Carmen var med og overvåka det hele. Dvs. hun fant små gleder å sysselsette seg med - hovedsakelig å gnage på forskjellige pinner. Men, også å grave opp kattedritt som naboens katt hadde gravd ned på tomta mi - og spise den, selvsagt!
Så måtte vi jo frakte alt hageavfallet bort til hageavfallsplassen i skogkanten. Da fikk Carmen gå pent i bånd ved siden av trillebåra. Det gikk for det aller meste veldig bra, bortsett fra siste runden, da en (i Carmens øyne kjempeskummel) katt fulgte etter oss. Det ble Carmen litt oppskjørta av.
Nå har det blitt så fint her! Deilig for Carmen å kunne tusle rundt i hagen og fint for meg at den er inngjerda. Synd at nabokatten ikke respekterer inngjerdinga - jeg får kanskje ta noen kontrollrunder og plukke kattemøkk….

