08.08 Peder får besøk

 

Siden vi skulle få besøk i kveld gjorde jeg en innsats for å aktivisere Peder-gutt, så han skulle være litt sliten før kvelden.

Først ble det en tur til tjernet. Fikk et lite innfall. Peder holdt stort sett på med å svømme rundt og rundt innimellom vannliljene. Det ble liksom ingen ordentlige svømmeavstander av det. Så, mens han var på vei bort fra meg, kasta jeg en tennisball over hodet hans og videre ut på vannet. Han henta ballen, gald og fornøyd og kom på land og avleverte den. Jeg gjentok dette én gang til, og på nytt kom han og avleverte.

Så gjorde jeg ikke noe mer, men Peder fortsatte å svømme ganske lange strekninger. :-)

Ny tur med fot-trening med Peder, og så kom besøket vårt på kvelden. Da ble det felles tur med Tervurentispa på 4 år og Peder. De gikk fint sammen og var såpass aktivisert på forhånd begge to at det ikke ble altfor voldsom lek. Veldig fotogene, da!

 

07.08 Tur til tjernet

Når det er så varmt som det er nå passer det best med felles tur til tjernet med de firbente.

Etterpå ble det en treningsøkt med Peder i yndlingsskogen.

 

06.08 Modent korn og hogstfelt

 

Carmen fikk en lang tur idag og Peder fikk to treningsøkter i ulikt terreng. Blant annet tok vi en tur i et hogstfelt. Jeg hadde litt moro av å se hva slags valg han ville ta på de mange grøftene med vann som er i hogstfeltet i nærheten. Sitt og bli, og jeg gikk og la forsiktig en dummy på/i vannet. Peder valgte å gå langs kanten og så strekke seg ut etter dummyen. Ikke vanngal, altså :-)

Ellers følger jeg nøye med på kornåkrene og venter spent på at de blir treska.

 

04.08 DEN følelsen

DEN følelsen - å kjenne at Peder er helt riktig hund til meg, med nettopp de egenskapene jeg “bestilte” av oppdretteren, - OG at jeg må ha gjort noe riktig i treningen de første fire månedene.

En nesten magisk tur i skogen i dag. Vi har jo stort sett gjort ting veldig enkeltvis og hver for seg. Så viser det seg altså at når vi setter det sammen gjennomfører valpen oppgavene med største letthet. Oppleves nesten som trolldom, - sånn - hvordan kan du alt dette? Fordi han har med seg så mye riktig i genene sine og jeg har klart å la være å ødelegge det :-D

Sitter lugnt og rolig mens jeg er ute i terrenget og legger ut, går rett frem dit jeg peker, markerer godt hvor noe har falt, søker intensivt med lav fart, følger opp vitring og kommer hjem og avleverer. Fullstendig kul etter avlevering og går fint fot videre på turen. Så, fra fullt fokus til totalt avslappet hopp og lek på få sekunder.

Jeg tilgir at han står opp så tidlig og andre valpehyss han har for seg. Han her, altså - han blir en fin hund.

03.08 Bytrening og skogtrening

Todelt trening i dag - først fot i byen, så i skogen.

 

02.08 Peder er 6 måneder

Ja, idag er altså “lille” Peder 6 måneder. For meg som er uerfaren med hannhund kjennes det som en spennende tid. Jeg vet liksom ikke helt hva som skjer framover, og tenker en del på hvordan “håndtere” kjønnsmodningen.

Peder har så vidt (av og til) begynt å løfte på benet, og noen få ganger har jeg observert at han markerer på en duftflekk ute i skogen. Han er vesentlig mer interessert i å lukte Carmen i rumpa enn han har vært tidligere. Carmen bryr seg ikke noe om det, men her har jeg faktisk gått inn og dyttet ham vekk.

Selv om han har et veldig godmodig temperament og er veldig trygg og grei med alle hunder han møter, er jeg selvsagt påpasselig sånn at han ikke skal få noen dårlige erfaringer. Så har jeg tenkt på at vi jo ofte er veldig opptatt av å være pedagogiske og lære valpen gode vaner, gi gode erfaringer osv på diverse atferd og apporteringstrening. Men, hva med erfaringer på møte med voksne hunder... Jeg vil så veldig gjerne at han skal fortsette og videreutvikle sin fine måte å møte andre hunder på.

Derfor er jeg i ferd med å gjøre noen “møteavtaler” med folk jeg kjenner som har trygge, voksne hannhunder, gjerne også andre raser enn retrievere. F eks skal han snart få treffe en fin irsk ulvehund. Planen min er å nærme meg dette bevisst, som en “treningsoppgave”, og fylle på med gode erfaringer med voksne hannhunder. Så, når den dagen kanskje kommer og han møter en som ikke er så grei, så skal han ha en bank med minner med mange gode møter som kan balansere dette.

I dag var det litt regn i lufta og vesentlig lavere temperatur. Dermed ble det hver sin tur med hundene i skogen, mens den andre venta i bilen.

Så langt har treningen med Peder nesten bare handlet om å gjøre én ting av gangen, altså ikke sette delene sammen. Jeg har ønsket at han skulle kunne innkalling, stopp, søk, bli, fot og grep/avlevering hver for seg før jeg satte det sammen. Det meste av dette synes jeg nå han fikser såpass bra at jeg ville prøve på å sette det sammen.

Som vanlig begynte vi med å gå fot et kvarters tid opp til treningsområdet. Der brukte jeg samme sted som vi her om dagen testa ut en dirigeringsøvelse hvor vi økte avstanden mer og mer. Denne gangen fikk han sitt og bli mens jeg gikk og la ut ved treet ganske langt unna.

Så snudde vi oss og jeg kasta en markering. Dette med stadga når noe kastes har jeg bevisst ikke holdt på med. Jeg har tenkt at han skulle få noen måneder på seg uten sånne krav. Dessuten ville jeg verken stresse ham opp med å få hente masse markeringer eller gi ham masse erfaring på at han ikke fikk hente det han markerte. Jeg hadde ingen forventning om at han av seg selv ville bli sittende, så jeg hjalp til litt ved å holde venstre hånd foran brystet hans.

Deretter snudde vi oss 180 grader og han fikk hente dirigeringen først. Det var lett for ham, han gikk rett fram og hoppa over trestammen som lå som et terrengskifte på vei ut. Da han fikk hente markeringen huska han godt hvor den lå også. Før vi forlot området fikk han sitt og bli mens jeg gikk ut og la igjen dirigeringsdummyen på nytt.

Neste post på programmet var nærsøk. Han fikk se på at jeg gjemte en minidummy i lyngen før vi snudde helt rundt og han satt med ryggen til. Nærsøksignal og han lette seg iherdig fram til dummyen. Dette gjentok jeg på flere forskjellige steder i terrenget.

Så ville jeg teste ut om han ville søke gjentatte ganger når det lå flere ute. Han fikk sitte og se på at jeg gikk ut og tråkka gjennom et område i lyngen på ca 3x3 meter. Han skjønte jo selvsagt ikke ritualet mitt, vi har jo aldri trent på det. Og stussa litt på OM han fikk løpe i vei eller ikke. Men, skjønte at det var ok på min oppmuntrende stemme. Som jeg vel ante, var det ikke noe problem for han å løpe ut gang etter gang og hente de tre minidummyene.

Videre prøvde vi oss på en markeringsøvelse. Det gikk ikke fullt så bra, siden han lykkes i å knalle, fordi jeg ikke holdt godt nok rundt ham når jeg kasta. Dermed repeterte jeg det og da gikk det bedre. Dvs han tøysa litt med grepet på vei hjem. Jeg mistenker at han bar med seg at jeg feila ham da han knalla.

Jeg prøvde meg også på en stoppøvelse, men her hadde jeg nok ikke en god nok plan, hadde tatt for lite hensyn til vinden. Meningen var å smyge ut en dummy, så gi ham fri, for så å stoppe ham når han var i nærheten og sette ham på nærsøk. Men, han lukta lunta og begynte å søke rundt med det samme i stedet for å tusle bortover stien som jeg hadde tenkt han skulle gjøre.

Etter litt fotografering gikk vi tilbake langs stien og kom til dirigeringsområdet. Han hadde ikke noe problem med å huske stedet og fant enkelt dummyen og kom tilbake.

Og kanskje det beste av alt - da vi begav oss på vei tilbake til bilen kunne han lugnt og fint gå fot, etter at han altså hadde hatt en kul treningsøkt. Ikke noe stress og mas. Han er en helt herlig valp, rett og slett!

01.08 Peder har navnedag

Idag har faktisk Peder (og Petra) navnedag.

Sommeren var tilbake i dag, med så mange varmegrader at det var ugreit å la den ene hunden være igjen i bilen. Siden jeg hadde mye av både husarbeid, hagearbeid og innkjøp å gjøre før kveldens gjester skulle komme, ble det en felles tur med begge hundene til vannet.

Nok en gang la jeg merke til at det fungerer veldig mye bedre med Carmen og Peder løse sammen enn det det gjorde med Carmen og Tora. Visst er Peder litt pågående innimellom, men han springer ikke i Carmen med overlegg, sånn Tora gjorde. Dessuten tenker jeg at de gangene jeg må skille dem, kan jeg skrive Peders “voldsomheter” på valpekappen. Jeg ser også på Carmens atferd at hun takler dette på en helt annen måte enn hun gjorde med Tora.

Ikke desto mindre er jeg uhyre påpasselig og griper inn umiddelbart hvis han har lyst til å herje med henne. Det får han altså ikke lov til.

Nede ved vannet kunne hundene bade og kose seg og få kjølt seg ned litt.

Storinnkjøp av jordbær kombinert med at ikke alle de forventede gjestene dukka opp, betydde at de to gjestene og jeg kunne fråtse i jordbær.

Peder var lykkelig over at yndlingskompisen Flow også var med på besøket. Og med fare for å irritere naboene litt fikk de herje i hagen - med litt bjeff innimellom.