13.07 Clara er 6 måneder

 

Tenk at Clara allerede er 6 måneder!

Jeg har prøvd å trene «bæring» av dummy og skryt for dette, og tenkte at denne gangen skal vi få det til. Men, som med tidligere valper har jeg opplevd at det blir mer stress enn suksess med dette. Jeg får det ikke helt til slik det ser ut på online-kurset vi følger. Så, nå er det tilbake til mer avleveringstrening.

Men, før vi kommer så langt jobber vi med håndtarget for å «varme opp» til vi skal i gang med dummyer. Jeg angrer litt på at jeg har forsøkt å lære henne en annen form for håndtarget enn med tidligere valper – at hun skal legge haka i hånda mi. Dette har vi ikke fått helt dreisen på, så nå lærer jeg inn den mer «tradisjonelle» varianten med at hun skal dytte på hånda mi.

Den største utfordringen i hverdagen er at hun ikke er så snill med Joy på 8 år. Så, det blir mye sitt og bli trening inne i nærheten av meg, sånn at jeg kan gjøre litt ting i huset uten at hun oppsøker Joy.

Ellers har vi hatt noen situasjoner på vann hvor hun har funnet grener eller vannliljer som hun har prøvd å få meg til land. Hun har da plaska mye, men ikke sluppet «apporten» og til slutt gått under vann flere ganger. Jeg har vært redd hun skulle drukne. Så, nå har vi sluttet med å dra til tjern der det vokser vannliljer og drar bare til strand hvis vi skal til vann. Clara har en del kamplyst og det er nok det som gjør at hun er motivert for å fange «store bytter» ute i vannet. Jeg har begynt med å trene slipp når hun finner grener på land og tenker at hun etter hvert kan lære denne kommandoen på vann også.

Hun er veldig flink til å slappe av mens jeg jobber på hjemmekontoret eller i bilen når jeg er på jobben. Hun har ikke ødelagt en eneste ting, - jeg har passet godt på for å unngå dette – med mange kompostgrinder. Og siden hun ikke har fått noen erfaring på å ødelegge, så har hun ikke fått noen «kompetanse» på det.

Hun har masse arbeidslyst og er alltid interessert i å bli med på det jeg finner på. En liten solstråle i hverdagen.

10.07 Retrievertrening uten apportering

 

Clara er en intens frøken som ikke er helt moden for apporteringstrening enda. Jeg trener mye med godbitskåler (istedenfor med dummyer). Da kan jeg øve litt på utsendingsritual, sitt og bli og fot. Jeg har også prøvd litt med to godbitskåler. Så går vi litt fot mellom skålene og jeg sender henne rett ut eller bak ut. Noe annet vi har prøvd er to godbitskåler på linje. Ut til den første, så stopp etter at hun har spist godbiten. Og så videre ut. Denne treningen synes hun er kjempekul.

Det er mye som er bra med å bruke godbitskåler istedenfor dummyer. Stressnivået er lavere enn ved dummy-trening på en hund med stor gjenstandsinteresse og apporteringslyst. En får en mer «konfliktfri» trening, det blir ingen situasjoner med dårlig grep eller dårlig avlevering. En kan helt og fullt konsentrere seg om viktige momenter som sitt og bli, fot, ro, ritual, stopp og innkalling. Også er det veldig effektivt fordi hunden «slipper» å stadig komme tilbake med en dummy. Dermed kan en trene flere linjer og stopp på kort tid, noe som er fint med en valp med liten konsentrasjonsevne. Og ikke minst – en kan komme i gang med viktig trening før hunden kan grunnapporten perfekt. Så kan en holde på med avleveringstrening med dummy helt separat fra ritual og utsending.

I skogen går det an å finne trestammer, grøfter eller bekker for å få til terrengskifte. Og en kan variere på hvor mange forstyrrelser en vil ha. Langs stien på videoen ligger det mange grener, som Clara kan være interessert i å herje med. Når vi er på tur trener vi på at hun skal slippe grener hun tar opp på min kommando. Men, når vi trener med godbitskåler er ikke grenene interessante.

Mange trener sitt og bli med dummyer liggende like ved hunden. Clara og jeg nøyer oss med kongler som forstyrrelse foreløpig.

09.07 En tur til Fredrikstad

 

Nok en tidlig start i dag – denne gangen til Fredrikstad. Først en tur i skogen med Clara, så en runde i byen med Joy.

08.07 Stolpejakt og besøk

 

Vi starta tidlig i dag for å rekke en stolpejaktrunde i Indre Østfold. På kvelden fikk vi middagsgjester med hunder. Veldig spennende ifølge Clara. Etter hvert ble det ro på terrassen og hundene lå spredt rundt og sov mens de tobente nøt den varme sommerkvelden.

07.07 Blåbærtur

 

Lille Gul(lungen) spretter som en Golden, kjemper som en Chess og søker som en Spaniel – MEN hun spiser blåbær som en Labrador. De siste dagene har hele familien vært på flere blåbærturer.

Det skjer det samme hver gang jeg har valp og vi for første gang kommer til modne blåbær. Den eldre hunden begynner straks å beite. Valpen skjønner ingenting og leter intens etter de usynlige godbitene på bakken, som den eldste hunden tydeligvis har funnet. Og så, etter litt innledende frustrasjon hos valpen, så triller plutselig polletten ned. Det er så gøy å observere øyeblikket når valpen forstår at de deilige bærene er rett foran nesa og det bare er å spise i vei.

05.07 Clara i vannet

 

Av de 7 labradorene jeg har hatt fra de var valper, har samtlige med unntak av Carmen vært halvtamme, intense og absolutt en håndfull. De har alle vært gærne på forskjellige måter. Det er alltid noe nytt med neste valp. En valp som gjentatte ganger driver med «selvmordsforsøk» ved drukning er noe jeg ikke har opplevd tidligere.

Etter skrekkopplevelsen ved myrvannet for et par uker siden, gikk jeg i tenkeboksen. Det første jeg fant fram var redningsvest. Så, nå får Clara på seg redningsvest før hun får gå ut i et myrvann. Og vi har hatt i hvert fall to turer til tjern der hun ville vært enda nærmere drukning enn det hun var for et par uker siden – hvis det ikke hadde vært for redningsvesten.

Hun er ustanselig på utkikk etter noe å dra med seg ned i eller opp av vannet – jo større pinne/grein, jo bedre. Nå har hun funnet ut at det går an å bite seg fast i stilken på en stor vannlilje og prøve å dra den i land. Da hun ikke ville slippe vannliljestilken, gjorde jeg et par ting for å få henne i land. Først kasta jeg en av lekene hennes i nærheten – det gjorde ikke inntrykk på henne i det hele tatt. Så sendte jeg Joy for å apportere leken, og DA slapp Clara tak i vannliljen. Konkurranseinstinktet tok over.

Etter at hun fikk leken sin, og kunne svømme og bære på den, var hun sånn nesten fornøyd. Men hun kasta mange og lange blikk mot vannliljen der ute i vannet.

En del grubling og noen gode råd senere har jeg kommet fram til følgende: Jeg tror at hovedproblemet strengt tatt ikke er svømmingen. Når hun svømmer uten en «kamp-apport» i munnen svømmer hun kjempefint og kontrollert rundt omkring. Hun er åpenbart ikke det minste redd for vann etter nesten-drukningserfaringene. Jeg tror hun får så mye ut av kampen med gjenstanden der ute i vannet at det er DET (positive) hun husker. 

Jeg er helt enig i at jeg bør unngå flere erfaringer/gjøre henne enda bedre på å finne en vannlilje å kampe med. Så, med mindre ny hetebølge blir det lite vann framover, og da ev bare strand uten vannliljer tidlig om morgenen. Dette betyr også å pakke vekk redningsvesten, den trenger hun ikke på stranda.

Jeg har jo sett kamplysten på land også – jeg har bare ikke tenkt så nøye over det tidligere. At hun finner de største greinene og prøver å slepe dem med seg, er jo akkurat den samme motivasjonen som jeg har sett ute i vann med vedkubbe og vannlilje.

Når det gjelder å lære inn «slipp» som noe annet enn «takk» - altså det første ifm. ting hun ikke skal bære på, det andre ifm. avlevering av en apport som hun absolutt skal bære på, så er jeg redd for sammenblanding. Vi er bare akkurat så vidt i gang med å trene litt apportering, og det er utfordrende nok med en hund som er så «mye». Så, jeg har ikke lyst til foreløpig å introdusere noe «slipp greinen» øvelse.

MEN, det å utnytte kamplysten til å lære henne stimuluskontroll og dra-slipp, har jeg stor tro på. Så tenker jeg at når hun etter hvert kan slipp (fordi hun også er motivert til å dra), så vil det kunne bli enklere å kommandere «slipp greina» på land. Og langt der fremme går det an å håpe at hun kan adlyde en sånn kommando også på vann. Dessuten har hun jo mye kamplyst enten jeg «liker det eller ikke». Og det kan godt hende at det å få utløp for kamplysten i en kontrollert drakamp kan gjøre at hun har mindre behov for å finne «kamp-vannliljer».

Det blir spennende å se om en sånn type lek kan gjøre at hun får mindre behov for kamp i hverdagen generelt. Hun er en skikkelig plageånd ovenfor 8 år gamle Joy og tar også «til takke» med en kamp med meg når Joy ikke er interessert. Ideelt sett kan vi styre alt dette initiativet over i en kontrollert drakamp 

04.07 Først tur, så bergingsbil

Dagens plan var en tur til tjernet først – og så litt stolpejakt, men sånn ble det ikke. Da jeg begynte å kjøre etter turen, merket jeg fort at det var noe virkelig galt med bilen. Ganske riktig – det ene dekket var helt flatt.

Så da ble det et par timers venting på bergingsbil. Faktisk holdt luft de pumpa inn i dekket holdt seg, sånn at jeg kunne kjøre hjem. Da jeg dro til verkstedet påfølgende dag fant de en diger spiker i dekket og fikk lappa det.