07.04 På besøk

 

I dag tok flokken og jeg en tur sørover på besøk hos en venninne. Dit kom også en annen venninne. Til sammen var det 5 voksne og en unghund labrador – og Clara. Veldig interessant å følge samspillet. Noen var jo mer «surkjerringer» enn andre, - og Clara lot seg snakke til.

 

Til og med Joy glimta til og fant et ben hun ville forsvare, både mot Clara og hannhunden. Har aldri sett et sånt ansikt på Joy noen gang tidligere.

Etter vaffelkos og hundesosialisering i sola, fikk valpen ligge i bilen mens vi gikk tur med resten av gjengen.

06.04 Stolpejakt i nærområdet

 

I ettermiddag har hele flokken fått én time mer enn planlagt, så dermed ble det to timer. Clara har fått lengre middagslur i bilen og Joy og jeg har fått lenger tur. Fordi den tobente klarte å surre seg bort i skogen, ikke langt hjemmefra.

Ja, hva skal jeg skylde på. Først kan jeg jo skylde på Stolpejakten som har gjort noe så interessant som å lage et av kartene i løypenettet i nærområdet. Og kartet åpna i dag, så det var jo litt stas å legge ut på Stolpejakt et steinkast hjemmefra.

Så kan jeg skylde på at mobilen gikk tom for strøm. Og ikke minst kan jeg skylde på det h.. været, som vartet opp med SNØ IGJEN!! Og dermed selvsagt overskya og umulig å vite himmelretning.

Jeg var litt utenfor mitt kjente område – skulle bare ta en stolpe til når jeg først var på tur med Joy. Og så visste jeg plutselig ikke hvor jeg var, bare at det var utenfor det merka løypenettet, siden ingen stikryss var merket. Og uten hjelp fra mobilen. Det ble et race gjennom skogen, i snø, is og gjørme, - i høyt tempo siden jeg var bekymret for valpen i bilen (hun så for øvrig bare trøtt og fornøyd ut da jeg omsider kom tilbake til bilen.

Jeg fikk til slutt øye på noen kjente bygninger og skjønte at jeg hadde gått i helt motsatt retning av det jeg hadde trodd der inni skogen.

Etter en så strabasiøs ettermiddag har jeg nå akutt behov for påfyll av kalorier. Også håper jeg valpen er like trøtt av den ekstra lange middagsluren som jeg av slitet i skogen.

05.04 Hafslund hovedgård og familieselskap

 

I dag gikk turen sørover, først til Hafslund hovedgård. Clara fikk møte hester for første gang. Hun syntes det var veldig interessante og våget seg ganske nær. Hun fikk også gå rundt i parkområdet sammen med meg. Hun viste stor interesse for den lille bekken som renner gjennom området, så ut som hun gjerne kunne tenke seg et bad i dag også. Men, jeg fikk lokket henne med meg videre, hadde ikke så lyst på en bløt hund før vi skulle i familieselskap.

 

Hos broren min har de et par kaniner i utebur. Det var selvsagt utrolig interessant, særlig når kaninen bevega seg. Da kom jaktinstinktet fram i Clara. Hun fikk ikke lov å løpe rundt langs gjerdet, bare øve seg på å sitte stille og se på.

VALPEN PLAGER DEN VOKSNE HUNDEN

Det har vært en bekymring for meg i det siste at Joy er så altfor tålmodig med Clara. Jeg husker med skrekk tilbake på konstellasjonen Carmen-Tora. Hundeholdet ble så vanskelig at jeg måtte omplassere unghunden fordi hun både plaga og skada Carmen,

Det er altså viktig for meg at Joy skal få være i fred og ikke bli gnagd på. I begynnelsen funka det fint å ha begge sammen i bilburet, men i det siste har det blitt fryktelig vanskelig. Dermed var det bare å ta tak og omorganisere. Så, nå har jeg lagt inn en hundeseng bak bilburet og Joy og Clara får være hver for seg. Det var SÅ fredelig å kjøre bil i dag sammenligna med tidligere.

Inne gjør jeg det sånn at hvis jeg ikke kan følge med stenger jeg de hver for seg med kompostgrind. Så fort jeg er til stede, fjerner jeg kompostgrinda og Clara må lære seg å ligge i sin egen seng. Hun får lov å legge seg hos Joy hvis hun holder fred. Men, så fort hun begynner å bite og herje, flytter jeg Clara over i sin egen seng.

04.04 Stolpejakt på Jeløya

 

I dag har Clara svømt for første gang i sitt liv, Hun fikk være med på stoplejakt på Jeløya sammen med en venninne og hennes tre hunder og en hund hun passa – og Joy. Altså til sammen seks hunder. Vi møtte en del mennesker undervis og også noen hunder. Clara fikk stort sett gå løs og var flink til å holde seg sammen med flokken. Innimellom fikk hun sitte på armen, så det ikke ble så langt å gå for henne.

Så kom vi ned til sjøen og lille Clara kasta seg uredd uti og svømte i vei, som hun aldri skulle gjort noe annet.

Og til de som ikke har prøvd stoplepejakt-det kan anbefales – virkelig moro.

03.04 Skogstur

 

02.04 Kurs med Eva B - Fotgående

Kurset fortsatt i dag med tema FOTGÅENDE

Her kommer jo raskt det svenske ordet «följsamhet» fram – litt vanskelig å definere. Men, noe som har med samarbeid, sinnsstemning, et ønske om å følge fører, følge med i bevegelsen framover, bakover, sidelengs. Rett posisjon gir belønning.

Når en skal i gang med momenttrening som fot, er det bra å ha en grunnmur som blant annet inneholder hvordan hunden skal takle belønninger. En unngår SÅ mye konflikter rundt fot ved ganske enkelt å lære hunden rett posisjon. Når hunden har lært rett posisjon og små forflytninger (tenk freestyle) har en skapt gode forutsetninger for fotgående.

Det er bemerkelsesverdig at veldig mange hunder ikke kan innganger – altså ikke finner fotposisjonen når den kommer inn til fører. Hunden skal kunne innganger når vi går sidelengs, rygger, går sakte eller løper. Hun bygger fotgående på mange repetisjoner av innganger.

En liste over forklaringer til bristende följsamhet:

1) Hunden har ikke forstått at hemning leder til aktivitet.

Det blir mas fra fører og stress i hunden. Belønningen er framfor hunden. Hvis vi belønner på samme måte hele tiden, øker forventningene. 

2)Hunden VET hvilken retning vi skal gå i

Her mister vi fort följsamheten, det er forutsigbart for hunden, 

3) Hunden vet AT og HVOR vi skal stanse. 

4) Mas/tjatring fra oss.

Vi må legge om treningen, får aldri samarbeid på denne måte. 

5) «Søppelatferd

Vi må aldri fortsette mot belønningen uten följsamhet. En av de vanligste feilene en ser er at hunden går for langt fram, vi stopper, hunden hopper tilbake og vi fortsetter å gå mot det den vil ha, Dermed har vi innført et slags «ekstrasignal». 

6) Hunden får lov til å forlate vår venstre side når den er i feil sinnsstemning.

Her belønner vi altså feil sinnsstemning. Vi blir ofte annerledes når vi trener sammen med andre. Da gjør vi ting vi ikke ville ha gjort på egen hånd. Det er lurt å trene på enkle ting sammen med andre, og ta de vanskelige når vi trener på egen hånd. Vi må være trygge når vi er med vår treningsgjeng, ikke skamme oss. 

7) Hunden sendes alltid fra venstre side.

Det kan være lurt av og til å bryte forventinger ved å (også når vi trener på linje) la hunden sitt og bli, gå fra og sende bakover på en oppgave.

Hvorfor får vi disse feilene, særlig på fellestrening? Vi fokuserer på apporten, istedenfor på följsamheten.

Hun trener ikke så mye på selve fotgående, spesielt ikke lange transportetapper, men på det som leder opp til fotgåendet.

Viktig å trene to, få fram den lugne følelsen i hunden, Viktig ikke å «klikke» hunden med øyekontakt – spesielt på de hundene som forlanger kontakt. Kan trene «ryggsekken» - få hunden til å bi helt avslappa ved våre føtter – lene seg inntil oss. 

Vi kan lære hunden til at når vi prater med folk vi treffer, så kjæler vi med hunden uten å ta øyekontakt med den.

Hun demonstrerte inngang/startboksen. Holde venstre hånda litt utfor venstre ben, slik at det blir en smal passasje for hunden å stikke hodet inn i. Høyre hånda med omvendt lokking rett foran hunden. Veldig viktig at høyrehånda ikke er for langt til høyre, sånn at hunden vrir seg i posisjonen.

Vi må være oppmerksomme på våre egne følelser når vi trener. Vi kan trene på å overføre følelser til hunden hjemme. Hvordan blir vi når vi er nervøse? Trygge? Vi kan være skuespillere, bevisst bruke egne følelser.

Hun mener at om vi leker mer med hunden, så blir den ikke så het. Altså stikk i strid med den «politisk korrekte holdningen» hos mange i jaktmiljøet. Lek blir et pusterom for hunden. At hunden lærer seg å senke/heve aktivitetsnivået er en bra forberedelse for jakten – det er jo tross alt en forutsetning for å få til jakta at av/på-knappen fungerer.

Hunden oppfatter raskt hvis vi lar kaster/skytter være sjef. Derfor kan det være bra at fører får kommandere skytter og kaster rundt – forteller hunden at det er VI som bestemmer.

Denne treningen handler om et Mind-set. Viktig å ta med dette fra kjøkkenet og ut i skogen. Ikke glemme alt vi har trent på når vi kommer ut og skal apportere. 

Hvorfor får vi piping – spørsmål fra en som trener appell-lydighet med Border Collie.  Fordi vi bruker Ritualiserte belønninger, Har for lite taktil berøring, Bruker raske belønninger og driver opp forventing til at belønning alltid kommer med høy aktivitet.

Hvis en veldig gjerne vil være med på fellestrening, men hunden ikke går bra nok fot, kan en la være å trene fot. Sette fra seg hunden, kalle inn og la den få apportere hvis den har en bra inngang.

Trene på å vente på lov til å ta godbit. Her fikk faktisk Clara være demonstrasjonshund.  Vi sitter på gulvet og har valpen sittende med ryggen mot oss. Legger en godbit litt bort og holder hendene rundt valpen. Venter til den er rolig og så gir «værsågod» - ordet.

Forskjellen på et belønningsord for godbit og et «værsågod»-ord er hvordan hunden får godbiten. I det første tilfellet får hunden godbiten fra vår hånd (og her bruker jeg «godt»). I det andre tilfellte er det en ekstern belønning – f.eks. en godbit vi kaster bortover (her bruker jeg det japanske ordet for vær så god – nemlig dozo.

Bakpartskontrol

Hun viste hvordan hun trener bakpartskontroll med hunden i front, altså i motsetning til å ha hunden ved fot. Enklere for oss å se at hunden står i strak posisjon når den er i front. Så gjelder det altså å få hunden til å rygge når vi går mot, stå stille når vi stopper opp, og gå til siden når vi går til siden. Blir nesten som en kompass-nål, og det minte meg litt om noe av det jeg tidligere har lært på kurs i rally-lydighet.

----

Ja, mye å tenke på etter to dager med kurs. Jeg kommer til å prøve å kombinere dette med online-valpekurset jeg går på. Det er helt klart veldig mye enklere å få til ro og posisjon ved bruk av omvendt lokking. Synes det har blitt vesentlig enklere med Clara allerede.

Ellers var Clara mer i sovemodus i dag – og sov mye av kurset.

Etter middag på terrassen var det ut med hundene i sola.

01.04 Kurs med Eva B – Lekeutvikling og apportering

 

Jeg har vært på kurs i helgen – med dyktige Eva Bodfält. Mye teori, og i tillegg praktiske «demonstrasjoner» med noen av kursdeltagernes hunder.

Nå er det jo en «risikosport» å gjengi hele Evas «treningsverden», særlig fordi jeg knapt har lest bøkene hennes. Så, enhver som leser får ta dette med en klype salt. Og jeg anbefaler å gå til kilden selv for korrekt informasjon, Det jeg blogger om fra helgen er det jeg fikk ut av det, - med alle mulige farer for misforståelser.

I dag var jeg på to «klinikker» - det var lekeutvikling på formiddagen og apportering på ettermiddagen.

LEKEUTVIKLING

Å leke med hunden behøver ikke være herjing og høy aktivitet. Det kan også være spenning, fantasi og humor. Et leketøy er bare en del av leken. Vi ønsker å kunne både heve og senke aktiviteten. Få hunden til å herme oss – være stille når vi er stille. Tenk på eget kroppsspråk og pust. Vi kan lære hunden å jakte på hendene.

Hun bruker et eget belønningsord som betyr at nå kan du ta leken. Det er et annet belønningsord enn det hun bruker for godbit. Hun sier hhv «bus» for leke og «godt» for godbit. Dette er til stor hjelp.

Viktig å le sammen med hunden. Det er greit å ha leken so ikke har så mye alvor i seg som trening MEN, vi kan likevel stille krav – som at det ikke er lov å bite i våre hender. Det kan være interessant å tenke gjennom hvem som bestemmer hva som er lek. Hva slags følelse uttrykker vi sammen med hunden under lek? Nysgjerrighet? Glede? Trussel? Redsel? Noe annet?

En hund som er veldig glad i leke kan vi trene på at vi roer ned og motsatt med en hund som ikke er så glad i å leke. Gi gjerne hunden gåter den må løse og utfordre den i stedet for alltid å hjelpe. Dette får hunden til å tenke – hva fører frem her…

Viktig å ha prinsippene for hvordan vi vil ha det rundt føttene klare, før vi øker avstanden.

En hund som ikke liker å bli tatt på, kan lære seg å like det med godbit. Ikke bare gi en godbit, men dytte litt og dra litt i hunden før den får godbiten.

APPORTERING

En hund som kommer inn med en apport og vi vil belønne med godbit, holder bedre tak i apporten om vi kaster godbiten enn om vi bare gir den (da beholder hunden nemlig litt av jakten i grepet).

Håndtarget

Hun har de siste årene brukt en annen form for håndtarget enn tidligere. Ikke lenger den kjappe «touch» i en stående håndflate, men få hunden til å legge haken i håndflaten. Dette gir en lugnere avlevering. Et tips er at vi selv ser på vår egen hånd før avlevering – forteller hunden at HER vil vi ha apporten.

Akkurat dette må jeg innrømme at jeg har litt problemer med å gjøre om til en praktisk øvelser for Clara, så jeg må nok få hjelp av en venninne som forstår mer av denne treningsformen, MEN, det er snakk om å rygge og få hunden til å gå mot meg med haken i min hånd. Dette er altså en forløper for avlevering. I denne treningen bruker en «dobbelthånd». Den ene til omvendt lokking og den andre til håndtarget. Hm, ja, det er her jeg kjenner at dette er litt komplisert for meg. Men, ser fram til å få til praktisk hjelp til det.

Hun sa for øvrig at det er stor forskjell for hunden å sitte stille og bevege seg. Ja, akkurat DET har jeg merket godt med Clara.

Når en bruker belønningsord, kan belønningen fungere som en forstyrrelse, Kan utfordre hunden med «feil ord».

Viktig at leker og godbiter ikke blir sentrum, men en del av treningen.

Ved at vi selv står stille blir det ofte naturlig for hunden å springe omkring. Men, når vi selv beveger oss bakover blir det en invitasjon til huden om å følge oss.

Bruk forstyrrelser før en øker avstand. Vær tidig ute med forstyrrelsestrening.

Når det gjelder grep, kan en erte hunden med å tilby feil end/snoren av dummyen. >Det kan ofte være enklere for hunden å forstå hva som er feil når det blir en veldig tydelig felle.

----

Hva gjorde så Clara i dag? Jo, hun var rett og slett med meg på kurs. Hun sov ikke fullt så godt som hun gjorde på kurset for et par uker siden. Og jeg var selvsagt ute med henne noen ganger. Men, stort sett synes jeg det gikk kjempefint å ha henne med. Litt av en miljøtrening med nytt sted, masse fremmede folk, noen hunder. Gå i en ordentlig trapp for første gang. Jeg synes lille Clara er helt suveren til å takle nye ting.