13.09 Feltsøk med vilt

Jeg hadde avtalt med kollegaen min å møtes til litt vilttrening. Men, først trente Carmen og jeg ”Birgittas firkant” på et jorde i nærheten.

Etter å ha kjørt en del fremmadsendinger mot gjerdestolpene, tenkte jeg at jeg kunne ”lure” henne ut, og så trene på stoppsignal. Men, den lille lure hunden min leste kroppspråket mitt - hun skjønte at jeg tok rundt tennisballen nedi lomma mi. Dermed bråstoppa hun etter et par-tre meters løping ut.

Hm.. Det var bare å pakke tennisballen ”helt vekk” og fortsette med fremmadsendingene.

Ja, vi trente altså vilt i dag - fasaner og ender. For Carmen fikk jeg litt hjelp av Eva, og vi la ut et felt; - jeg merka med merkebånd der jeg la viltet. Carmen løste oppgaven fint. Hun er veldig spontan i opptak og raskt hjem og avleverer.

Så blir det jo spennende til helgen, om det funker like bra på prøve!

12.09 Andre dag på jaktprøva vår

Avd Oslo og omegn på pallen i AK

En del av de 19 deltagerne fra Østfold

NUCH Cheslabben Duck Dawg

NCH Covenstead Final Point

Justlike Prins Henrik

Soft Rush Acting Irma og Justlike Prins Henrik

Hackihäls Dotcom

Soft Rush Acting Irma

Searover Easy Sjakk


Søndag arrangerte vi alle tre klassene. BK og AK gikk i samme område som vi hadde prøve på lørdag, mens EK gikk på et jorde litt nærmere jakthytta.

Johnny Henriksen dømte BK, Trond Gjøtterud dømte AK og Morten Kielland dømte EK. Vi hadde 18 startende i BK, 14 i AK og 12 i EK.

Opplegget for BK på søndag
Prøvene i BK på søndag var rimelig identisk den på lørdag…

Resultatene fra BK søndag:
Her var det fem førstepremier, og de tre beste, alle Flatter, ble rangert slik:
1) Kvicksans Highway To Heaven, Monica Nilsen (HP)
2) Fonkebakkens Impressive Charlie, Karin Fagerås
3) NVCH Aniara’s Pearl, Ann Kristin Olsen
”Dommerens ekstrapris” gikk til Laila (- igjen!) og Monica Nilsen. Østfolds beste var Monica - igjen!

Opplegget for AK (ført i pennen av deltager Rønnaug Lunaas)
Dommer Trond Gjøtterud hadde laget et fint opplegg! - som ordentlig jakt!! For Gjøtterud er opptatt av at hund og fører skal være et team, og det fikk deltagerne klar beskjed om: Du skal hjelpe hunden din, dere skal jobbe sammen!

Deltagerne gikk i par, og første stopp var et felt hvor begge hundene skulle hente hver sin fugl. Litt videre, og i en bakke ble det skutt og kastet markeringer, to enkle til hver hund, en inne i en treklynge og en ned en skråning hvor det var lett å miste oversikten.

Deretter en walkup på en smal eng med skytter og kaster på hver side, to markeringer til hver; opp i gresset på den ene siden, og over en liten bekk i en kvistete helling på den andre. Nest siste stopp var et lite felt eller nesten nærsøk hvor fugl lå godt gjemt i et anvist område ned en liten skråning, over bekken og såvidt inn i skogkanten. Siste stopp var en dirigering til hver, hvor Østfolds kanskje største kaniner var lagt ut for henting!!

Resultatene fra AK søndag:
Her var det seks førstepremier, og de tre beste, alle Labber, ble rangert slik:
1) Djurbergas Arrow, Vibeke Birkeli
2) Djurbergas Arena, Rønnaug Lunaas
3) Searover Kits Poker, Morten Egeberg
”Dommerens ekstrapris” gikk til Vibeke Øra med Pibiz Dream Fighter (0. premie) og Vibeke B. Østfolds beste var Vibeke Ø.

Opplegget for EK på søndag
Prøva var arrangert som en Walk up med diverse varianter av markeringer og dirigeringer. De 12 startende hundene ble delt i 3 grupper, slik at 4 ekvipasjer av gangen gjennomgikk det samme opplegget. De fire ble igjen delt i 2 grupper, slik at to var under bedømmelse og to gikk passive, for så å bytte plass.

Prøveområdet for EK var helt supert - ute på et stort jorde med en bever-dam like inntil kanten, samt skog på de andre sidene. Jordet hadde litt høydeforskjeller, og noe av vannet fra dammen hadde seget inn og lå som en liten ”innsjø” som delvis delte jordet i to.

Stikkordet denne dagen var lange avstander og førers markeringsevne. Interessant å stå ute i terrenget og observere førere som blåste stopp når hunden var flere 10talls meter unna dummyen. Ikke alltid at den tobente er til hjelp; - det hender vi ødelegger litt også.

Første øvelse var et retningsanvist søk i noe høyt buskas etter en ”klappjakt” inni området. Dommeren ville se at hunden lot seg sende i ønsket retning, for så å søke fritt. Deretter fikk hver ekvipasje en dobbeltmarkering ute på jordet, og så en fremmadsending langs jordekanten på den andre siden. Så var det en lang fremmadsending, som inkluderte å forsere deler av det oppdemma vannet. Og til slutt ble to hunder sendt ut på søk samtidig - en test på å kunne jobbe tett inn på en makkerhund.

Resultatene fra EK søndag:
Her var det to førstepremier, og de tre beste, fordelt på to Flatter og en Lab, ble rangert slik:
1) SEJCH Coatfloats Marimekko, Ingela Karlsson
2) Waternuts Caleigh, Anna-Lena Wendt
3) Conover's Arraks Ida, Kari Hansen (2. Premie)
”Dommerens ekstrapris” gikk til Erik Bostad med NCH Covenstead Final Point og Nina (- igjen!.) Østfolds beste Ek-ekvipasje var Kari denne dagen også.

-----------

Oppsummert en veldig fin helg, masse hyggelige folk, flinke medhjelpere, dommere og prøvedeltagere, bra prøveopplegg, fint terreng og et arrangement som fløt godt. Til og med været var greit, uten det regnværet som Yr hadde varsla om.

--------
Stakkars Carmen hadde en kjedelig helg - bare å ligge i bilburet hele helgen. Riktignok har hun et enormt stort bur og kan strekke seg ut i alle retninger, men hun fikk selvsagt ikke noe aktivisering, siden den tobente var travelt opptatt med å arrangere jaktprøve. Vel, hun skulle jo ta det med ro pga halen sin, så DET fikk vi i hvert fall fulgt opp. Halen var for øvrig bra igjen lørdag morgen.

Jeg fikk med meg et par fasaner og et par ender hjem etter prøva, og Carmen fikk så vidt prøvd seg på et par apporter i hagen.

11.09 Første dag på jaktprøva vår

NUCH Cheslabben Duck Dawg

Connover´s Arraks Ida

Soft Rush Acting Irma

Meadowlark Dipper

Searover Easy Sjakk

Avdeling Østfold arrangerte denne helgen den største jaktprøven vi har hatt på mange år. Vi hadde dobbeltprøve i BK og EK og enkeltprøve i AK. Interessen og påmeldingen var enorm til prøven; - på det meste hadde vi over 20 reserver. I etterkant kan vi trygt si at arrangementet ble en suksess.

Jaktkomiteen hadde fått med mange gode hjelpere, og mye tid var lagt ned i forberedelse. Noen av komitémedlemmene hadde engasjert alt som var av nær familie som medhjelpere - bra jobba!

For oss som arrangerte begynte prøva lørdag morgen klokka 06, for deltagerne var det oppmøte kl 08. Spesielt hyggelig var det at så mange av avdelingens egne medlemmer stilte på prøva. Av 74 starter i helgen, var 32 fra vår egen avdeling. 11 stk fra avdelingen ble premiert, 5 stk med førstepremie. Nemlig Ann Kristin, Mette K, Kari og to ganger Monica. Ja, Monica fikk til og med en HP! Dessuten var det 13 fra avdelingen fra som debuterte i klassen; 10 i BK, 2 i AK og 1 i EK

---------------------

Lørdag arrangerte vi BK og EK i samme område - omtrent 5 km fra jakthytta. Etter kunngjøring av startrekkefølge var det ut i terrenget, hvor dommere og medhjelpere var klare. Morten Kielland dømte BK og Johnny Henriksen dømte EK. Vi hadde 17 startende i BK og 12 i EK.

Jeg hadde fått jobb som medhjelper, nærmere bestemt skriver i EK, og ”hang på” dommer Johnny hele dagen.

Opplegget for BK på lørdag (ført i pennen av deltager Monica Nilsen)
Ekvipasjen ble møtt av dommer og skytter, og skulle følge skytter gjennom skogen og følge hans anvisninger og hente "viltet" han skjøt. Den første oppgaven var en markering til venstre i skogsterreng, ca 25 meter.

Etter at den var hentet forsatte det innover i skogen, og det kom en markering til høyre, som var over et bredt dike, og ut på enga. Denne markeringen var også på ca 25 meter, men hundene mistet lett fokus når de måtte over diket først. Når denne markeringen var hentet, fulgte en skytten til vannet og fikk en vannmarkering på åpent vann, men litt mot sivkanten.

Så fulgte en markering i skogen igjen, i et område som var overgang skog/eng/siv, åpent og fint. Denne var nok også på ca 25 meter. Så var det tilbake til vannet, og nok en vannmarkering skulle hentes, og når den var avlevert gikk en tilbake til det forrige markeringspunktet, hvor det i mellomtiden var blitt lagt ut en dummy, som skulle dirigeres på.

Etter dirigeringen kom en ny vannmarkering. Til slutt feltsøk i skogsterreng, og feltet var vel ca 30 m dypt og 40 m bredt, og dersom hundene jobbet med nesen på, fikk man god hjelp av vinden.

Resultatene fra BK på lørdag:
Her var det tre førstepremier fordelt på to Flatter og en Lab, som ble rangert slik:
1) Flatterhaft Simply the Best, Frida Lagerberg
2) Kvicksans Highway To Heaven, Monica Nilsen
3) Kullaholms Mio, Mette Krogh
Det ble også delt ut ”Dommerens ekstrapris” til Laila Johannessen med LP 1.LP 2. Ravneberget`s Idun og til Frida. Østfolds beste var Monica.

Opplegget for EK på lørdag
Prøva var arrangert som 2 ”runder”. Først fem poster på land, så én post på vann.

Første post var en fremmadsending mot bunnen av en liten dal. Raskeste vei ned var for hunden å hoppe over 2 sauegjerder. Kun 3 av de 12 hundene hoppa gjerdet. De andre måtte dirigeres rundt. Neste post var en dobbelmarkering langt ute på jordet. Mange av førerne måtte styre hunden en del for å få disse inn. Tredje post var en markering på andre siden av en bekk. Nedslaget var vanskelig å se fra der ekvipasjen stod plassert. Fjerde post var et definert søk, ganske langt ut i den tidligere omtalte dalen. Og femte post var en dobbeltmarkering på linje på andre siden av veien og noe buskas ut på neste jorde.

Når alle hundene hadde vært gjennom dette gjennomførtes runde 2 på vann. Det var lagt ut et felt på andre siden av vannet, og hundene skulle dirigeres fra et stykke inn på land, og over vann. Det var forholdsvis mange som strevde med å få hunden til å gå ut i og over vann. Mange av hundene foretrakk å søke i sivet istedenfor å legge på svøm.

Resultatene fra EK på lørdag:
Her var det fem førstepremier, og de tre beste, fordelt på to Flatter og en Lab, ble rangert slik:
1) Meadowlark Dipper, Anna-Lena Wendt (HP)
2) Waternuts Caleigh, Anna-Lena Wendt
3) Waternuts Man Of The Moment, Heidi Kvan
”Dommerens ekstrapris” gikk til Kari Hansen med Connover´s Arraks Ida (førstepremie) og Nina Egeberg med NUCH Cheslabben Duck Dawg. Østfolds beste var Kari.

10.09 Siste innspurt til jaktprøva i avdelingen

I dag var det bare å dra av gårde til de indre skoger i Rakkestad rett etter jobb. Komiteen møttes til siste innspurt før jaktprøva. Befaring i området med dommere, siste puss på planen for medhjelperne, utfylling av deler av kritikkskjemaene.

Noen av oss hadde funnet ut at det var like greit å overnatte på hytta til dagen etter, siden vi jo skulle være på plass tidlig neste morgenen.

Carmen syntes det var helt greit å få ligge i biabedden sin i et hjørne av hytta. Hun skal jo ha ro om dagen pga halen sin, så det var selvsagt bra ikke å trene noe med henne i dag.

09.09 Vannhale

Da jeg stod opp i dag virka Carmen veldig trøtt, men jeg tenkte ikke så veldig over det. Regna med hun var sliten etter kurset i går. MEN, da jeg kom hjem fra jobb, ble det åpenbart at noe var galt.

Hun har fått vannhale! ÅNEI! Det er nok ikke av det alvorligste slaget, for hun virker ganske kvikk og normal ellers. Men, halen henger altså, og hun klarer ikke å logre som vanlig.

Så - dermed ble det sykemelding og ingen trening med kompisene, slik jeg egentlig hadde tenkt. Isteden ble det hjemmekveld på Carmen og meg. Så fikk jeg for en gangs skyld gjort noe husarbeid.

Carmen fikk smertestillende og ble ”lagt” i biabedden sin på saueskinnet. Virka som hun var litt satt ut, - hun bare sov hele kvelden.

Jeg tenkte å lese litt i noen av mine mange lærerbøker, men jammen fant jeg ikke noe verken i kirurgi- eller medisinverkene. Dermed var det til å google tilstanden, og nedenfor limer jeg inn det jeg fant:

Hva er “vannhale”? Fra en artikkel av
Hege Meldal, veterinær og kasserer i NBK, Bodø 25. november 2005

Dette er en tilstand med forbigående lammelse av halen.

Symptomer og diagnostikk
Halen henger enten rett ned og er tilsynelatende ubevegelig, eller halen holdes vannrett ca 5-10 cm fra halebasis for så å falle slapt ned. Hunden har noe nedsatt allmenntilstand og virker utilpass. Hunden kan vegre å sette seg. Ved halerota kan det framprovoseres en mild til moderat smertereaksjon, pelsen i området kan stritte og hudens overflatetemperatur er 2-3 grader lavere enn normalt. Det er sannsynligvis smerter som er årsaken til at hunden virker slapp og utilpass.

Det er ingen patologisk funn ved røntgenundersøkelse, men en blodprøve kan vise forøka verdier av et muskelenzym (creatin kinase). Dette tyder på en muskelskade der enzymet lekker ut fra muskelcellene.

Forekomst
Tilstanden rammer oftest unge, men voksne hunder. ”Vannhaler” er rapportert hos mange jakthundraser: fuglehunder (pointer, engelsk setter, korthåra vorsteher, breton), hi/revehunder (”foxhounds”, beagle) og apporterende hunder (labrador retriever, golden retriever, flatcoated retriever). I en amerikansk studie er det særlig pointer og labrador retriever som blir trukket fram som hyppig plaget. Begge kjønn rammes.
Det er ikke kjent hvor stor andel av hundene som får ”vannhale” i løpet av livet (prevalens), og det er heller ikke kjent om noen raser er mer plaget enn andre.

Årsaker
Det er ikke kjent hva som utløser tilstanden, men basert på erfaringer fra hundeeiere vurderes følgende faktorer som predisponerende:
Klimaforandringer. Lave temperaturer, fuktighet og kalde bad. Det klassiske bilde er en labrador som har vært på jakt i kaldt, fuktig vær og apportert i kaldt vann.
Langvarig og hard aktivitet. Lange jaktturer med intensive halebevegelser. Dette kan være en veltrent hund som blir brukt hardt, eller en dårlig trent hund som blir brukt moderat, men hardt i forhold til hundens kondisjon

Langvarig inaktivitet. Langvarig transport, f. eks. i bur med begrensa muligheter for å bevege seg

Det er ikke kjent om det er arv eller arvelig disposisjon med i bildet.
Patologisk diagnose er myopati. Halemusklene er omgitt av vev som er lite bevegelig (knokler og sener), halemusklene befinner seg i et ”lukka rom” uten muligheter til å ekspandere. Det er lansert en teori om at hunden gjennom svært aktive halebevegelser kan skade halen (f.eks slag mot greiner). Den naturlige reaksjonen på slik skade er væskeutsiving og hevelser. Halemusklene har som sagt ikke plass til å utvide seg. Det bygger seg derfor opp et økt trykk innenfor muskelhinna. Det økte trykket vil klemme igjen blodkar slik at både blodtilstrømming og venøs drenasje fra muskelen hindres. Det oppstår da mangel på oksygen i muskelvevet (ischemi), og muskelcellene vil gradvis brytes ned. Dette er smertefullt og setter samtidig muskelen ut av funksjon.

Behandling
Den enkleste behandling er å holde hunden i ro til smerten har gitt seg. Dette vil hunden til en viss grad regulere sjøl. Enkelte forfattere og eiere rapporterer om raskere bedring hvis det i den akutte fasen gis betennelsesdempende/smertestillende tabletter (NSAIDS).

Prognose
De aller fleste hundene blir friske igjen uten behandling etter 2 til 14 dager. Haleføring og –bevegelser er da igjen normale. I et fåtall av tilfeller får ikke hunden igjen normal haleføring, men vil sannsynligvis likevel være smertefri. I en studie er det oppgitt at så mange som 16 % av hundene ikke friskner til.

Enkelte forfattere antar at ca en tredjedel av hundene som har hatt ”vannhale” en gang, vil få det igjen, noen oppgir at omtrent to tredjedeler får tilbakefall, mens andre mener at de aller fleste hundene vil oppleve en ny episode.

Forebygging
Ettersom de utløsende faktorene er ukjent, er det vanskelig å gi generelle råd om forebygging. Den enkelte hundeeier som opplever gjentatte episoder med hunden, vil antagelig etter hvert ha en oppfatning om hva som utløser ”vannhale” hos sin egen hund.

Det finnes bare et fåtall publikasjoner om dette emnet. Dette gjenspeiles naturligvis i at det er mye vedrørende denne lidelsen som er ukjent og at det kan være noe sprikende oppfatninger. Denne gjennomgangen av vannhaleproblematikken er basert på en publikasjon i et veterinært fagtidsskrift og på rapporter fra eiere og veterinærer gjengitt i fagblad, hundeblad og på internett sidene til hundeklubber.

Vannhale er en betennelsestilstand i hundens halemuskler som stort sett oppstår etter svømming og bading. Når hunden svømmer, bruker den halemusklene ved haleroten til å styre med. Dette er muskler som ikke brukes så mye ellers. Etter en svømmetur, særlig i vann med mye strøm, kan resultatet bli en overanstrengelse og en steril betennelse. Hos noen ser man at halen henger rett ned og er øm ved berøring, andre blir mer allmennt påvirket med nedsatt aktivitet, smerteytringer og dårlig appetitt.
Behandlingen er smertestillende medikamenter eller kortison. Kortison demper betennelsen i halen, og brukes særlig ved voldsomme betennelser,som din hund hadde. De fleste hunder blir bra igjen etter 2- 5 dager.

08.09 Vannkurs 3 med Åse og Heidi

Vi var delt i to grupper i dag også. Vår gruppe begynte med litt gjennomgang på dirigering på vann. Nå er det ingen av hundene på gruppa som har kommet så langt at vi kan begynne med dette på alvor, så det ble mest en demonstrasjon av hva vi kan gjøre i treninga etter hvert.

Poenget er jo selvsagt at dette må fungere på land før en tar det på vann. Vel, det vi gjorde var at Heidi kasta stein på vannet og vi sendte hund. Da hunden kom fram og begynte å svømme og lete, avventa vi til den var i ferd med å ta kontakt og blåste stopp, for så å belønne med tennisball.

Skrittet videre var å vise armsignal for sidedirigering, og belønne med ball så fort hunden snudde hodet i riktig retning. MEN, som sagt, dette må vi jo øve masse på på land først.

Vi gjorde også den øvelsen Heidi snakka om tidligere. Nemlig satte igjen hunden på andre siden av vannet, kasta dummier bak, sitt og bli, gikk selv rundt, kalte hjem, sendte hunden ut og hente. Vi var to og to på denne øvelsen. God hjelp for meg at Christine stod igjen der ute og kunne snakke til Carmen når hun vurderte å bryte bli-kommandoen.

Carmen var faktisk veldig flink til å kaste seg uti vannet og svømme rett til meg - altså ikke løpe rundt. Fikk det tipset av Heidi at jeg IKKE skulle stå oppreist og fløyte, men sitte på huk ved vannet, og plaske litt forsiktig med hånda og rope lavt på henne. Altså for å unngå at hun beina rundt.

Så var det å sende henne ut. Det så umiddelbart ut til å gå greit, med viste seg å være vanskelig over det forholdsvis brede tjernet. Da var det veldig fint å ha en medhjelper på andre siden som kunne lage litt lyd og kaste dummy i været. Så funka det fint og Carmen svømte over og svømte tilbake.

Så bytta vi område med den andre gruppa. Og vi lagde oss områder - på et par ”øyer”/over ”øya” og på land. Fikk altså testa hundens minne og lydhørhet, kanskje også mot på å gå uti. Carmen har jo kommet seg en hel haug ift akkurat det siste.

Dagens desidert morsomste erfaring var litt ”ringside-handling” fra Heidi. Dvs. Carmen ble sendt på en dirigering til en blind dummy i sivet. Hun gikk villig ut, men for langt. Og dermed var jeg i gang med å dirigere henne, med Heidis hjelp. Heidi stod rett bak meg og var sufflør, og jeg gjennomførte.

Du verden så bra det gikk! Utrolig hva riktig timing betyr. Den lille fine hunden min lot seg stoppe mange ganger der ute, kom nærmere, søkte til høyre osv. Holdt på lenge, hørte på meg, og fikk funn. KJEMPEMORO!!

Dermed var det slutt på vannkurset, som altså har gått over 3 ganger. Har vært veldig lærerikt!! Takk nok en gang, Åse og Heidi for bra kurs!!

07.09 Fellestrening - søk

Det nærmer seg jo jaktprøva vår, og en del av de fremmøtte på fellestreningen skal starte til helgen. Og mange er spente på søket. Dessuten er neste øvelse på jaktcupen søk. Så, i dag trente vi søk.

Vi delte oss i 2 grupper og sendte både en og en hund, men også at vi stod i par og sendte annenhver gang.

Jeg må nok hjem og trene mer søk alene med Carmen. Og legge opp felt med mange apporter nærmest og færre utover. Hun har jo en tendens til å springe mye…