Etter 5 km sykkeltur med hver av hundene dro jeg av gårde på trening. Vi var to som møttes med våre unge hunder på myra.
Selvsagt gikk vi fot inn til stamplass.
Tema for dagen var blant annet å fortsette med nærsøk på tross av forstyrrelse. Dette gjorde vi ved først å la de søke i et område, sånn at dette området ble godt kjent. I neste runde skulle hunden stoppes i dette området og sitte og bli mens medhjelperen kasta en dummy et stykke unna.
Petra var i grunn ikke fullt så flink til å søke nøye på et lite område som jeg kanskje hadde forventa. Hun ble litt stor i søket. Men, det positive var at hun ikke hadde noen som helst tanker om at hun skulle hente forstyrrelsen.
Vi jobba også litt med markeringer, hvor vi begynte med en vanlig, kjedelig canvasdummy, fortsatte med gummifugl-dummy og avslutta med pels. Jeg var spent på avleveringen til Petra. Det som var gøy var at både opptakene og avleveringene hennes var helt fantastiske!
Det så ut som hun knekte en slags kode om at jo kjappere hun var ute og henta og avleverte, jo kjappere fikk hun en ny oppgave. NETTOPP, Petra, - det er jo DET jeg har prøvd å forklare deg en god stund. Jo bedre du oppfører deg, jo morsommere blir treningen!!
I dag var en dag med fokus på annet enn hundene. Nærmere bestemt den 12årige nevøen og tantes tur til klatreparken på Tryvann.
Høyderedde tante holdt seg trygt nede på bakken, mens 12-åringen bevega seg helt ubesvære oppe mellom trekronene og på diverse ziplinere. Han hoppa til og med ut fra 20-metern! Tante er imponert!!
Vi var 3 ekvipasjer på Stjernetrening i dag og holdt til i et spennende terreng - en diger gjengrodd eng ved et nedlagt småbruk.
Det ble myte markeringer og Carmen var superflink.
Etter treningen trente jeg litt fot med Petra, uten at vi helt fant roen. Veldig hektisk gul frøken i dag…..
Det er ikke bare bare å ha aleneansvar for levende skapninger og så bli syk selv. Jeg har hangla et par dager og hatt et abnormt søvnbehov. I går kveld ble det varianten lite aktivisering av de firbente og slumring i sofaen med godis og film. Ut fra mottoet - når en er syk lønner det seg å spise og drikke sunt, og slappe av sammen med familien.
I dag var jeg så heldig at en venninne kom og henta hundene på morgenkvisten (jeg må jo uansett tidlig opp for å gi Petra tabletten sin). Dermed kunne jeg sove og slappe av hele dagen. Utrolig deilig og bekymringsløst. Og akkurat det som skulle til.
Da jeg fikk hundene tilbake på ettermiddagen var de kjempeslitne og fornøyde. De hadde fått herje og løpe rundt hele dagen, og hadde masse søvn de skulle ta igjen.
Bare å gi dem kveldsmat. Og slippe å ha noe dårlig samvittighet for å ha gjort nada med hundene i dag.
Så, etter mye hvile og fravær av stress, er nå formen på vei oppover igjen.
I dag tok Petra og jeg veien til Oslo, hvor hun skulle gjøre en innsats for morgendagens veterinærer. Dette ved å være eksamens-kasus for et par studenter som skulle ha smådyr-eksamen. Da Petra var inne til undersøkelse sist, overbeviste hun jo med sitt stødige temperament, så dermed ble jeg spurt om jeg kunne låne henne bort til eksamen. Mot at undersøkelsen hun gjennomgikk ble gratis.
Jeg leverte henne altså inn før 08 og henta henne på ettermiddagen. Da jeg henta henne var hun glad og lykkelig og så godt aktivisert ut. Jeg kan jo tenke meg at hun hadde en toppers dag, med å være sentrum for oppmerksomhet, få masse kroppskontakt og kos hele dagen. Studenter som lette etter lymfeknuter, skulle ta på henne, mønstre henne og undersøke henne.
Etterpå fikk jeg følgende hyggelige melding av nevrologen: ”Petra er en perfekt eksamens-hund. Hun har vært blid og samarbeidsvillig i hele dag. Takk for lånet!”
Det hjalp på humøret, siden jeg i utgangspunktet slett ikke var i form til å kjøre to ganger i kø og elende fram og tilbake til Oslo. Jeg som ellers aldri er syk, er i ferd med å gå inn i årets andre kraftige forkjølelse. Har nok blitt litt vel mye stress de siste månedene…
I dag var det ut-signal som var tema på jaktcupen. Som vanlig begynte jeg med å gå med Carmen. Vi var faktisk helt først. Hun skulle sendes på en blind og stoppes underveis. Mens hun satt der ble det kasta en dummy over hodet på henne, og den skulle hun selvsagt ignorere. Så skulle hun sendes videre ut.
Carmen var god på stopp og ignorere, men var nok litt skjev ut på den videre ferden. Og brukte litt tid der ute - derav trekket på 4 poeng, sånn at hun fikk 16.
Så var det Petras tur. Må bare konstatere at det tekniske klarte hun helt glimrende. I motsetning til det mange av de andre fortalte om sine hunder i klassen, så lurte ikke Petra et øyeblikk på hva mitt signal betydde. Selv om det var utfordrende terreng.
Vi skulle altså først hilse på dommeren og så gå i retning av en bratt bakke. Nede i bunnen av bakken, nærmest i et gjørmehull, skulle hunden sitt og bli, og eieren fortsette opp på toppen. Så fikk hunden et ut-signal og skulle hente en dummy som dommeren hadde lagt igjen der vi hadde hilst.
Petra spant ut i stor fart, hang litt, kom hjem i full fart og hadde et par æresrunder. Ikke noe problem med det tekniske, men litt problem med det grunnleggende, altså. 16 poeng fikk hun.
Vi var et par stk med potensielt pøblete unge hunder som møttes på myra i dag. Jeg hadde først vært på sykkeltur med begge mine. Så fikk altså Carmen klare seg uten noe mer, men det ble trening med Petra.
Vi begynte med å gå fot ut i skogen. Lagde oss en stamplass og hadde så en økt med fot etter ”skytter”, hvor vi bytta på hvem som gikk først.
Så fikk jeg testa ut morgendagens cup-oppgave, noe Petra klarte helt fint. Føler at vi er godt forberedt til cupen.
Jeg testa også ut stopp med nærsøk i dag. Det jeg fant ut var at Petra er superflink på stopp. Men, hun skjønner ikke nærsøk når det først har blitt kasta noe der ute. Altså hadde hun lyst til å fortsette i den retningen hun var på vei da hun hørte stopp-signalet.
Konklusjonen er at vi må trene nærsøk med forstyrrelse.
