Det ble tur og feltsøk på ettermiddagen i dag. Som sist fikk Petra se på at jeg gikk rundt og la ut felt. Så fikk hun se på at Carmen fikk noen markeringer i et litt annet område og et par markeringer inni feltet.
Tid for fot-trening med Petra - og vi holdt på så lenge at hun landa og ble lugn i kroppsspråket. Så fikk hun hente de fire som lå i feltet. Både opptak og avleveringer var bra, Dessuten synes jeg hun søkte fint, uten for mye spring i bena.
På kvelden gikk ferden til vår-avslutning av parkeringshus-treningen. Først trening, og så pizza. Siden vi var såpass få i dag, ble det mange og litt mer avanserte fellesøvelser. Det som var veldig moro var at jeg hadde med både Petra og Carmen ut på alle fellesøvelsene. Og det gikk greit å gå med begge løs ved fot på linje, sammen med de andre ekvipasjene. Videre å sette igjen begge og kalle inn én og én. Så fikk Carmen sitte igjen på rekka mens jeg gikk fot slalåm mellom de andre ekvipasjene med Petra.
Veldig fornøyd med begge frøknene.
Det ble en times skogtur i dag istedenfor sykling.
I dag ble altså sykkelen levert til dekkskift og vårpuss.. Av tidligere erfaring vet jeg bedre enn å troppe opp i sykkelsjappa med møkkete sykkel. De menneskene som driver og frekventerer den butikken/verkstedet er jo typisk sånne som lever og ånder for sykling. Så for dem å se en dårlig vedlikeholdt og møkkete sykkel, er vel omtrent som for meg å se et mishandla dyr.
Én gang for mye opplevde jeg da jeg skulle hente sykkelen at den ble referert til som ”den veldig møkkete sykkelen”. Etter det har jeg vært nøye med å vaske sykkelen som det siste jeg gjør før levering.
Dermed rakk jeg ikke å sykle med hundene i dag, men nå har de jo fått 1 mil to dager på rad, og så får jeg bare håpe at det går så kjapt som mulig å få tilbake sykkelen. De kunne dessverre ikke love at den ble ferdig før helgen.
Ferden gikk videre til fellestrening i mørket. Men, nå nærmer det seg virkelig med stormskritt at vi kan ta kveldstreningene våre i dagslys.
Petra fikk altså ligge i bilen, mens Carmen og et par andre hunder fikk prøvd seg på flere retningsanviste feltsøk/nærsøk. Var langt mer fornøyd med Carmens stopp og dirigerbarhet enn forrige onsdag.
Etterpå ble Petra utsatt for en liten test - skjønte hun feltsøk uten påvirkning først - altså at hun ikke visste det var noe der. Svaret var nei, - he-he! Men, ingen tvil om at hun har en naturlig høy motivasjon for å søke, selv om hun altså ikke skjønte eller fant så mye.
Så observerte jeg at det ble surr med grunnapporten når det ble for vanskelig for henne.
Dagens bilde er for øvrig fra sakura-treet mitt i hagen - altså det japanske kirsebærtreet som ble planta i fjor sommer. Denne våren blir det spennende om det kommer blomster….
I dag syntes jeg at jeg hadde helt riktig rekkefølge på aktiviseringen til Petra. Først fikk hun løpe 1 mil ved siden av sykkelen (og Carmen fikk løpe sin egen mil ved siden av sykkelen).
Hjemme igjen ble det sceneskifte og jeg gikk av gårde på ”kjedelig-fot” runde med Petra, ilagt apportering.
Hun var ikke på langt nær så avslappa ved fot som jeg hadde håpa på - selv om hun altså hadde løpt en mil.. Men, hun hadde jo ikke løpt løs. Konklusjonen min på hennes noe hektiske sinnsstemning var at hun hadde mye innestengt energi siden hun ikke hadde fått løpt løs.
Og galskapen ”eksploderte” da vi kom ut på jordet - både i form av at hun stakk av gårde og ikke kom på innkalling, dårlig opptak og dårlig avlevering.
Så, jeg kobla på henne dobbelt (langt) kobbel og tok et par fremmadsendinger uten at hun fikk gjort noe feil, og så fikk hun massevis med skryt og så ganske fornøyd ut med seg selv.
Ellers gikk det også opp for meg at hun antagelig så meg ganske så dårlig ute på det etter hvert mørke jordet. Så, det var ikke så lett for henne og komme og avlevere i hånd når jeg stod der helt tyst.
I neste runde gikk alt så meget bedre, - jeg sørga for å snakke til henne da hun var på vei hjem, og fikk alle dummyer stempla i hånd.
Ja, vi er altså i gang med sykkelsesongen. Nå er også dekkskift bestilt denne uka, så jeg skal endelig bli kvitt de slitsomme piggdekkene.
Nå som båndtvangstida nærmer seg og det også generelt er mer trafikk på sykkelruta mi, blir det vanskeligere å få til effektiv sykkeltur. Jeg har nemlig ikke funnet fram til noen lur måte å ha begge hundene festa til sykkelen på. Og alternativet med Petra løs blir vanskelig. Så da gjenstår å sykle to turer, én med hver hund - noe som åpenbart tar lengre tid.
Carmen klarer seg altså bra i springeren, også om Petra er festa i den. Men for Petra er det vanskelig nok alene., - selv alene trekker hun i alle retninger, - framover, bakover og spesielt til siden.
I dag ble det først 5 km med Carmen alene. Så 5 km med begge, og hvor Petra var løs. Så til slutt 5 km med Petra alene - i springer.
Etter denne trimmen gikk ferden til årsmøtet til retrieverklubben avdeling Oslo. Og de firbente fikk ligge i bilen og vente.
Søndag og Petras treningsdag. Men, vi begynte med en times skogtur for begge frøknene, sånn at frøken Gul kunne få ut litt steam, og Carmen få noe aktivisering denne dagen hun også.
Nydelig tidlig-vår-vær og en gjeng med fem ekvipasjer på treningen i dag. Er SÅ glad for dette flotte treningsfellesskapet Petra og jeg er en del av, søndag etter søndag. Og bra oppmøte har vi også, aldri vært færre enn 5 og ofte er vi 7-9 stk.
Vi begynte med jaktlydighet på stien ned til jordet. Fot, bli, innkalling og utsending. Petra var veldig flink til å gå fot i dag. Jeg fulgte opp de tidligere to dagers tilnærming, med dette å være veldig bevisst på eget kroppsspråk. Og da smitta roen over på henne og hun hadde så godt som ingen tendens til å tenke på å være noe annet sted enn ved fot. Inntil hun fikk en oppgave.
I det helt att fungerte av-på-bryteren suverent i i dag.
Etter en liten pause på stamplass på jordet satte vi i gang. Faktisk hadde AK-damene med seg launcher i dag. Og vi med BK-hunder tok sjansen på å prøve, vi også.
Petra var helt kul med launcheren, kunne ikke se noen annen reaksjon hos henne enn når det kastes vanlige dummy. Vi hadde for øvrig lagt ut områder også, sånn at vi bytta på å sende på markeringer og sending til områder.
Kjempefornøyd med av-på-knappen til Petra! Ikke bare slappa hun totalt av på stamplass - hun la seg som hun gjør hjemme, med bakbena rett bakover. Men, hun slappa også av på linja, bare la seg ned når det ikke skjedde noe.
Ellers var dagen prega av damer som holdt på med artige leketøy (fjernstyrte launchers) og også dummy som satt fast i et tre og ikke lot seg riste ned.
Nok en herlig treningsdag i sola!
Nå er sesongen i gang - med første post på jaktcupen i Oslo. Og det i et fantastisk vårvær og rekordstor oppslutning.
Jeg begynte med Carmen, og vi gikk tre stk på linja og hadde tre omganger, sånn at vi alle fikk de tre oppgavene. I første runde fikk Carmen en direkte markering. I andre runde etter å ha gått litt fot først. Og i tredje runde skulle vi sende ut etter først å ha snudd oss og gått fot tilbake og litt til siden. Så ble utgangspunktet for utsendingen et litt annet enn der vi stod da kastet gikk.
Carmen huska alle tre stedene fint, ikke noe behov for å styre. Og foten var ganske så bra, med unntak av en liten episode da hun ble hengende bak pga noe interessant å lukte på. Dessuten hadde hun en dårlig avlevering på den første - hun fikk 13 poeng og 8 hunder var bedre enn henne.
Så var det lille Petra. Henne var jeg mer spent på enn Carmen. Oppgaven i Jordbærklassen var fot og så sitt og bli mens det ble kasta tre dummyer. Så fot igjen. Og unge Petra klarte seg bra og fikk 20 poeng, noe for øvrig en haug med andre gjorde også. Jeg tror nok den bra foten var takket være at jeg klarte å gå med en selvsikker kroppsholdning.
Veldig fin dag i sola. Etter at jeg var ferdig ble det litt venting på at alle klassene skulle avslutte. Petra og Carmen fikk ligge på et teppe i sola og der slappa de fint av selv om jeg satt et stykke unna og spiste pølser.
Hjemme igjen var det tydelig at frøknene var slitne etter dagens program. Fred i heimen.
Nå er det tidlig vår. På en måte den absolutt beste tida. Fordi ingenting er ”brukt opp” enda og en har alt å glede seg til. Omtrent som en kjempefin adventskalender som bare henger der og ikke en eneste av lukene er åpna.
Forventningen om alt som skal komme, alt en skal få oppleve og være med på av hundeaktiviteter i løpet av våren, sommeren og høsten. Og neste vinterhelvete er maks langt unna.
Jeg vet fra før at når vi er uti mai/juni kan jeg synes at tiden går så altfor fort. Plutselig er masse av den fine årstida borte. Så, nå gjelder det å bruke hver dag på virkelig å nyte at det blir lysere og lysere. At en mer og mer kan kjenne at sola varmer. At fuglesangen nesten er i gang når en står opp.
Etter en deilig sykkeltur med hundene i dag fant jeg ut at jeg skulle ta en liten treningsøkt med Petra i forkant av cupen i morgen. Hm. Jeg stoler jo ikke på henne når det gjelder sitt og bli. Men, så tenkte jeg at det kanskje var mulig å formidle at jeg virkelig forlanger hun skal høre på meg, ved å bruke eget kroppsspråk når vi går fot.
Og, du verden, så bra det funka. Nesa i sky, puppene fram, skuldrene tilbake, og skride fram - type ”dronning Kleopatra”. Skal si hunden gikk bedre fot, ja, Dessuten, - i sitt og bli - satt hun og venta og viste tydelig at nå hadde hun ikke tenkt seg noe sted.
På vei hjem tok jeg sjansen på å la henne gå løs ved fot, og hun gikk som en liten prinsesse hele veien hjem. Det ER altså mulig!
