05.03 Feltsøk med Petra

Det fine været fortsetter og byr på masse dagslys og fine ettermiddager.

Jeg tok nok en gang turen opp i mitt nyfunnede skogsområde. Det ble en kombinasjon av tur og trening.

Etter at hundene hadde fått løpt litt bandt jeg Petra og lot henne se at jeg la ut et feltsøk. Så trente vi fot, fot og mer fot.

Gikk fram og tilbake på skogsveien og holdt øye med sinnsstemningen hennes - blant annet haleføringen. Det jeg ønska var altså at hun skulle roe seg ned og få mindre forventinger før hun fikk lov å gå på feltsøket.

Interessant å observere at det tok lenger tid for henne å finne roen enn når vi bare går av gårde UTEN at det har skjedd noe spennende først. Tanken på dummyene som lå der ute på feltet gjorde at hun var ganske så på. Ikke minst når vi bevega oss mot søket.

Men, etter hvert lugna hun seg og til slutt fikk hun altså lov å søke. Hun var kjempeflink på feltsøket. Gav seg ikke, lette og lette, skikkelig nøye. Ikke bare springing rundt, sånn som Carmen har gjort mye av. Petra er rett og slett et større søkstalent enn det Carmen er.

04.03 Fellestrening - feltsøk i mørket

Mørkt eller ikke mørkt, - trene gjør vi! I kveld var vi på skolegården med de fine halvveis opplyste bakkene i nærheten.

Lenge siden vi hadde trent feltsøk. Og det viste seg at det ikke var så lett som vi kanskje hadde forventa. Etter litt frustrasjon over alle tre deltagende hunder, fant vi muligens noe av forklaringen - helt fersk elgmøkk.

Vet i hvert fall at sånne fristelser er nok til å sette Carmen ut!

Ellers hadde vi også noen dirigeringsøvelser, blant annet gjennom noen av legeapparatene på skoleplassen. Selvsagt vanskelig for skvetne Carmen, men vi fikk det til når vi bare gikk nærme nok.

03.03 Ny tur i finværet

Det er rene påskeværet om dagen. Ufattelig deilig med over 2 timers daglys etter jobb. Og det må jo bare utnyttes, så jeg tok meg en tur i det samme området som i går. Jeg hadde også tatt med noen dummyer i sekken, så det ble litt trening underveis.

Det er noen fine lange rette strekninger der, så tanken var noen fremmadsendinger med Petra.

Dessverre kløna jeg det til fordi jeg mista en pelsdummy ut av vesten da jeg la ned en kanvas-dummy. Og det oppdaga jeg ikke før jeg hadde sendt Petra og hun stoppa opp og ble stående og se på meg der ute.

Hun skjønte rett og slett ikke hva hun skulle gjøre når det lå to dummyer rett ved siden av hverandre. Så, da ble det ny runde med en litt bedre tilrettelagt oppgave, så gikk det greit. Jeg fortsatte innover langs stien med å legge igjen ”tapt apport” og sende Petra tilbake.

Måtte le av Carmen på et tidspunkt. Hun måtte jo liksom bare dilte med, det var Petra jeg trente. Jeg hadde lagt ut en dummy og trodde at Carmen traska i hælene på meg. Og det gjorde hun for så vidt, men da jeg lurte på hva det var som stakk borti leggen min, så var det altså dummyen, som Carmen hadde ”sneket” seg til å hente.

Avslutningsvis endte vi opp i en del av lysløypa med tett kratt. Der kasta jeg markeringer, så til den ene hunden og så til den andre. Petra var flink, også til å vente på tur.

Toppen av lykke og kunne ta med begge ut på tur OG trene med dem!

02.03 Tur og fot

I dag fikk vi tatt en felles tur i det fine skogsområdet jeg har funnet, både to- og firbente koste seg i daglyset. Vi hadde for sikker hets skyld tatt med oss hodelykter, men dem fikk vi ikke bruk for, selv om vi ikke var tilbake ved bilene før i 18.30-tida.

I skogen var det stedvis helt bart, mose og lyng og hundene var heftig begeistra for barmarken. Stedvis vassa vi i bløt snø til langt oppå leggen.

Etter turen fikk Carmen være hjemme mens jeg tok en tur rundt i nabolaget med Petra. Det er altså ”kjedelig fot” som gjelder. Forsøker å finne roen med den gule frøkna.

01.03 Første mars

I følge min kalender ER første mars = VÅR. Rett og slett fordi dagen er over 4, 5 time lenger enn da det var på det mørkeste. Fordi dette er starten på måneden for vårjevndøgn, da dag og natt er like lange. Og det er måneden for når vi endrer til sommertid, og sola ikke går ned før i 20-tida.

Så, uansett snø og uansett temperatur - nå er våren i gang!

Det ble ingen fellestrening med Petra i dag, men den vanlige gjengen var samla til trening i et forrykende snøvær. Det snødde nemlig sidelengs!

Noen ganger må en bare prioritere annet enn hundetrening. I heimen var det sen morgen og lang frokost med gjestene. Men litt utpå ettermiddagen var det ut med hundene i drittværet.

Jeg fant faktisk et skogområde jeg ikke har vært i før. Fine stier og til dels skogsvei. Hit skal vi helt klart tilbake utover våren. Skogen var faktisk litt åpen også. I det hele tatt et suverent treningsområde - i gangavstand fra heimen.

Etter turen på ca 1,5 time fikk Carmen være hjemme mens jeg tok en tur ut med Petra i nabolaget. Temaet var fot-trening. Dere vet, sånn kjedelig, bare ”dasse rundt” sakte og med lugn sinnsstemning. Prøve å få til at hunden bare ”finns” ved min venstre side.

Da Petra var helt liten var denne type trening en av de tingene jeg hadde bestemt meg for å drive mye med. Men, så viste det seg at det rett og slett var umulig med den lille Petra-hunden. Hvorfor? Jo, fordi hun ble så vanvittig stressa av å måtte gå pent ved siden av meg. Det så ut som den lille valpen holdt på å eksplodere. Hun pesa, hoppa og spratt og var fryktelig utilpass med situasjonen.

Nå var det jo ikke sånn at jeg gav meg etter ett forsøk heller, jeg prøvde om igjen og om igjen. Uten å ha løpt løs i forkant. Etter å ha løpt løs i forkant. Diverse varianter. Men, jeg fikk det bare ikke til.

Petra lærte seg kjapt å bli lugn og fin så lenge jeg var i ro. Og den kompetansen har hun beholdt. Jeg ser når vi er på fellestrening at Petra ofte er den hunden som kjappest finner roen ved sekken. Hun krøller seg gjerne sammen og omtrent sovner, mens andre hunder kan være mye mer urolig.

Vi trente jo masse ro. Vet ikke HVOR mange timer vi tilbrakte i skogen. Jeg med en bok eller et blad og Petra skulle bare legge seg ned og slappe av. Så, det er hun trent på og god på.

Problemet oppsto så fort jeg satte meg i bevegelse. Hun kunne sitte helt lugnt ved siden av meg, men så fort jeg tok et halvt skritt forover, så ble hun umiddelbart veldig stressa og ville bare kaste seg fram.

Til slutt kapitulerte jeg på den type trening. Har også hatt perioder hvor jeg har måttet unngå ordet ”fot”, for så fort jeg sa det, begynte hun å stresse. Jeg måtte bare gå i vei og satse på at hun fulgte med.

Men, nå er det jo sånn at lille intense hunden begynner å lande. Hun blir ikke lenger helt gal av å måtte gå i bånd. Hun har i større grad enn tidligere funnet roen.

Så, med mottoet Bedre sent enn aldri, er vi nå klare til å sette i gang med denne ”kjedelige” fot-treningen.

Planen nå framover er å få til mange økter i løpet av en uka hvor vi bare går lugnt omkring, bare Petra og meg. Og vi starta altså i dag.

Helt avslappa var hun ikke. Om hun ikke direkte pesa, så begynte hun i hvert fall å puste litt raskere. Men, jeg tenker at denne nøtta skal vi knekke. Hun skal finne ut at det tryggeste og mest behagelige stedet som finnes er å bare gå lugn ved min venstre side. Det er rett og slett ingenting å stresse med, for det er ingen andre krav knytta til det enn bare å bevege seg pent i samme retning som jeg går.

28.02 Syden-tur

Det siste bildet tatt av Rønnaug.

Det er jammen bra at barmark bare er en knapp time unna, så går det an å få til ordentlige jakttreninger ved å flytte litt på seg,

Før elite-treningen hadde et par av oss en times tid på jordet med ungdommene, - Petra og en annen ung hund. Temaet var fot, rett og slett. En medhjelper fyrte av noen skudd uten at det skjedde noe mer, og vi gikk bare fot og fot.

På treningen i dag hadde vi med oss noen klimaflyktninger og var i utgangspunktet en stor gjeng. Men, med en høyløpsk tispe med på trening, delte vi oss i hannhund-gruppe og tispe-gruppe. Fire tisper som fikk en finfin trening med linjer i vanskelig terreng.

Vi var på et kubeite, med bratte kneiker og skråninger. Og hundene måtte forsere gjerder og løpe opp og ned ad bakker. Ett sted var det spesielt vanskelig, så ta tok vi tak i det og gikk hele linja ut, for så å øke avstand.

Avslutta med markeringer i det samme vanskelige terrenget. Var veldig fornøyde både med hundene og med oss selv!

Men sånn som det blåste! Blir ganske ør i hodet av noen timer i sånn vind. Desto hyggeligere var det da å komme inn i varmen til treningskompisen som bød på nystekte vafler. Life is good!

Dagen fortsatte med gjester til middag og overnatting. Med andre ord en perfekt helg!

27.02 Ost, vin og hunder

Hva er vel bedre enn å kunne ha besøk av hunde-venninner?! Folk med samme galskapen som meg selv.

Etter tur med hudene fikk vi altså besøk av et par damer med sine tre retrievere. Menyen for kvelden var ost og vin. Og ikke hvilken som helst vin, heller. Endelig har det norske polet også innført Lab reserva i sitt sortiment.

Ellers lurer vi altså litt på om Golden retrieveren som var med på besøk egentlig er en slags reserve-labrador. Hun har jo labrador-venninner hun er mye sammen med og tror kanskje hun ER en labrador!?

Som vanlig når jeg får besøk av hunder er det litt styr og kommers med det samme. Men, ganske snart lå alle de fire hundene strødd rundt og sov.