11.07 Kurs med Birgitta på Odals Verk Unge hunder og AK/EK-hunder

 

 

I dag starta vi altså med de unge hundene, som hadde kurs fram til lunsj. Vi samla oss på plenen ved dammen, og skulle gjennomføre en øvelse som vi siden kunne «flytte til» vann. Opplegget gikk ut på å sette ut mange dummyer og så at vi skulle velge hvilken hunden skulle ta.

Dummyene ble satt opp i en L eller U rundt ekvipasjen. Så ble det skutt og kasta, men hunden skulle til en av de andre, som altså allerede var stilt opp.

Denne øvelsen ble gjennomført veldig individuelt for de forskjellige hundene ut fra hvilket nivå de lå på.

Mange ganger i løpet av helgen ble vi minnet på å være tydelige og å rose hunden. Ha et tydelig stoppsignal som hunden hører. Bruke hele kroppen i sidedirigerings-sending.

Etter hvert ble det kasta og skutt på vann. Hunden skulle sendes, stoppes og vinkles til siden.

Det ble snakk om å bruke «over»-kommandoen. Dette er det lurt å lære inn fra valpen er helt liten. Når en går tur i skogen, kan en bruke kommandoen hver gang valpen forserer en bekk eller en trestamme. Når hunden senere har apportert på andre siden av vann kan en repetere «over» også når den er på vei hjem igjen over vann.

En bra sjef er en inspirasjonskilde, er tydelig og gir masse ros. Er vi for «snille» som hundeeiere kan vi ha lett for å trøste, noe som gjør hunden usikker. Hunden er var for våre signaler og sinnsstemning og registrerer vår lukt, vårt kroppsspråk og vår stemme. Hvis vi prater i ett hele tiden, vil hunden stenge ute det vi sier. Kan være lurt å prate mindre, men mene det vi sier…..

Til lunsj var altså kurset med de yngste slutt, og jeg satt igjen med mange tanker om Petra og treningen av henne. Selv om Petra var veldig flink hjemme på alene-trening i dagene tidligere i uka, fikk hun virkelig vist fram pøbelfaktene underveis på kurset.

Ikke alle tanker rundt dette passer kanskje å dele her på internet, noe får bli i mitt hode og hjerte. Men, jeg kan røpe såpass som at mitt selvbilde som «dårlig hundetrener av Petra» har blitt vesentlig forbedret. Tror faktisk mye av det jeg har tenkt og gjort og prøvd å gjennomføre med henne ikke er så dumt.

Etter lunsj var det AK/EK-hunder som skulle i ilden. Jeg var den eneste med hunder på begge grupper på kurset. Så, ellers var det nye folk etter lunsj.

Vi begynte ved dammen og tok fram én og én hund. De andre hundene fikk sitte og vente på den andre siden av hekken, så de ikke så hva som skjedde.

Det var på forhånd lagt ut på andre siden av vannet. Så ble det kasta to dummyer, - én ved vann og én til siden for vann. Hunden skulle sendes rett fram på den ved vann. Neste gang rett fram og videre over vann, altså ikke til siden. I neste runde skulle den stoppes og sendes til siden.

Det gjelder å holde flyten når vi dirigerer. Ikke altfor mye venting og skryting underveis.

Hva gjør hunden? Alt som aksepteres. Med andre ord alt som ikke er forbudt, alt den får noe ut av å gjøre. Det som tidligere har blitt akseptert repeteres.

Ofte kan en se at hunder som vifter med halen i stoppen har helt feil sinnsstemning. Vi ønsker lugn og ro. Det er derfor tennisball er feil treningsmetode for å lære hunden stopp, og belønne stopp. Det er for øvrig viktig aldri å tillate at hunden kommer mot oss etter en stopp.

Hvis hunden kan stopp på 10 meters avstand, kan den også på 220 meters avstand. Spørsmålet er om den VIL?!

Stopp betyr alltid stopp. Ut betyr alltid ut. Vi må ikke av og til tillate at ut betyr langs vannkanten.

Carmen og jeg klarte oss for øvrig bra på denne oppgaven.

Etter runden ved dammen, dro vi ut i terrenget til et av de fantastiske vannområdene på Odals Verk. Her la Birgitta ut i kano, og kombinerte å legge ut dummyer og kaste. Så var vi to ekvipasjer fremme av gangen og bytta på å sende på markeringer og dirigeringer.

Vi ble minna om en fare med å si «nei» istedenfor å bruke fløyte når vi ønsker å stoppe hunden. Siden nei er en korrigering, kan hunden oppfatte at det den gjorde var helt feil, og dermed gi seg i vei i helt motsatt retning uten å ta kontakt.

Carmen klarte seg bra både i passivitet og på oppgavene hun fikk på vann i denne runden. Hun fikk noen forstyrrende kast underveis i arbeidet sitt, men lot seg fint styre. Fremmadsending på ukjent på øy klarte hun suverent med «over».

På kvelden hadde vi tradisjonen tro koldtbord i Snekkerstua. Alle bidrar med en rett hver, og til sammen blir det veldig mye mat. God mat, god drikke, hyggelig lag og fine samtaler.

 

10.07 Kurs med Birgitta på Odals Verk Unge hunder

Tid for kurs på Odals Verk med Birgitta. Som i fjor, var opplegget først 1,5 dag med de unge hundene. Så 1,5 dag med en gruppe med AK og EK hunder. Unge hunder først, altså.

Før lunsj var vi ute i terrenget, men litt i ly for den kraftige vinden.

Birgitta snakka om at hun med unge hunder ønska å lære dem å gå uti vann på håndtegn og kommando uten å ha kastet noe på blankt vann først. En kan motivere dem til å svømme lenger og lenger ut ved å kasta sten over hodet på dem, Og til slutt en belønning i form av en dummy når de har svømt et stykke ut.

 

Overgangen til vann er et viktig terrengskifte å lære dem å mestre. Vi ønsker å unngå at de vaker fram og tilbake langs vannkanten, men at de går rett ut der vi peker.

Da det ble min og Petras tur, måtte vi faktisk (ikke overraskende) bruke ganske lang tid på bare å gå fot fram og tilbake på veien, før Petra fikk lov å gjøre det hun hadde mest lyst til, nemlig ut i vannet. Tips med en hund som har tendens til å gå for langt fram – mange venstre-vendinger. Hvis vi selv konstant er forberedt på å svinge til venstre, er det ikke så lett å falle for fristelsen til å la hunden få lov å gå for langt fram.

På denne første runden hadde Petra én dårlig og én bra avlevering. Greit å be henne sitte foran og bruke litt tid på å ta imot dummyen. I en jaktsituasjon er det viktig at hunden kan forholde seg rolig og holde på viltet inntil vi er klare til å ta imot.

Det ble litt snakk om dette med å skille på kommandoer på markering og dirigering. Birgitta forklarte at det kun er når hunden sendes direkte på en markering at det er egna å bruke en egen kommando. Da betyr kommandoen at hunden skal hente den den sist så. Dermed finnes strengt tatt ikke «dobbeltmarkeringer» og «trippelmarkeringer». Eller «minnesmarkeringer». Alt hvor det går tid/skjer noe annet i mellomtiden, vil være å anse som en dirigering.

Hm. Hver eneste gang det er snakk om dette med hva slags kommando en bruker og det å skille/ikke skille markering og dirigering, kjenner jeg at jeg må tenke litt igjennom det. Det KAN jo hende det kan være greit å ha en kommando for direkte markering som en kan ta fram en sjelden gang. For, det er vel strengt tatt ikke ofte (i hvert fall ikke på en B-prøve i Elite) at det er den type oppgaver. Ofte skjer det jo mye før en skal sende egen hund).

I neste runde skulle vi se på stoppsignal og det å sende hunden til siden. Det var blitt kasta ut en dummy til hver på en liten øy. Så skulle én og én gå med hund langs veien, legge igjen en dummy og gå tilbake. Sende hunden mot apporten som var lagt ut. Stoppe og vinkle til høyre ut på vannet til øya.

Petra var god på stopp, men det ble surr når hun skulle til høyre. Første gangen bare skjønte hun ikke. På andre forsøket slo pøbelen til, hun løp ut og tok dummyen jeg hadde lagt igjen på veien. Tredje gangen klarte hun oppgaven, men med litt dårlig avlevering.

Så hadde vi en øvelse hvor vi skulle trene stopp, og så «back» ut på vann. Vi stod oppi skråningen og sendte først hunden på en markering PÅ veien. I neste runde sendte vi ned til samme sted på veien, stopp, og så ut på vannet. Nok en gang var Petra god på å stoppe, men så mista hun helt konsentrasjonen. Hun var igrunn mest interessert i å søke videre. På neste forsøk klarte hun oppgaven.

Etter lunsj fortsatte vi ved dammen på gården. Temaet var å få hunden til å gå uti dammen gjentatte ganger på rad. Det ble kasta 6-8 dummyer til hver hund. På en rekke utover vannet, eller dvs hun kasta den ytterste først og den nærmeste sist. Så var tanken at hunden skulle hente den nærmeste først og så svømme lenger ut for hver gang.

Dammen var jo ikke stor, sånn at det var en fare for at hunden ville svømme mot nærmeste land etter å ha henta dummyen. Da fikk vi tipset om å bevege oss på land, sånn at vi fikk hunden til å svømme i den samme linjen som den hadde sendt ut.

På denne øvelsen var det et por av eierne som rett og slett måtte ta seg et bad. Fordi hunden var ulydig og nekta å gå uti. Jeg slapp det, heldigvis. Petra var mye rampete og ulydig i løpet av kurset, men IKKE på det å gå ut i vann. Hun gikk uti igjen og igjen, på samme sted og svømte rett ut og rett tilbake.

Petra svømmer i grunnen ganske sakte, ser ut som hun nyter å pusle rundt i vannet. Men, hun har ikke så veldig bra teknikk, ligger lavt i vannet, munnen helt i vannkanten, med halen noen ganger over vannet. Lurer på hvor mye hun bruker bakbena egentlig.

Ifm med en avlevering fra vann, gjentok Petra den rampestreken hun har gjort noen ganger tidligere – fant en tennisball i noens ryggsekk. Dermed ble det litt arbeid å få tak i henne igjen.

Litt konklusjon når det gjelder vanntrening – skal hundene bli gode på vann, må vi være forberedt på at vi i løpet av treningen med hunden på et tidspunkt må gå uti vannet selv, og dermed fortelle hunden at vi «når den overalt».

Carmen hadde ligget hele dagen på rommet, og fikk en liten kveldstur før det var felles middag. På kvelden ble det hyggelig lag og chiligryte i Snekkerstua før vi tok kvelden i de to husene kursdeltagerne bodde i.