Starte ettermiddagen med tur i skogen med begge. Så fikk de hver sin apporteringsøkt mens den andre venta i bilen.
Jeg begynte med Petra. Brukte stien som terrengskifte og la igjen dummy ute i terrenget, bygde opp avstand. Brukte både trær som lå på tvers og kvisthauger for å lage litt hindringer underveis.
Petra var på et tidspunkt skikkelig rampete og den tobente ble veldig streng. Ikke gøy å bli så streng, men når det kommer fra hjertet ser jeg at Petra tar det til seg.
Etterpå fikk Carmen en liten økt med dobbel/trippelmarkeringsøvelser. Hun storkoser seg når det endelig blir hennes tur til å være med. Veldig opptatt av å løse oppgaven, og ufattelig samarbeidsvillig sammenligna med Petra.
I dag er min fine svartfrøken 6 år! 6 år!! Helt utrolig hvor fort tiden går! Carmen er en hund med både positive og negative sider, - som de fleste hunder. Generelt har hun vel styrkene sine der Petra har sine svakheter og omvendt.
Det er veldig mye jeg setter stort pris på med Carmen. Hennes ”will to please”. Hennes svært spontane apportering, enten det gjelder dummyer, kaldt vilt eller varmt vilt. Hennes fantastiske evne til å slappe av og stresse ned innendørs. Carmen er en hund det er kjempelett å sette bort til en hundevakt. Hun merkes nesten ikke. Og kan være rolig og grei hele dagen, enten hun får aktivisering eller ikke.
Hun har lært meg utrolig mye om retrieverjakt. Og hun har vært mitt læringsprosjekt, og sånn sett fått ”lide” av at jeg har måttet lære meg dette ved å prøve og feile med henne. Også har jeg lært så utrolig mye om meg selv ved å ha Carmen. Håper og tror jeg faktisk har blitt et bedre menneske gjennom alt jeg har lært og opplevd med Carmen. Hun har en helt egen plass i hjertet mitt!
Jeg starta ettermiddagen med sykkeltur med hundene - hver sin mil ved siden av sykkelen. Som vanlig er det som fløyel å sykle med Carmen, etter mer sandpapiropplevelse med Petra. Jeg håper stadig på at Petra skal følge enklere med i sykkelens tempo, uten å dra i alle retninger.
Etter trim var det tid for trening, og jeg kjørte bort til et av de få jordene som fortsatt ikke er pløyd (dagen etter viste det seg at det var siste dag det ikke var pløyd….).
Petra hoppa og spratt rundt meg og hadde tydelige forventninger til at noe moro skulle skje. Og, det er jo bra at hun forventer at det morsomme har med meg og gjøre istedenfor at hun aktiviserer seg på egen hånd.
Etter litt markeringstrening inn i ekkelt terreng gikk vi tilbake. Tanken var at Petra skulle gå pent ved siden av meg, men hun ”knalla” tilbake til området vi hadde vært i, tydelig i forventning om at jeg hadde lagt igjen noe. Men, det hadde jeg jo ikke, så hun fikk ingen belønning for det.
Carmens tur, også hun veldig lykkelig over å være i sentrum. Hun fikk prøvd seg på doble markeringer i vanskelig terreng, blant annet noe nedfallstrær som skapte litt utfordringer for henne for å få tak i dummyen.
I dag trakk vi vekk fra jordet og var i skogen på kurs. Begynte med markering som falt ned skjult bak en liten knaus. Lett å miste retning når en ikke går rett på terrengskiftet.
Fot i skogen - vanskelig i oppover og nedoverbakke.
Nok en markering med terrengskifte - på skrå over trestamme. Lettere enn den opp knausen, kanskje fordi det var bedre referansepunkt.
Etter en pause fikk Petra demonstrere kvalifiseringsprøve. Heldigvis ”bestod” hun nok en gang.
På slutten fikk alle prøve seg på viltapportering. Ikke helt lett når hundene ikke var vant til det.
Som i går - tur med hundene våre etter kurset.
Konklusjonen etter de fire kursdagene er at det har vært lærerikt og veldig hyggelig. Flinke kursdeltagere!
Tid for helg med kurs igjen, - den andre helga med begynner-gjengen. I dag var vi på en gård på Flateby. Sol, men ganske surt, så det var faktisk helt greit med ull-undertøy.
Vi gikk litt på linje og alle fikk prøvd seg på markeringer med terrengskifte inn i skogen.
Vi fikk også demonstrert at det ikke var så lett å gå fot i skogen som på en åpen plass, slett ikke sikkert at verken hund eller fører klarer det like bra.
Flinke kursdeltagere!
Etter kurset ble det en liten tur med hundene på jordet.
Det har liksom ikke svingt helt med Petra og meg i det siste. Hun har vært full av egne ideer om å beholde dummyen og sett ut som hun har venta på reaksjoner fra meg.
Når avlevering ikke funker, mener jeg det alltid har noe med relasjonen fører-hund å gjøre. Så, jeg har vært sikker på at jeg måtte gjøre noe med relasjonen med Petra. Dermed har vi igangsatt prosjekt ”lek med Petra”.
I begynnelsen prøvde jeg ball. Det funka suverent sånn sett at hun ble veldig fokusert på meg og dessuten syntes det var fantastisk å springe etter en tennisball. Men, hun blir jo høy som et hus og den berømte roen er helt fraværende. Dessuten blir det mye artig lek for henne på avstand fra meg.
Dermed gikk jeg til innkjøp av et par draleker isteden. Dette synes hun i hvert fall til en viss grad er artig. Så kan det se ut som hun kjapt foretrekker å bytte med godbit. Men, uansett, det viktigste er å få opp samarbeidsfølelsen, og at hun synes det er kult å være sammen med meg.
Ellers fikk Petra tilbringe tiden hos hundevakt i dag, siden jeg skulle av gårde på et møte som varte litt utover ettermiddagen. Da jeg fikk henne tilbake kan en trygt si at hun var ferdig aktivisert - kjempetrøtt og bare snorksov hele kvelden. Det passa jo bra siden det var dugnad på tunet her, og derfor ikke var tid til å gjøre noe med hundene.
Ettermiddagen starta med tur med begge hundene.
Så bar det av gårde til elitetrening i Nittedal. Vi begynte med dobbeltmarkering, en over vann og en på land. Jeg sendte Carmen på den på vann først - og hun svømte greit over.
Etterpå hadde vi en type oppgave på jordet hvor én hund ble sendt rett fram og stoppa. Så fikk en av den andre en markering på skrå den ene veien og den tredje hunden en markering på skrå den andre veien. Til slutt skulle hunden som var stoppa sendes videre bak til en dirigering. To var medhjelpere og kasta.
Så roterte vi rundt, så alle fikk alle oppgavene.
Deilig å kunne ha kveldstrening i dagslys og på barmark!
Spennende å stille opp i jaktcup etter diverse erfaringer fra Danmark. Carmen var først i ilden, og det gikk riktig så bra. Faktisk var hun den eneste av de 15 deltagende hundene i klassen som fikk 20 poeng. Siden hun ikke klarte seg så bra sist er hun kun på delt femte plass så langt.
Posten gikk ut på dirigeringer, først uten forstyrrelse, så med forstyrrelse. Og Carmen gikk klokkerent, ingen behov for å blåse noe stopp.
Så var det Petra-trollet sin tur. Oppgaven var å gå fot fra A til B (mot en kjegle). Så videre fra B til C (ny kjegle). Mens vi gikk forover mot B la dommeren igjen en dummy ved A. Og vi skulle så sende fra C til A.
Petra ”knalla” på kjegla på B. Hun var nok overbevist om at det var en dummy der ute. Når hun vel kom seg til B og så i min retning, fikk hun jo øye på dummyen bak meg, ved A, så da løp hun og henta den. Men, kom heldigvis fint tilbake til meg med den,
Dommeren var grei og la ut på nytt og lot oss gjennomføre posten, selv om vi selvsagt fikk 0. Nok en gang hadde Petra fin avlevering, og det er vel tross alt det viktigste nå for tiden.
