31.10 Jentefest på hytta

Jeg arrangerte jentefest på hytta/forsinka bursdagsfeiring - fordi JEG fortjener det, - har vært så altfor mange år uten noen ordentlig bursdagsfeiring, så det var litt å ta igjen.

Jeg var spent på hvordan Carmen ville reagere på så mange ukjente folk. Også var jeg spent på hvordan det skulle gå med en ukjent hund på besøk og om de firbente ville vise “stuemanerer”.

Vel, Carmens første møte med folk var prega av at hun var litt engstelig for dem. MEN, det varte ikke mange sekundene før hun mer enn gjerne hilste på alle, prøvde å komme opp i fanget til den minst hundevante av venninnene, og i det hele tatt virka veldig trygg.

Fullt så trygg var ikke Tervuren Ivo på 18 måneder, som kom på besøk. Han ville faktisk ikke bort til noen av oss fremmede i det hele tatt i løpet av kvelden og morgenen etter. Carmen, derimot, ville han gjerne bort til. Ville også ri på henne, noe vi selvsagt forhindra.

Etter den første forskrekkelsen fra Carmens side, syntes hun Ivo var riktig så lekker, og lekte mer enn gjerne med ham inne i hytta. Det så ut som hun gjorde seg litt til. Lata som hun ikke så ham, liksom, der han svinsa rundt henne helt overivrig, også snudde hun seg og nærmest oppdaga at han var der. Utrolig gøy å se på.

Ute var det verre. Vi gjorde et forsøk på å få tatt bilde av dem sittende ved siden av hverandre, men det ble for vanskelig for “tenåringen” Ivo, selv om Carmen satt som en støtte. Så prøvde vi å engasjere en av de andre som fotograf og få med begge ekvipasjene. Det var også vanskelig for Ivo, og på et tidspunkt klarte han å slite seg ut av eierens hånd og spurta etter Carmen. Det syntes hun IKKE var så kult, så da ble halen hennes ganske lav, og hun kom mer enn gjerne til meg på innkalling, så jeg kunne “redde” henne.

29.10 Skogtur

Måtte utnytte det flotte været og tok en tur i vårt nye skogområde i dag - noen bilder ble det også - omsider.

27.10 Kongepuddel

Fikk besøk av en internet gubbe idag; - så kom jeg meg online igjen. Jeg hadde satt Carmen i buret hennes, og hun reagerte absolutt ingenting, verken på ringeklokka eller stemmen hans. Betty ville ha varsla i tilsvarende situasjon. Med tanke på at Carmen er ganske pinglete med fremmede mennesker er jeg i grunn overraska over at hun var helt uberørt av et fremmed menneske i huset.

På ettermiddagen gikk vi tur i vårt nye skogsområdet, og denne gangen traff vi på en kongepuddel - kastrert hannhund. Carmen syntes det var fryktelig skummelt, reiste bust og bjeffa, og lot seg ikke roe ned. Eieren var veldig tålmodlig og bidro gjerne til litt miljøtrening med Carmen. Vi ble enig om å slippe dem løs, og dermed var isen brutt.

De løp rundt og lekte kjempefint; - bytta på hvem som løp først og sist. Så fikk Carmen avreagert. Håper opplevelsen har overføringsverdi for henne også - at hun kan forbinde hyggelig ting med fremmede hunder vi møter.

26.10 Skummel katt

På tur i nytt boligområde i dag - og det trenger Carmen tid på å venne seg til. Hun syntes det var litt skummelt da det ble mørkt. Spesielt var det en katt som var skummel - som fulgte etter oss!
Carmen reagerer helt ulikt på katter avhengig av setting. Hvis hun møter noen innendørs som er hundevante, går det jo helt suverent. Mens, ute, snikende i buskende, og med en litt tøff “holdning”; - ja da synes hun de er ubehaglige.

24-25.10 Slutt på sommertid

I helga stilte vi klokka, - så nå er det bare litt skumringstid etter jobb før det blir mørkt i 17-tida. Æsj - jeg liker bedre varme og lys enn kulde og mørke. Men, dette varer jo noen måneder, så det er bare å gjøre det beste ut av det.

Ellers bøtta det ned på søndag, og med temperaturer ned mot 0 var det ganske så ufyselig. Bare å kle på seg både ull og regnklær og gi seg ut på tur. Også ble det dårlig med bilder disse dagene også…

23.10 Eh... stedsans??

Jeg var visst litt kjepphøy her om dagen, for i dag hadde jeg problemer med å finne veien ut av det nye skogsområdet vi har begynt å gå i. Trøsta meg med at en kollega av meg (som har bodd i området lenge) sa til meg at det var lett å gå seg vill der, og at skogen er STOR.

Møtte forresten en liten drittbikkje av en dvergpinscher - løs med frakk på. Skjønner ikke at eieren tør å la et sånt lite bøllefrø gå løs - om den treffer en gjennomsnittelig rottweiler er det vel det siste den gjør.

Carmen syntes den lille hunden var ordentlig ufyselig, og hun reiste bust og knurra. Hm… Har tenkt litt på det med hvordan jeg skal kunne beskytte hunden min mot sånne hundemøter når jeg møter løse hunder som eieren ikke gjør noen som helst anstrengelse for å kalle inn. Neste gang tror jeg jammen jeg skal forsøke å kommandere Carmen “bli” og fange den andre hunden i halsbånd/nakkeskinn og “taue” den tilbake til eieren sin.

Ellers begynte jeg dagen i dag med å få lagt om til vinterdekk på et bilverksted hvor innehaveren tidligere har kjøpt hund fra Øivind Veel. Han var altså godt kjent med jaktlabradorer. Kommenterte at Carmen hadde vokst siden sist jeg var innom.

Grei trening for Carmen og sitte på kundemottaket og vente sammen med meg.

20-22.10 Hotell i Oslo

Er man ”alenemor”, så må i grunn valpen bli med på det meste. Det en får med ”gratis” på kjøpet er masse miljøtrening.

Nå har altså Carmen og jeg vært på 3 dagers kurs i Oslo, og bodd på hotell midt i sentrum. Hun fikk være i bilen på dagtid, og på hotellrommet om kvelden/natta.

I løpet av helgen ble det noen timer med tur i Oslo sentrum. Jeg fant ut at Carmens skepsis for omgivelsene var omvendt proporsjonalt med antall mennesker i gatene. Altså - når det var masse folk, så hun helt uanfekta ut. Tidlig på morgenen, når det nesten ikke var folk, så var det på det aller skumleste. Virker som det blir en så stor mengde med inntrykk i en sånn folkemengde at hun ignorerer mange av inntrykkene.

Da gatene nesten var folketomme kunne hun observere alle detaljer og ta de inn over seg, og da var både vindusvaskere og postbud skumle.

For øvrig syntes hun at fylliken som lå og sov på en benk og tiggeren som satt i gågata var spesielt skumle. De oppførte seg nok ikke helt normalt i hennes normalitetsbilde - og jeg kan i grunn være enig med henne der.

Det virka som hun ble veldig sliten av de mange turene ut i bygatene og hun var veldig trøtt og rolig hver gang jeg henta henne i bilen.

Ellers fikk hun så vidt prøvd å være alene på hotellrommet under frokosten min begge dagene - og det gikk kjempefint. Hun var jo i det trygge buret sitt.

Alt i alt synes jeg Carmen klarte seg bra. Hun er veldig trygg på biler og bytrafikk, mye tryggere enn det Betty var. Hotell, heis og folkemengder var ikke noe problem. Det hun trenger trening på er nesten tomme gater, både i byen og i mer landlige strøk.