meg en ”anordning” for å feste katalognummeret lett synlig til klærne mine. Dere som driver med utstilling har sikkert sånt som en selvfølgelig del av utstyret. Men, jeg er jo ikke vant med sånt fra jaktprøver i Norge. Vel, jeg var den eneste norske deltageren av de ca 90 som var påmeldt, så det var ingen stor fare for at ikke folk skjønte hvem jeg var.

Den såkalte parolen bestod av noen praktiske opplysninger om hvor prøveområdene var, hvem som var dagens dommere, og at det ble utdelt vandrepokaler i alle klasser til klassens beste hund. Dessuten arrangerte de såkalt Bruksprøve, altså det som tilsvarer vår kvalifiseringsprøve også i løpet av formiddagen.

Hvor mange som var påmeldt? 33 i BK, 32 i AK og 26 i Vinnerklasse. Danskenes svar på vår EK er altså en konkurranseklasse der de tildeler hundene poeng (omtrent som på en Working Test) og deler ut CERT til beste hund og også deler ut CK. Du skal altså ikke bare være god, men bedre enn de andre for å bli dansk Brukschampion (kombinasjon av A- og B-prøver). Jaktchampion-tittelen brukes for de som har 3 CERT på A-prøver.

Det viste seg at de ikke trakk noen startrekkefølge; - de fulgte katalogrekkefølgen. Og i følge den var Carmen nr 16 i klassen, og altså skulle hun starte omtrent midt på dagen. Siden det var et stykke å gå ut til prøveområdet, hang jeg meg på noen dansker og kjørte etter dem til en parkeringsplass litt nærmere.

Så måtte jeg jo bestemme meg for om jeg skulle la Carmen vente i bilen, og hente henne, eller ta henne med fra begynnelsen av. Også fra parkeringsplass nummer to var det nemlig et stykke å gå, og vi måtte blant annet forsere et strømgjerde, som vi hekta av og på for passering.

Jeg tok henne med, noe som viste seg å fungere veldig bra. Hun var nemlig helt superkul i passivitet i dag. Jeg bandt henne til sekken min, og lot henne være i fred mens jeg selv prøvde å få sett litt av hva som foregikk ute i prøveområdet. Carmen satt litt, la seg, og tidvis så det ut som hun sov. Hun forholdt seg rolig selv om atskillige ekvipasjer med ukjente folk og hunder passerte henne stadig vekk. Stille var hun også! En gang i blant så jeg at hun observerte et skudd eller en markering, men det så ikke ut som hun oppfatta at det angikk henne. Jeg tok meg sammen for ikke verken å se på henne, snakke til henne eller ta på henne, bare la henne klare seg selv. Synes vi begge klarte oss veldig bra!

For øvrig var det ikke så lett å få med seg akkurat hva slags oppgaver deltagerne fikk der ute, men jeg klarte jo å snappe opp det de som hadde vært inne kunne fortelle.

Vi ble kalt inn to og to hunder, og gikk med hundene kobla fram til en ventepost. Der ble den ene stående mens den andre ble med skytteren videre, fortsatt i kobbel. Så ble det litt mer venting i kobbel, før første oppgave.

Det ble først kasta en markering på blankt vann, - en and. Denne hadde synlig nedslagsplass. Deretter ble det kasta en dobbeltmarkering med duer; - en på land og en på vann. Den på land havna i høyt buskas, og det var ikke mulig å se hunden når den lette etter denne. Den på vann landa synlig. Deretter skulle en gå fot bak skytteren fram til et punkt hvor skytteren skjøt mot en blind som hunden skulle dirigeres på.

Denne dirigeringen var i høy vegetasjon, uten noe som helst referansepunkt, 15 meter forbi en merkepinne de hadde satt ned. Vanskeligheten bestod i at til høyre for dirigeringen var vannet der den siste markeringen hadde falt. Og til venstre for markeringen var feltet med diverse viltfert. Vi fikk beskjed om at dommeren ville se at hunden var dirigerbar, ikke nødvendigvis om den fant viltet. Et funn basert på søk og ulydighet ville altså ikke gi noen bra uttelling.

På markerings- og dirigeringsoppgavene var det én og én ekvipasje. Men, når begge hundene var ferdig med dette skulle vi begge gå fot bort til startplassen for søket. Der fikk vi beskjed om at vi skulle sende én og én hund. Vente til hund nummer én hadde avlevert før vi sendte hund nummer to, til begge hadde fått inn to hver. Så skulle vi sende samtidig. Da begge hadde fått inn fem var dommeren fornøyd.

Hvordan gikk det så med Carmen? Hun markerte suverent på de tre markeringene og var veldig direkte ut. På vannmarkeringene tok hun en litt annen vei hjem enn ut, men det var det mest effektive. Første oppgave løste hun fint. Men, på andre oppgaven gjorde hun et lite byks framover på første markeringen, men jeg fikk umiddelbart stoppa henne. Så fant hun altså begge duene uten problemer. Må si at da hun kom hjem med dua som var kasta på vann, så lurte jeg alvorlig på hva i all verden dette var for slags fugl. Det så jo ut som en slaktekylling med dårlig fjørdrakt. FOR et bedrøvelig syn. Det er noe med det at duer ikke er vannfugler. Men, det var helt vanlig å kaste duer på vann, kunne danskene fortelle meg, - de var jo så mye mindre enn ender, og kunne derfor kastes lengre.

For øvrig fikk Carmen en skikkelig harke-kule etter å ha avlevert ”vanndua”. Tror ikke sånne våte duefjær er noe særlig godt å få i halsen!

Vi hadde litt uflaks med dirigeringsoppgaven. Det var nemlig sånn at ”tråkket” av de som skulle se på og delta gikk tvers gjennom AK-området. Så, da vi var på vei å gå fot bak skytteren bråstoppet han fordi det kom et par ekvipasjer gående. Med det samme de hadde passert, og før jeg helt skjønte hva som skjedde, var skytteren i ferd med å skyte et skudd i retning dirigeringen. I min iver etter å få plassert oss så Carmen skulle kikke i riktig retning klarte jeg å tråkke på poten hennes så hun hylte skikkelig. Så, istedenfor at hun fikk en påvirkning, fikk hun en skikkelig forstyrrelse, stakkar. Dermed ble oppgaven enda vanskeligere enn den i utgangspunktet var. Hun gikk ut i riktig retning, men dro fort av mot høyre og ned mot vannet. Hun adlød fint de første to-tre stoppsignalene, men så ble det mye krøll. Det var tydelig av vannet ”dro”.

Jeg fikk beskjed om å kalle hjem, og tenkte at nå var løpet kjørt. Men, det viste seg at funn ikke var avgjørende for å få premiering. Det var lydigheten og styrbarheten de testa. Og den var altså ikke bra nok, men heller ikke helt håpløs.

Fot på vei til søket gikk vel sånn passe greit, tatt i betraktning at ingen av oss deltagerne helt skjønte hvilken retning vi skulle gå i, så noen linje å snakke om var det vel ikke, akkurat.

Carmens makkerhund var en litt over 3 år gammel hannlabrador av den forsiktige typen. Han og Carmen passa bra sammen, ingen av dem var noe ufine mot den andre, og de fungerte veldig bra sammen på søket. Faktisk sa eieren til meg at søket hadde pleid å være problemet for hunden hennes, for han ble litt satt ut av makkerhunden. Men, Carmen oppførte seg så forsiktig ovenfor ham, at han takla det bra. Det var jo hyggelig!

Carmen var en anelse nølende over å bli sendt ut når den ukjente hunden var der ute fra før, men hun fikk fort tempoet opp og spant av gårde langt ut. I den høye vegetasjonen var det mye av tiden jeg ikke så henne i det hele tatt. I kjapp rekkefølge henta hun to kaniner, en and og to duer. Jeg var nøye med avleveringen, la fra meg viltet pent og hadde ro rundt foten før jeg sendte henne ut igjen. Dommeren fortalte etterpå at hun blant annet hadde henta de to som lå lengst ut.

Også fikk vi faktisk en tredjepremie! Selvsagt skulle jeg gjerne hatt en førstepremie, - det er jo derfor vi konkurrerer i AK, fordi vi vil videre til EK. MEN, tatt i betraktning hvor ukontrollert stressa hun ble i Agder, var dette tross alt en gedigen forbedring. Mye større forbedring enn premiegraden skulle tilsi.

Denne gangen var det ikke stress, men manglende dirigerbarhet som gjorde at vi ikke nådde helt opp. Og DET skal jeg enklere klare å håndtere og forbedre enn dette med stress, tenker jeg. Hun var jo tyst og mye roligere rundt foten enn sist. Og ikke minst, JEG var mye roligere enn sist. Lærte masse om hvordan føre hunden min på kurset i Hemsedal.

Så var det dommerkritikken, da (dommer John Juel Pedersen):

Fri ved fot: OK
Ro på post: Stoppes 2 meter ute ved første fugl i dobbeltmarkering, eller ok.
Skuddfasthet: OK
Markeringsevne: Enkeltmarkering i vann - direkte
Dobbeltmarkering i vann - direkte
Dobbeltmarkering på land - direkte
Dirigerbarhet: Stopplydig i starten, men følger ikke anvisninger og går i søk. Stoppes av dommer.
Vannarbeid: God vannpasjon
Viltbehandling: God
Søk: Søker fint i området. Viser god nese, skal dog arbeide mer innenfra. Søker og bringer to fugler fra dybden. And, Due, Kanin, And, Due
Hovedinntrykk: En hund som mangler litt på å være helt klar for åpen klasse. Arbeider i god fart. Meget rolig ført.

Jeg sa til dommeren at jeg ble veldig glad for den siste kommentaren. Han sa at han kunne se at jeg var nervøs, men at jeg taklet det bra. Tenk at JEG skulle få kommentar om at jeg fører hunden min meget rolig. Utrolig!! Men, jeg tenkte jo veldig over alt jeg gjorde. Blåste IKKE innkalling når hun var på vei hjem med apporten, bare holdt ut armene. Var veldig rolig og nøye ift avleveringer og at jeg la fra meg viltet pent.

Så var det jo hyggelig at vi fikk kommentar på at viltbehandlingen var god. Jeg hadde på forhånd hørt at danskene var så ekstremt nøye med dette. Ikke det at Carmen har noe jeg vil karakterisere som et problem med vilt, men hun KAN jo ha lyst til å ”smake” en gang til på det etter å ha avlevert, så jeg var nøye med å holde henne under kontroll i dag.

Dommeren gjennomgikk altså kritikken med oss to som hadde gått i par, gav oss beskjed om premieringen og delta også ut gjenparten av kritikkskjemaet. Kjempefint for meg å slippe å vente til alle var ferdige med å få det. Da jeg spurte en av dansken sa han at i BK og AK ble kritikken levert ut med det samme. Men, i Vinnerklassen ventet de til alle var ferdige.

----

Klokka var altså ikke med enn 14 da Carmen og jeg dro videre på vår ferd gjennom Danmark. Turen gikk langs E45 og E20, fra Jylland, over til Fyn, og over en nesten 2 mil lang bru som forbinder Fyn og Sjælland, over Storebelt. Litt av en utsikt fra bilvinduet. Det klødde skikkelig i fotofingeren. Men, ikke så lett å ta noen fotopauser når ferden går langs motorvei med 130 km fartsgrense. Turen på 34 mil ble tilbakelagt på ca 3 timer.

Dermed var vi fremme på Sorø camping i 17-tida, og kunne ta det skikkelig med ro utover kvelden. Her var hytta omtrent halvparten så stor som den vi hadde første natta, - 11 kvadratmeter. Nærmest en liten dokkestue. Dessuten lå den langs et tråkk rett forbi ”terrassen” så det var en del trafikk først på kvelden.

I tillegg var det noe jeg først trodde var en pensjonistfest rett ved siden av hytta, med grillmat, vin og stor stemning. Vel, det viste seg etter som jeg kom i prat med dem at det var 30 års jubileum for en BMW klubb med gamle biler. På gjennomsnittsalderen så det ut som de ikke hadde fått så veldig mange nye medlemmer i løpet av årene….

Ellers var det litt mer orden på ting på denne campingen; - ved innsjekking ble jeg utstyrt med en liten boks med små porsjoner av oppvasksåpe og gulvsåpe i tillegg til nyvaska klut og golvfille.

Jeg prøvde meg på en liten kveldstur med Carmen, men ble overraska av en lokal regnbyge, så turen ble ikke så veldig lang. Vel, hun var jo ikke akkurat understimulert etter dagen, så hun virka veldig fornøyd med å få slokne i biabedden sin etter kveldsmaten.